Anonym bruker Skrevet 22. april 2016 #1 Skrevet 22. april 2016 Jeg går på aap nå og har gjort det siden november. Altså vært sykemeldt et år før det. Og jeg blir jo ikke bedre! Jeg er helt utkjørt. Så ufattelig trøtt. Jeg sover en normal natts søvn, men det føles som jeg er i underskudd hele tiden. Det svir i øynene og jeg går rundt i svime minst halve dagen. Orker ikke gjøre noe utover det ordinære som jeg må med barn. Jeg blir så frustrert, at det ikke blir bedre! Jeg kan jo ikke begynne å jobbe igjen når det er som dette?! 😣😴 Anonymous poster hash: fa763...e4e
Anonym bruker Skrevet 22. april 2016 #2 Skrevet 22. april 2016 Hva sier blodprøvene da, EKG, bt/p, o2 metning, eller finner de ingen årsak? Du bør begynne å trene. Når du ikke har overskudd så føles det kanskje helt uaktuelt men det er da det er viktigst Anonymous poster hash: b3877...6e4
Anonym bruker Skrevet 22. april 2016 #3 Skrevet 22. april 2016 Jeg også. Det har vart i snart to år(trolig mye lenger, men det var første gang jeg ble sykemeldt for dette), og det blitt ikke bedre. Jeg er helt knust hver dag. Legen finner ikke noe, så nå tar det psykiske tak i. Men det er ikke så mye å finne der heller, enn så lenge. Jeg skjønner ikke at jeg holder ut. Anonymous poster hash: 194b0...7af
Anonym bruker Skrevet 22. april 2016 #4 Skrevet 22. april 2016 Er stoffskiftet, B-12 og vitamin D testet? Lavt stoffskifte og eller mangler på disse vitaminene gir tretthets/utmattelsessymptomer. Lite jern også, forresten. Anonymous poster hash: e4527...ce1
Anonym bruker Skrevet 22. april 2016 #5 Skrevet 22. april 2016 Jeg er i samme situasjon, nærmer meg tre år uten jobb, jobbet redusert et par år før det også. Har vært i utredning i nesten tre år også. De fant en ting som avvek på blodprøvene, men ikke årsaken - selv om det forklarte alle symptomene. Gikk nylig privat, sendte prøver til utlandet og fikk påvist en kronisk infeksjon. En kronisk infeksjon som kan gi slike andre blodprøvesvar som helsevesenet har påvist, men nekter å utrede videre. Siden vanlige helsevesenet ikke anerkjenner det, så har jeg begynt behandling privat, men er forberedt på at jeg muligens må til utlandet for å få lang nok behandling. Helt håpløst å gå i årevis uten at det blir tatt nok tak i. Har gått på kontroll hvert halvår nå, og siden de ikke vet hva som feiler meg, men vet det de har funnet kan gi alvorlig sykdom etterhvert, så ser de bare tiden an. Er på tredje halvår med å se det an... I tillegg er det som en over sier, når man går med så dårlig funksjon så vil det etterhvert også påvirke psyken, da vil de "glemme" alt det fysiske de tross alt vet, for det er jo så mye enklere å skylde på at det bare er psykisk. Og det gjør de selv om de de tross alt vet er velkjent for å gi psykiske problemer. Jeg har heldigvis sluppet lett unna den biten, men må kjempe hele tiden for at de ikke skal slutte å vurdere hva som faktisk feiler meg. Jeg er selv helseutdannet og blir rett og slett skremt av den manglende faglige nysgjerrigheten, manglende vilje til å oppdatere seg, ønsket om å tviholde på retningslinjer for utredninger ang. spesifikt problem.. retningslinjer som var utdatert ved årtusenskiftet. Og selv om de har patologiske blodprøver så er det altså så mye enklere å bare si at det er psykisk, selv om psykisk sykdom ikke gir slike fysiske prøver, men det motsatte skjer. Hva jeg har lært - når man ikke lenger kommer noen vei i helsevesenet, les deg opp selv på det du ev. vet skiller seg ut på blodprøver, krev videre utredning, ikke gi opp!!! Og om du har mulighet til det, gå privat. Men viktig å undersøke godt på forhånd hvem man går til privat, for det er ikke alle som er like seriøse, eller kan nok. En ting til - stol aldri på en lege som sier "alle prøver er fine" når du selv vet du er syk. Som regel betyr "alle prøver er fine" bare "alle prøvene vi har tatt er fine, de vi ikke har tatt vet vi ikke noe om".... Anonymous poster hash: 935d2...c2e
Anonym bruker Skrevet 22. april 2016 #6 Skrevet 22. april 2016 Jeg får høre "alle prøver er fine", sånn omtrent hvertfall. Jeg har B12-mangel og tar sprøyter hver 3.måned. Det har jeg gjort i sikkert ti år. D-vit var lavt ved sjekk, men ikke lavere enn at jeg bare fikk beskjed om å ta tran. Ellers er det vel bare konstatert at det er psykisk. Anonymous poster hash: fa763...e4e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå