Er det jeg som har unormal samvittighet?

[Anonym bruker]

Majoriteten av folk jeg kjenner syns f.eks det er uproblematisk å ha et forhold til noen som er er i et forhold og har barn. Jeg kunne ikke vurdert det en gang og hadde skammet meg om jeg falt så hardt at jeg ikke klarte å motstå. Forholdet er selvsagt den som er i det sitt ansvar, men jeg kunne ikke levd upåvirket av at noen ble skilt og barn mister kjernefamilien på grunn av meg. 

 

Om noen ber meg om noe syns jeg det er grusomt å si nei og setter himmel og jord i bevegelse for å kunne stille opp. 

 

Jeg klarer ikke å ha et distansert forhold til hvordan ting jeg gjør og ikke gjør påvirker andre. Jeg er ikke moralistisk heller, så det er ikke det som er årsaken. 

 

Er det jeg som burde øve på distansering?

Anonymous poster hash: 601a4...036

[Gjest Antarctica]

Merkelig majoritet du omgir deg med.

[soleia]

Du er ikkje unormal,  men dei du omgir deg med kan godt skjerpe seg!

Du kan gjerne bli flinkare til å sette grenser for deg sjølv, og av og til kunne seie Nei, slik at du ikkje vert utsliten.  Men ellers har du sunt og godt utvikla samvit.

[Anonym bruker]

Noen mennesker har mer samvittighet enn andre. Jeg har veldig vondt for å si nei, får dårlig samvittighet, tankene kverner rundt ting i lang tid etc. Jobber hardt med å lære meg å sette grenser for meg selv og tørre og si nei. Jo mer jeg gjør det jo bedre føles det.

Anonymous poster hash: 030e2...78c

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke unormal, folk er bare forskjellige. Jeg og familien min og de fleste andre jeg kjenner er akkurat som deg.

 

Det som jeg ofte ser her på forumet om at alle bare er ansvarlige for seg selv og ingen skal forvente noe av noen, det kjenner jeg ikke igjen fra min virkelighet og har konkludert med at vi nok lever i helt forskjellige verdener. Kanskje det er i storbyene det er sånn, kanskje i en annen landsdel, eller i spesifikke familier/miljøer, hva vet jeg. Jeg trives i alle fall godt med at vi har det sånn som vi har det.

Anonymous poster hash: d0f76...a25

[Anonym bruker]

Jeg er som deg. Det er jo fint å stille opp, men jeg tenker noen ganger jeg burde lære meg distansere meg mer. Jeg har møtt veggen ganske nylig på jobb fordi alt ga meg dårlig samvittighet og "kun det beste er godt nok".

 

Når det gjelder å ha et forhold til en opptatt mann tror jeg de aller fleste jeg kjenner hadde hatt store problemer med det.

 

Anonymous poster hash: e8adc...0c1