Ville dere ha ansatt meg i bhg?

[Anonym bruker]

Jeg er ganske rar.. Sier mye rart i sosiale settinger (kaffepause på foreldremøter, på fotballbanen ol), er ganske nervøs sammen med andre voksne. Men med barn er jeg (etter å ha fått tilbakemeldinger fra mange forskjellige) er jeg kjempeflink. Er ikke nervøs, sier aldri noe rart, lager gode, pedagogiske opplegg og tilrettelegger for hvert enkelt barns behov ol. Nå går vikariatet mitt ut, og jeg vil søke i en lokal barnehage, men her kjenner jo alle meg.. Så, ville dere ha ansatt en rar person? 😳

 

Anonymous poster hash: 68823...091

[Anonym bruker]

Spørs vel hvor rar du er? Er du mer i asperger-gaten ville jeg vært skeptisk. Det kommer vel an på hvorvidt du takler foreldrebiten i arbeidet.

 

Anonymous poster hash: 7d7d1...9e3

[Anonym bruker]

Du har mye kontakt også med foreldre og andre annsatte så vil egentlig ikke tro du ville klart deg på egenhånd. Dette er kun basert på det du skriver.

Anonymous poster hash: 44c68...4a9

[Anonym bruker]

Foreldremøter og annen foreldrekontakt går bra! Der er jeg såpass trygg på meg selv at jeg ikke blir nervøs!

 

Anonymous poster hash: 68823...091

[Anonym bruker]

Foreldremøter og annen foreldrekontakt går bra! Der er jeg såpass trygg på meg selv at jeg ikke blir nervøs!

 

Anonymous poster hash: 68823...091

 

Vil tro du får en god attest/referanse fra leder i bhg. du har hatt vikariat i nå? I så fall bør det jo ikke være noe problem.

 

Kommer du på intervju i ny bhg. så ta med deg sikkerheten du har faglig til intervjuet, tenk at intervjuerne er kollega fra tidligere bhg., da blir du kanskje tryggere.

 

Skriv en god søknad.

 

Jeg vet om noen leger som er virkelig pussige privat, men som har godt rykte fra både kolleger og pasienter - så "rar" kommer i alle grupper

 

Se om du kan jobbe med selvbildet ditt også, da blir du mindre usikker blant andre. Og kanskje er du ikke så rar som du selv tror Jeg følte meg som deg tidligere i en del sosiale settinger. Hadde ikke sosial angst, men var veldig usikker på meg selv, fokuserte veldig på å ikke si/gjøre noe dumt, og da endte det med at jeg enten ikke sa noe, eller at jeg var veldig forsiktig i det jeg sa. Men uansett hvor fornuftig det jeg da sa var, så følte jeg selv at jeg hadde sagt noe helt idiotisk. Da ble jeg enda mer selvbevisst, og følte meg enda mer klumsete sosialt.

Jeg har jobbet med selvbildet mitt i mange år, og nå har jeg ingen problemer med å være sosial.

 

Så stol på deg selv og hva du kan! Lykke til

 

Anonymous poster hash: 7b580...1b8