Noen unger er bare slitsomme å ha på besøk...

[Anonym bruker]

Jenta mi har ei venninne på besøk i dag. De er 5,5 år.

Det er konstant mas på et eller annet. For eks, jeg vil ha godteri, jeg vil ha polarbrød, jeg vil ha is, jeg vil ha med boller ut å leke med i søla, jeg vil ha tyggis. Når jeg sier vi ikke har tyggis for eks, så får jeg til svar, hva kan jeg få da?

Er kun dette ene barnet som er slik. Må si jeg synd det er slitsomt.

Dagens syt...

 

Anonymous poster hash: ae029...f51

[Anonym bruker]

Hadde vel sagt at jo mer du maser jo mindre er muligheten for å få noe.

Hadde hun ikke gitt seg hadde jeg vel blitt enda strengere. Sagt at vil hun leke hos oss får hun lære seg å ikke mase.

Du gjør barnet en tjeneste ved å lære henne dette. Ingen liker slike unger.

Her i huset har vi nulltoleranse for mas og gnål om søtsaker. Noe av det verste jeg vet.

 

Anonymous poster hash: 8e39b...cc3

[Anonym bruker]

Huff.. Hørtes slitsomt ut

 

Anonymous poster hash: 1ae0c...063

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener. Mitt barn har etpar slike venner også. Enten kommer de og spør selv, eller så ber de barnet mitt om å spørre. Skjønner jo at det ikke er noe han har funnet på selv når han plutselig kommer og spør om de kan få potetgull på en vanlig onsdag (vi har nesten aldri potetgull i helgene, og aldri på hverdager). 

 

Jeg pleier å spørre om de er sultne når de kommer. Er de det, får de en brødskive. Jeg gjør klart at det er det eneste de kan få.

Anonymous poster hash: 2a85b...c4b

[Anonym bruker]

Ja, de er slitsome, men jeg har et problem som sånn sett er verre. De masete ungene kan man irettesette og gi beskjed til når det blir nok mas. Her har ene sønnen min en venn som har et vanvittig volum på stemmen sin. Han roper ikke eller noe, bare snakker helt vanvittig høyt med sin vanlige innestemme. Jeg kan sitte i kjellerstuen i 1. etasje med døren lukket og denne kameraten på rommet til guttungen i 3. etasje, og likevel hører jeg alt han sier. Jeg har aldri opplevd et slik stemmevolum på noen barn før. Det er kjempeslitsomt og jeg er alltid sliten i hodet etter at han har vært her

Anonymous poster hash: 10e1c...248

[Anonym bruker]

Ja, de er slitsome, men jeg har et problem som sånn sett er verre. De masete ungene kan man irettesette og gi beskjed til når det blir nok mas. Her har ene sønnen min en venn som har et vanvittig volum på stemmen sin. Han roper ikke eller noe, bare snakker helt vanvittig høyt med sin vanlige innestemme. Jeg kan sitte i kjellerstuen i 1. etasje med døren lukket og denne kameraten på rommet til guttungen i 3. etasje, og likevel hører jeg alt han sier. Jeg har aldri opplevd et slik stemmevolum på noen barn før. Det er kjempeslitsomt og jeg er alltid sliten i hodet etter at han har vært her Anonymous poster hash: 10e1c...248

to sånne kamerater har min sønn også. Utrolig slitsomt. Orker nesten ikke at de spiser middag her for da går skravlingen i ett ,å i et ekstremt høyt lydnivå. Alle andre mammaer kommentere også disse to guttene som veldig slitsomme å ha på besøk. Å i tillegg finnes de ikke sjenerte. Så de setter seg gjerne sammen med oss voksne eller oppholder seg rundt oss hele tiden. Mens sønnen vår gjerne vil finne på noe annet enn å henge med foreldre sine :/

 

Anonymous poster hash: 1ae0c...063

[Anonym bruker]

to sånne kamerater har min sønn også. Utrolig slitsomt. Orker nesten ikke at de spiser middag her for da går skravlingen i ett ,å i et ekstremt høyt lydnivå. Alle andre mammaer kommentere også disse to guttene som veldig slitsomme å ha på besøk. Å i tillegg finnes de ikke sjenerte. Så de setter seg gjerne sammen med oss voksne eller oppholder seg rundt oss hele tiden. Mens sønnen vår gjerne vil finne på noe annet enn å henge med foreldre sine :/

 

Anonymous poster hash: 1ae0c...063

 

Ja, middager er helt forferdelig! Han snakker hele tiden, spiser knapt. Jeg har en krevende jobb og liker å roe ned litt ved middagsbordet og prate litt rolig med ungene om hva de har gjort på osv, men det er helt umulig med denne vennen på søk. Og han er jo egentlig både veldig hyggelig og grei, det er ikke hans feil at han snakker så høyt, men slitsomt er det! Nå bor barna i gangavstand fra hverandre, så jeg har prøvd å ymte frampå at de ikke trenger å være med hverandre hjem rett fra SFO, men kan gå til hverandre etter middag, men foreldrene er ikke helt lydhøre her *sukk*

 

Anonymous poster hash: 10e1c...248

[Anonym bruker]

 

Ja, middager er helt forferdelig! Han snakker hele tiden, spiser knapt. Jeg har en krevende jobb og liker å roe ned litt ved middagsbordet og prate litt rolig med ungene om hva de har gjort på osv, men det er helt umulig med denne vennen på søk. Og han er jo egentlig både veldig hyggelig og grei, det er ikke hans feil at han snakker så høyt, men slitsomt er det! Nå bor barna i gangavstand fra hverandre, så jeg har prøvd å ymte frampå at de ikke trenger å være med hverandre hjem rett fra SFO, men kan gå til hverandre etter middag, men foreldrene er ikke helt lydhøre her *sukk*

 

Anonymous poster hash: 10e1c...248

 

Men hvis han bor i gangavstand og det ikke er avtalt besøk, så kan du jo sende han hjem før dere skal spise og si at sønnen din kommer bort etter han har spist

 

Anonymous poster hash: 404f5...0fa

[Anonym bruker]

Jeg hadde lurt på om han hadde hørselsproblemer... kanskje han må prate høyt for å høre seg selv?

 

Anonymous poster hash: 9803d...05a