Hvordan kan jeg hjelpe samboeren min?! (langt)

[Anonym bruker]

Vi er et par i 20-åra. Vi har en sønn på 7,5 mnd som starter i barnehagen siden vi begge er studenter. Jeg studerer via internett, men må ut i praksis til høsten for å få studiet godkjent og kunne gå videre så jeg kan fullføre bachelor. 

 

Nå har endelig samboeren funnet ut hva han virkelig ønsker å bli. Nå jobber han fulltid, men har meldt seg på elektro linja på NKI nettstudier. Jeg er super stolt av at han endelig har funnet ut hva han vil gjøre resten av livet, og at han har tatt dette skrittet om å starte å studere på si. Han er dessverre ikke den mest konsentrerte personen som finnes, og etter at han droppet ut av universitetet for et par år siden (feil studie, men han ble tvunget av familien) har han vært redd for faile et nytt studie. Han tok det ganske hardt forrige gang, og det hjalp lite at moren hans kjeftet og smalt for at han ikke orket et studie som var tungt og han egentlig aldri ville gå på. 

 

Jeg har nettopp sendt inn min eksamen for i år. Så jeg har frem til starten/midten av juni før jeg kan starte på de to fagene jeg tar til høsten. Nå har han sittet i rundt to uker og startet på oppgaver osv, og sier det er vanskelig. Han er ikke typen til å be om hjelp, men nå har han spurt om jeg kan prøve å hjelpe han. Selvfølgelig vil jeg hjelpe han! Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg kan hjelpe han. Det er elektrofag (de for vg1) han holder på med, og sier at stoffet egentlig er greit å lese, men at pga alle forkortelsene, betegnelsene og formlene så er det vanskelig. Nå har jeg satt meg ned med den ene boka og daget han har startet på. Leser og prøver å lære meg det selv, for å vite hva jeg kan gjøre for å hjelpe han. Jeg skjønner hva han mener, men jeg ønsker ikke å gi opp siden jeg ser at han virkelig har lyst til dette her.

 

Siden jeg går hjemme så har jeg tatt på meg alt av ansvar for sønnen vår på 7,5 mnd og husarbeid, slik at han kan prøve å fokusere på det han selv ønsker. Han har også fått lov til å gå ut mer å være med kompiser, så han slipper å føle at all fritid blir brukt på lekser eller familie, så han får en del mer mindre ansvar. Det ser ut som det hjelper noe på motivasjonen! Men han spør nå om hjelp med selve faget. Der er jeg blank, jeg sa jeg skulle gjøre det beste jeg kunne og her sitter jeg. Bøkene hans foran meg, guttungen sovende i senga og mannen på jobb. Jeg prøver å lære meg det. 

 

Men hvordan kan jeg lære det fortest mulig så jeg kan hjelpe han? Eller finnes det noe jeg kan gjøre for at han skal klare å konsentrere seg bedre og klare å "suge opp" faget?

 

Han liker spørrespill osv, kan det være en ide å lage et eller flere spill om de ulike kapitlene eller fagene og spille det?

 

 

PS! Jeg gjør dette frivillig, og han spør om hjelp. Selv om jeg har nok med barn og studie selv, har jeg ikke noe problem med å gjøre dette. Vi ønsker begge å ha fagbrev eller bachelor før barnet starter på skolen, derfor vi tar "alt på engang". 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Anonym bruker]

Nettstudier er neppe det rette for en med konsentrasjonsvansker. Han trenger et klassemiljø. Dessuten er det ikke slik at det å ha ansvar for barn, er negativt. La han ta sin del av barn og husarbeid. Han kan ikke sitte over ei bok hele døgnet.

 

Anonymous poster hash: dc191...8ae

[pifi med tre nurk]

Jeg tenker at det rett og slett er for mye å be om at du skal lære deg faget for så å lære det videre. Hvis det er behovet hans så må han melde seg på skole hvor han får forelesninger.

 

Det du kan gjøre er å tilrettelegge slik at han får lest ( det gjør du jo allerede) hjelpe han med korrektur og struktur i eventuelle innleveringer og høring til eksamen.

 

Det du bør kreve av han er at han enten endrer studiet til et sted han får forelesninger, eller finner seg en kollokviegruppe, evt Facebook-gruppe for de som studerer samme fag som han slik at han har noen å diskutere med, evt får han undersøke med studieveileder og de har filmer av forelesninger, eller andre hjelpemidler eller tips til konsentrasjonteknikker. Det kan også hjelpe for han å trene en times tid før han evt setter seg ned med bøkene slik at han ikke blir så urolig i kroppen.

[Anonym bruker]

Jeg og en venninne hjalp hennes daværende type gjennom hans studie. Vi stilte krav til ham, han måtte lese så og så mye, han måtte være forberedt på spørsmål, han måtte ha skrevet ned det han ikke forstod osv. Så hadde vi "kollokvier" med ham 1-2 ganger i uken. Det fungerte bra - det han trengte var at noen bare stilte krav til ham og fulgte opp. Det han ikke forstod, det fant vi ut av sammen, men uten at vi alltid trengte å lese alt. Vi hadde tilgang til masse spørsmål til fagstoffet hans (og svar) og det gjorde det enklere.

Men han fikk ikke noe gratis. En gang han ikke hadde lest avslørte vi det, da ga vi klar beskjed om at gjentok det seg så ble det null hjelp. Noe han syntes var helt greit, og det gjentok seg ikke. Han hadde hatt negative erfaringer fra skole til og med videregående, og hadde rett og slett ingen selvtillit når det kom til det å tilegne seg fagstoff.

Etterhvert fikk han mer og mer selvtillit, og greide seg mer selv, det ble mer til at han satt og presenterte fagstoffet for oss. Det å måtte formulere fagstoffet/svar muntlig gjorde at han også greide å formulere seg skriftlig. Han slet lenge med å bare skulle gjøre det skriftlig. Han kom seg gjennom og fikk jobb etterpå. Sener har han steget i gradene og tatt videreutdanning innen faget uten problemer, selv om noen av videreutdanningene han har tatt har vært tyngre faglig sett enn grunnutdanningen var. Han trengte hjelp til å strukturere lesingen sin, og det å bygge opp selvtilliten til å tro nok på seg selv. Jo bedre tro han fikk på seg selv, jo mindre trengte ham meg og min venninne i studiene.

 

Jeg tror du gjør ham en stor bjørnetjeneste om du går for langt inn i dette, Hi. Hjelp ham, støtt ham der du kan. Men det blir feil om du sitter og leser hans fagbøker. Det er han som må lære seg å tilegne seg fagkunnskaper, han som må finne motivasjon til å gjennomføre studiet. Du sier at han virkelig vil dette, samtidig så får jeg et inntrykk av at motivasjonen hans kanskje ikke er på topp. Om det stemmer så tror jeg ikke han kommer til å gjennomføre, da tror jeg han vil legge belastningen over på deg, overlate til deg å forstå slik at du skal forklare ham alt. Det vil aldri fungere hvis du ikke stiller veldig tydelige krav til ham. Få ham til å sette opp en leseplan - som han må følge! Hva skal han kunne, når skal han kunne det. Avtal kollokvier med ham, men forvent at HAN er forberedt. Er det vanskelig med forkortelser, vel, da får han gå til god gammeldags pugging. Om han jobber med det så sitter slike forkortelser også. Men før de sitter er det slitsomt - og det er det jeg får et inntrykk av at din samboer ikke orker. Han orker ikke gjøre den slitsomme delen...?

 

I tillegg - be ham bruke helgen som kommer på å lære seg noen studieteknikker, det vil han kunne ha mye hjelp av!

Se om han kan komme i kontakt med andre som tar samme studium og prøv å få til kollokvier med dem. Bor de langt unna kan de ha kollokvie via Skype.

 

Men HAN må ta ansvar for sitt eget studie. At du skal sitte og lese alt vil ikke få ham i mål hvis ikke han selv tar mer ansvar for pugging og tilegning av forståelse.

 

Synes det er flott at du så gjerne vil hjelpe ham! Bare pass på at du faktisk hjelper ham ved å stille krav til ham, ikke bli soveputen hans!!! Han er heldig som har deg.

Anonymous poster hash: c3470...db7

[Anonym bruker]

Sitter ikke å leser alt for å lære hele faget hans. Men ønsker jo å kunne hjelpe han, vi har ikke råd til at han starter på skolen nå og ikke har han lyst til det heller. Han orker virkelig ikke klasseromsfølelsen, det er også en grunn til at han heller vil ta nettstudie. Han vil selv velge når han skal gjøre ting og ikke føle seg presset til å gjøre det når han absolutt ikke klarer det. Ganske greit tips det med kollokvie med han, men føler det hjelper når jeg kan være med å diskutere litt med han. Det jeg har merket er at han lærer fortest på den måten, det at han får snakke om det litt frem og tilbake. 

 

Fortalte han etter middagen i stad at jeg hadde lest noe i det første kapittelet i den og den boka. Så jeg ville gjerne høre hva han hadde lest/lært, og da kom det regle på regle om de forskjellige tingene. Jeg merker jo at han kan det, og han fikk også frem hva han synes han sliter med. Men jeg tror jeg skal foreslå at han kan sette seg opp en plan på hvor mye han skal ha lest eller skrevet til en viss tid, så kan vi diskutere og snakke sammen om det en annen dag. Si at han for eksempel skal lese og gjøre oppgaver til det kapittelet eller det emnet så kan jeg lese sammendraget / fasiten til oppgavene slik at jeg kan være med å diskutere, rette osv. Syntes det var et veldig godt tips med å sette krav til han, har ikke helt kommet inn på tanken. Men skal si det til han!  

 

Tusen takk! 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Anonym bruker]

 

Jeg og en venninne hjalp hennes daværende type gjennom hans studie. Vi stilte krav til ham, han måtte lese så og så mye, han måtte være forberedt på spørsmål, han måtte ha skrevet ned det han ikke forstod osv. Så hadde vi "kollokvier" med ham 1-2 ganger i uken. Det fungerte bra - det han trengte var at noen bare stilte krav til ham og fulgte opp. Det han ikke forstod, det fant vi ut av sammen, men uten at vi alltid trengte å lese alt. Vi hadde tilgang til masse spørsmål til fagstoffet hans (og svar) og det gjorde det enklere.

Men han fikk ikke noe gratis. En gang han ikke hadde lest avslørte vi det, da ga vi klar beskjed om at gjentok det seg så ble det null hjelp. Noe han syntes var helt greit, og det gjentok seg ikke. Han hadde hatt negative erfaringer fra skole til og med videregående, og hadde rett og slett ingen selvtillit når det kom til det å tilegne seg fagstoff.

Etterhvert fikk han mer og mer selvtillit, og greide seg mer selv, det ble mer til at han satt og presenterte fagstoffet for oss. Det å måtte formulere fagstoffet/svar muntlig gjorde at han også greide å formulere seg skriftlig. Han slet lenge med å bare skulle gjøre det skriftlig. Han kom seg gjennom og fikk jobb etterpå. Sener har han steget i gradene og tatt videreutdanning innen faget uten problemer, selv om noen av videreutdanningene han har tatt har vært tyngre faglig sett enn grunnutdanningen var. Han trengte hjelp til å strukturere lesingen sin, og det å bygge opp selvtilliten til å tro nok på seg selv. Jo bedre tro han fikk på seg selv, jo mindre trengte ham meg og min venninne i studiene.

 

Jeg tror du gjør ham en stor bjørnetjeneste om du går for langt inn i dette, Hi. Hjelp ham, støtt ham der du kan. Men det blir feil om du sitter og leser hans fagbøker. Det er han som må lære seg å tilegne seg fagkunnskaper, han som må finne motivasjon til å gjennomføre studiet. Du sier at han virkelig vil dette, samtidig så får jeg et inntrykk av at motivasjonen hans kanskje ikke er på topp. Om det stemmer så tror jeg ikke han kommer til å gjennomføre, da tror jeg han vil legge belastningen over på deg, overlate til deg å forstå slik at du skal forklare ham alt. Det vil aldri fungere hvis du ikke stiller veldig tydelige krav til ham. Få ham til å sette opp en leseplan - som han må følge! Hva skal han kunne, når skal han kunne det. Avtal kollokvier med ham, men forvent at HAN er forberedt. Er det vanskelig med forkortelser, vel, da får han gå til god gammeldags pugging. Om han jobber med det så sitter slike forkortelser også. Men før de sitter er det slitsomt - og det er det jeg får et inntrykk av at din samboer ikke orker. Han orker ikke gjøre den slitsomme delen...?

 

I tillegg - be ham bruke helgen som kommer på å lære seg noen studieteknikker, det vil han kunne ha mye hjelp av!

Se om han kan komme i kontakt med andre som tar samme studium og prøv å få til kollokvier med dem. Bor de langt unna kan de ha kollokvie via Skype.

 

Men HAN må ta ansvar for sitt eget studie. At du skal sitte og lese alt vil ikke få ham i mål hvis ikke han selv tar mer ansvar for pugging og tilegning av forståelse.

 

Synes det er flott at du så gjerne vil hjelpe ham! Bare pass på at du faktisk hjelper ham ved å stille krav til ham, ikke bli soveputen hans!!! Han er heldig som har deg.

 

Anonymous poster hash: c3470...db7

 

Takk for tipset!

 

Jo da, han orker den vanskelige og harde delen. Sånn jeg tolker det er han rett og slett usikker på å begynne fordi han er redd for å feile igjen. Selvtilliten er ikke akkurat på topp når det kommer til skolegang. Ikke hjalp det at moren hans presset han til et studie og var sur på han i flere uker når han ikke orket mer etter 1 semester heller. Så nå er det nok en blanding av å feile på studiet, ikke være hjelpsom her hjemme (derfor han ikke vil starte på skolen, men tar det ved siden av jobb) osv. Tror egentlig bare han trenger den aha-opplevelsen og kanskje en oppgave godkjent så begynner ting å gå mer av seg selv. Men får så vondt av han nå når han ber om hjelp og virker litt hjelpesløs fordi han ikke skjønner det enda. Men kollokvie skal jeg høre med han om med engang Vil så gjerne støtte så han også kan bli det han ønsker, har funnet en del youtube filmer nå som kan forklare et par av begrepene han sa han slet med da  

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Anonym bruker]

 

Takk for tipset!

 

Jo da, han orker den vanskelige og harde delen. Sånn jeg tolker det er han rett og slett usikker på å begynne fordi han er redd for å feile igjen. Selvtilliten er ikke akkurat på topp når det kommer til skolegang. Ikke hjalp det at moren hans presset han til et studie og var sur på han i flere uker når han ikke orket mer etter 1 semester heller. Så nå er det nok en blanding av å feile på studiet, ikke være hjelpsom her hjemme (derfor han ikke vil starte på skolen, men tar det ved siden av jobb) osv. Tror egentlig bare han trenger den aha-opplevelsen og kanskje en oppgave godkjent så begynner ting å gå mer av seg selv. Men får så vondt av han nå når han ber om hjelp og virker litt hjelpesløs fordi han ikke skjønner det enda. Men kollokvie skal jeg høre med han om med engang Vil så gjerne støtte så han også kan bli det han ønsker, har funnet en del youtube filmer nå som kan forklare et par av begrepene han sa han slet med da

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

 

 

Håper han finner den selvtilliten. Min kompis greide det tilslutt, og han fikk også mer og mer leseglede etterhvert som han forstod at det ikke var noe galt med ham, men at dette var noe han kunne greie.

 

Ønsker han (og deg) lykke til Finn balansen der du vet når du skal stille krav og være strukturert og der du skal støtte ham - og når du skal sparke ham bak

 

Anonymous poster hash: c3470...db7

[Anonym bruker]

 

Håper han finner den selvtilliten. Min kompis greide det tilslutt, og han fikk også mer og mer leseglede etterhvert som han forstod at det ikke var noe galt med ham, men at dette var noe han kunne greie.

 

Ønsker han (og deg) lykke til Finn balansen der du vet når du skal stille krav og være strukturert og der du skal støtte ham - og når du skal sparke ham bak

 

Anonymous poster hash: c3470...db7

 

Hehe, tusen takk! Nå har jeg tatt opp at han ikke kommer til å få hjelp hvis han ikke slutter å tenke på at han har feilet før og at han i første omgang må sette seg ned med de 3 fagene han tar og få en oversikt over når han ønsker å være ferdig med hva og hvilke emner. Så nå sitter han faktisk ved kjøkkenbordet for å få en oversikt Sa at han kunne henge opp formlene som var vanskelig på do så han kunne bytte ut det med mobilen Det var ikke så poppis, men tror faktisk han vurderer det  

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Anonym bruker]

 

Hehe, tusen takk! Nå har jeg tatt opp at han ikke kommer til å få hjelp hvis han ikke slutter å tenke på at han har feilet før og at han i første omgang må sette seg ned med de 3 fagene han tar og få en oversikt over når han ønsker å være ferdig med hva og hvilke emner. Så nå sitter han faktisk ved kjøkkenbordet for å få en oversikt Sa at han kunne henge opp formlene som var vanskelig på do så han kunne bytte ut det med mobilen Det var ikke så poppis, men tror faktisk han vurderer det

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

 

 

Så bra!

 

Bra han/dere er i gang

 

Jeg hadde en gang dodøra tapetsert med kjemiske formler i et halvt år, det fungerte

 

Anonymous poster hash: c3470...db7

[Anonym bruker]

Takk for alle tips! Det med kollokvie var virkelig smart altså! Samboeren har kommet godt i gang, og har hatt mange aha-opplevelser på veien. Jeg er super stolt av han. Nå har han også fått tilbake troen på seg selv ser det ut til. Ikke rart det når han fikk 5 (!!!!!) på første innlevering Så stolt, tusen takk alle sammen!

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Anonym bruker]

Han bør i tillegg prøve Eye-Q. Store doser i 12 uker, så fast på mindre doser hvis han har effekt av det.

Jeg prøver det på min ukonsentrerte sønn nå., etter råd her inne fra, så jeg er veldig spent på om det hjelper.

Anonymous poster hash: 758c1...df3

[Gjest Antarctica]

Herregud. What a big baby. Du gjør husarbeid så det ikke skal bli masete for ham, du passer barnet så han skal kunne konsentrere seg, du tilrettelegger for at han går ut med kompiser så han skal kunne føle at han har fritid, og nå leser du jammen leksene for ham og prøver å undervise ham, så han skal slippe å lese selv.

 

Lykke til med de 50 årene fram til gullbryllupet. Det blir i alle fall ikke mye fritid på deg selv...

[Anonym bruker]

Herregud. What a big baby. Du gjør husarbeid så det ikke skal bli masete for ham, du passer barnet så han skal kunne konsentrere seg, du tilrettelegger for at han går ut med kompiser så han skal kunne føle at han har fritid, og nå leser du jammen leksene for ham og prøver å undervise ham, så han skal slippe å lese selv.

 

Lykke til med de 50 årene fram til gullbryllupet. Det blir i alle fall ikke mye fritid på deg selv...

Nei vet du hva! Jeg synes mer synd på mannen din som får så lite støtte av deg!

 

Visste du at når man blir sammen med noen så er det noe som heter å hjelpe hverandre? Bare fordi samboeren min faktisk trenger hjelp med skoleting har ikke noe med at han er en "big baby". Det betyr at han faktisk stoler på meg nok til å fortelle at han sliter med noe og ønsker hjelp. Ja, jeg har 90% ansvar med sønnen vår og husarbeid, men det går jo helt fint når jeg er hjemmeværende frem til barnehagestart i høst. Jeg underviser ham ikke og jeg leser ikke leksene hans, jeg ser over hvis han ønsker det siden han selv føler han er for gjentagende med ordforrådet sitt, men that´s it. Som du kanskje leser over så fikk jeg tips om å ha kollokviesamtaler med han for at jeg kan hjelpe han, men at han tar lesingen og heller får lufte tanker og ideer. Det gjør vi. Jeg kan fint lese en side i boka hans hvis han ikke forstår helheten i noe for å se om jeg kan skjønne det. 

 

Jeg ønsker faktisk å hjelpe han jeg bor sammen med, og han jeg elsker. At du skal komme og si sånn kan du bare drite i. For det viser mer hvor lite villig du hadde vært til å hjelpe din egen mann til å nå sine mål.

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Anonym bruker]

Herregud. What a big baby. Du gjør husarbeid så det ikke skal bli masete for ham, du passer barnet så han skal kunne konsentrere seg, du tilrettelegger for at han går ut med kompiser så han skal kunne føle at han har fritid, og nå leser du jammen leksene for ham og prøver å undervise ham, så han skal slippe å lese selv.

 

Lykke til med de 50 årene fram til gullbryllupet. Det blir i alle fall ikke mye fritid på deg selv...

 

Jeg som skrev om kompisen min over som slet med det samme som His mann. Det var grunner til at min kompis hadde null selvtillit når det kom til skolegang og som gjorde at han fikk de sperrene han hadde. Med den hjelpen jeg og min venninne ga ham så fant han igjen selvtilliten sin, han fant igjen læreglede. Han ble langt mer ansvarsfull fordi vi krevde at han selv tok ansvar selv om vi hjalp ham med struktur og noe faglig. Selv om vi hjalp ham mye faglig, spesielt i begynnelsen, så var den viktigste jobben vi gjorde å jobbe med hans selvbilde/selvtillit, vise ham at han hadde i seg det vi alltid hadde sett i ham. Og vet du, han er en mann med stor M i dag. Han har nå vært gift i mange år og har barn, han har alltid tatt sin del av ansvar for både barn og hjem (første utdannelsen tok han før han traff kona og fikk barn), han fikk sin drømmejobb, noe som gjorde at han ble enda tryggere på seg selv. Han er stødigheten selv, den du alltid vet du kan stole på. Han stiger stadig i gradene i sitt arbeid og har videreutdannet seg flere ganger innen yrket.

 

Jeg er forsåvidt enig i at det høres voldsomt ut at Hi gjør så mye hjemme, men som hun har forklart så er det frem til høsten. Det kan selvfølgelig bli en utfordring for henne å få ham til å bidra mye mer når hun nå har gjort så mye, men det får vi håpe går bra. Om det viser seg at mannen forventer samme ansvarsløse tilværelse i hjemmet og familien for all fremtid, da kan vi heller snakke om "big baby" eller kanskje heller egoist.

Det viktigste er at hun har greid å hjelpe mannen til å selv ta tak i studiene sine, og at han ser at han kan greie dette selv. Om mannen gjennomfører dette og får en jobb han trives med så vil den jobben Hi har gjort nå lønne seg resten av livene deres. Fungerer det ikke så er det i hvert fall ikke fordi Hi har støttet ham.

 

Det er forskjell på å konstant sy puter under ermene på noen og det å hjelpe noen over en kneik en periode. Det er utrolig hvordan noen kan vokse med riktig hjelp på veien

 

Så ikke vær så rask for å dømme His mann når han nå viser en helt annen tilnærming og selvtillit med studiene enn han hadde før Hi opprettet denne tråden. Når han tar det så raskt, da har jeg troen på mannen hennes.

Jeg vil tro Hi vil kreve mer av mannen på hjemmebane når han har fått struktur på studiene sine.

 

Hi - flott at det fungerer og at han nå er så godt i gang!

 

Anonymous poster hash: c3470...db7

[Luksusdyret]

Herregud. What a big baby. Du gjør husarbeid så det ikke skal bli masete for ham, du passer barnet så han skal kunne konsentrere seg, du tilrettelegger for at han går ut med kompiser så han skal kunne føle at han har fritid, og nå leser du jammen leksene for ham og prøver å undervise ham, så han skal slippe å lese selv.

 

Lykke til med de 50 årene fram til gullbryllupet. Det blir i alle fall ikke mye fritid på deg selv...

 

Signerer Pashla på det sterkeste. HI er i realiteten alenemor, mens han lever som fri og frank og har det gøy. Han slipper å gjøre leksene sine selv og vil ha gratis privatlærer i form av dama. Hvorfor ofre seg selv så fullstendig for en mann som gir faen?

 

Ja, jeg blir sikkert kalt mannehater nå igjen, men det er ikke holdbart det HI holder på med. Hun blir utbrent før hun fyller 40, mens mannen er frisk som en fisk, uthvilt og glad.

[Luksusdyret]

 

Jeg som skrev om kompisen min over som slet med det samme som His mann. Det var grunner til at min kompis hadde null selvtillit når det kom til skolegang og som gjorde at han fikk de sperrene han hadde. Med den hjelpen jeg og min venninne ga ham så fant han igjen selvtilliten sin, han fant igjen læreglede. Han ble langt mer ansvarsfull fordi vi krevde at han selv tok ansvar selv om vi hjalp ham med struktur og noe faglig. Selv om vi hjalp ham mye faglig, spesielt i begynnelsen, så var den viktigste jobben vi gjorde å jobbe med hans selvbilde/selvtillit, vise ham at han hadde i seg det vi alltid hadde sett i ham. Og vet du, han er en mann med stor M i dag. Han har nå vært gift i mange år og har barn, han har alltid tatt sin del av ansvar for både barn og hjem (første utdannelsen tok han før han traff kona og fikk barn), han fikk sin drømmejobb, noe som gjorde at han ble enda tryggere på seg selv. Han er stødigheten selv, den du alltid vet du kan stole på. Han stiger stadig i gradene i sitt arbeid og har videreutdannet seg flere ganger innen yrket.

 

Jeg er forsåvidt enig i at det høres voldsomt ut at Hi gjør så mye hjemme, men som hun har forklart så er det frem til høsten. Det kan selvfølgelig bli en utfordring for henne å få ham til å bidra mye mer når hun nå har gjort så mye, men det får vi håpe går bra. Om det viser seg at mannen forventer samme ansvarsløse tilværelse i hjemmet og familien for all fremtid, da kan vi heller snakke om "big baby" eller kanskje heller egoist.

Det viktigste er at hun har greid å hjelpe mannen til å selv ta tak i studiene sine, og at han ser at han kan greie dette selv. Om mannen gjennomfører dette og får en jobb han trives med så vil den jobben Hi har gjort nå lønne seg resten av livene deres. Fungerer det ikke så er det i hvert fall ikke fordi Hi har støttet ham.

 

Det er forskjell på å konstant sy puter under ermene på noen og det å hjelpe noen over en kneik en periode. Det er utrolig hvordan noen kan vokse med riktig hjelp på veien

 

Så ikke vær så rask for å dømme His mann når han nå viser en helt annen tilnærming og selvtillit med studiene enn han hadde før Hi opprettet denne tråden. Når han tar det så raskt, da har jeg troen på mannen hennes.

Jeg vil tro Hi vil kreve mer av mannen på hjemmebane når han har fått struktur på studiene sine.

 

Hi - flott at det fungerer og at han nå er så godt i gang!

 

Anonymous poster hash: c3470...db7

 

 

 

Man trenger ikke å gå ut og feste som en fjortis titt og ofte for å ta grep om studiene. Mannen til HI er ikke russ. Selv om han jobber og studerer, så bør han jo tilbringe fritid med kone og barn, kompisene må nok komme sist på prioriteringslista. Per dags dato har HI et ekstra barn i huset.

 

I tillegg er det forsket på og funnet ut at menn som ikke får ha noe ansvar, der kjerringa styrer og tilrettelegger alt, mister respekten for sin kjære etter hvert. Den nye dama får en helt annen mann i hus, en mann som har blitt opplært av eksen og tar ansvar, mens eksen sitter igjen med null.

Endret 28. april 2016 av MrsRiddick

[Anonym bruker]

Hallo, folkens!

 

Hvem har sagt at han drar ut å drikker eller drar ut som en russ? Jeg fortalte at han noen ganger drar ut med kompiser. Ja, et er kanskje 2-3 ganger i måneden. Jeg er langt ifra en alenemor her. Jeg har tatt på meg dette ansvaret fordi jeg vil, og jeg vet jeg takler et par måneder meg ekstra jobb for at mannen min skal komme seg på beina. Drar ikke dere selv ut med venner en gang i blant? 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Anonym bruker]

Man trenger ikke å gå ut og feste som en fjortis titt og ofte for å ta grep om studiene. Mannen til HI er ikke russ. Selv om han jobber og studerer, så bør han jo tilbringe fritid med kone og barn, kompisene må nok komme sist på prioriteringslista. Per dags dato har HI et ekstra barn i huset.

 

I tillegg er det forsket på og funnet ut at menn som ikke får ha noe ansvar, der kjerringa styrer og tilrettelegger alt, mister respekten for sin kjære etter hvert. Den nye dama får en helt annen mann i hus, en mann som har blitt opplært av eksen og tar ansvar, mens eksen sitter igjen med null.

Den forskningen der vil jeg gjerne ha link på. Men uansett, så drar han ikke ut så ofte som dere skal ha det til. Kanskje jeg var utydelig i første teksten. Men han er mer hjemme enn ute, men får lov til å dra ut et par ganger i måneden som alle andre voksne menn. Det at jeg gjør 90% av husarbeid er fordi jeg er hjemmeværende. Hva annet er det å finne på? Skal jeg la være å vaske tøy og hus bare fordi det absolutt må være likt? Han får mer ansvar når jeg er ute i praksis og studie selv, men vi trives helt fint med oppgavefordelingen slik den er nå. Tråden ble startet fordi jeg ønsket tips til å hjelpe han, for at jeg skulle slippe å lese hele pensum. Det fikk jeg. Nå har han levert 2 innleveringer uten hjelp allerede og fått karakter 5 på den han har fått tilbake. Jeg er stolt over han. Og skjønner ikke hvordan er det er mulig at folk faktisk skal synes at det som funker for oss er feil. Det at jeg hjelper han synes både jeg og han funker fint. Jeg har ikke noe ekstra barn av den grunn. Vi har sønnen vår på 7,5 mnd. Det er den eneste.

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Anonym bruker]

Støtter pashla ! For at noen skal lære nye ting , må de også være aktive ingen kan lære noe nytt ved å få noen til å lære det for de å gjengi det de lærer . Alle må finne sin egen måte å lære på . En voksen dame , med barn og egne studier , setter seg ikke ned med studiene til en voksen mann for å lære seg det. Du er ikke mamma som skal sørge for at leksene blir gjort . Mannen blir heller ikke god i faget sitt , hva skal han gjør om han ikke forstår fagterminologien ? Ringe deg fra jobb for å spørre hva riktig ledning er ? Nei , her må mannen brette opp ermene å faktisk ta i ett tak selv . Du har latt han gå ut mer for trenger jo fri . Altså , han får alt gratis denne mannen her . Lyser lang vei at dere er unge , dessverre for unge til å ha ansvar for barn / jobb og studier samtidig

 

Anonymous poster hash: 78049...13e

[Anonym bruker]

 

Den forskningen der vil jeg gjerne ha link på. Men uansett, så drar han ikke ut så ofte som dere skal ha det til. Kanskje jeg var utydelig i første teksten. Men han er mer hjemme enn ute, men får lov til å dra ut et par ganger i måneden som alle andre voksne menn. Det at jeg gjør 90% av husarbeid er fordi jeg er hjemmeværende. Hva annet er det å finne på? Skal jeg la være å vaske tøy og hus bare fordi det absolutt må være likt? Han får mer ansvar når jeg er ute i praksis og studie selv, men vi trives helt fint med oppgavefordelingen slik den er nå. Tråden ble startet fordi jeg ønsket tips til å hjelpe han, for at jeg skulle slippe å lese hele pensum. Det fikk jeg. Nå har han levert 2 innleveringer uten hjelp allerede og fått karakter 5 på den han har fått tilbake. Jeg er stolt over han. Og skjønner ikke hvordan er det er mulig at folk faktisk skal synes at det som funker for oss er feil. Det at jeg hjelper han synes både jeg og han funker fint. Jeg har ikke noe ekstra barn av den grunn. Vi har sønnen vår på 7,5 mnd. Det er den eneste.

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

Alle andre voksne menn med familie drar ikke ut 2-3 ganger i måneden skjønner du , fordi de har ansvar hjemme . 2-3 ganger i året er vel mer riktig

 

Anonymous poster hash: 78049...13e

[Anonym bruker]

Støtter pashla ! For at noen skal lære nye ting , må de også være aktive ingen kan lære noe nytt ved å få noen til å lære det for de å gjengi det de lærer . Alle må finne sin egen måte å lære på . En voksen dame , med barn og egne studier , setter seg ikke ned med studiene til en voksen mann for å lære seg det. Du er ikke mamma som skal sørge for at leksene blir gjort . Mannen blir heller ikke god i faget sitt , hva skal han gjør om han ikke forstår fagterminologien ? Ringe deg fra jobb for å spørre hva riktig ledning er ? Nei , her må mannen brette opp ermene å faktisk ta i ett tak selv . Du har latt han gå ut mer for trenger jo fri . Altså , han får alt gratis denne mannen her . Lyser lang vei at dere er unge , dessverre for unge til å ha ansvar for barn / jobb og studier samtidig

 

Anonymous poster hash: 78049...13e

Tror du er bare gammel og gretten fordi vi er unge, klarer oss fint og faktisk har muligheter du bare kunne drømme om når du var så ung. Det at vi er unge har ingen ting med saken å gjøre. Vi klarer oss fint både økonomisk og ansvarsmessig. Og tydelig at øynene til mange av dere ikke fungerer godt lenger, dere leser jo ikke ALT før dere åpner kjeften. Noen som har fått med seg at han IKKE er ute hver helg og drikker. For de som faktisk leser og bryr seg om det jeg skriver så tåler han ikke alkohol uansett, så er mer ut å faktisk ha en kompiskveld. Akkurat som jeg har jentekveld noen ganger. Men ser du igjen at jeg har skrevet at han nå får det til? Fikk du med deg den delen eller kom du bare inn for å rakke ned på meg? Han har allerede sendt inn to innleveringer. 

 

Beklager at du er for gammel til å se at alle kan ha muligheter selv med et barn... 

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Anonym bruker]

 

Den forskningen der vil jeg gjerne ha link på. Men uansett, så drar han ikke ut så ofte som dere skal ha det til. Kanskje jeg var utydelig i første teksten. Men han er mer hjemme enn ute, men får lov til å dra ut et par ganger i måneden som alle andre voksne menn. Det at jeg gjør 90% av husarbeid er fordi jeg er hjemmeværende. Hva annet er det å finne på? Skal jeg la være å vaske tøy og hus bare fordi det absolutt må være likt? Han får mer ansvar når jeg er ute i praksis og studie selv, men vi trives helt fint med oppgavefordelingen slik den er nå. Tråden ble startet fordi jeg ønsket tips til å hjelpe han, for at jeg skulle slippe å lese hele pensum. Det fikk jeg. Nå har han levert 2 innleveringer uten hjelp allerede og fått karakter 5 på den han har fått tilbake. Jeg er stolt over han. Og skjønner ikke hvordan er det er mulig at folk faktisk skal synes at det som funker for oss er feil. Det at jeg hjelper han synes både jeg og han funker fint. Jeg har ikke noe ekstra barn av den grunn. Vi har sønnen vår på 7,5 mnd. Det er den eneste.

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

Dessuten er alt helt uvirkelig her ...

Han får lov å dra ut ... ( du er moren hans )

Hvordan du kan hjelpe uten lese hele pensum. ( vedde på du egentlig hadde tenkt å gjøre det )

Og han fått 2 innleveringer uten hjelp med karakter 5 på ( forsvar for å bevise at han liksom gjør dette selv , da hadde du ikke trengt spørre om

Hjelp hvis dette var tilfelle )

 

Anonymous poster hash: 78049...13e

[Anonym bruker]

Alle andre voksne menn med familie drar ikke ut 2-3 ganger i måneden skjønner du , fordi de har ansvar hjemme . 2-3 ganger i året er vel mer riktig

 

Anonymous poster hash: 78049...13e

Da må du bo på et trist sted. Her i barselgruppa er det normalt at man faktisk har litt tid fra hverandre. Både som en familie og for å få litt privatliv. Enten det er en kveld med en kompis eller om det er joggetur. Skal liksom ikke mannen få lov til å ha venner da? Jeg er ute med barselgruppa mi og får det jeg trenger sosialt der ifra. Herregud

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

[Luksusdyret]

 

Hallo, folkens!

 

Hvem har sagt at han drar ut å drikker eller drar ut som en russ? Jeg fortalte at han noen ganger drar ut med kompiser. Ja, et er kanskje 2-3 ganger i måneden. Jeg er langt ifra en alenemor her. Jeg har tatt på meg dette ansvaret fordi jeg vil, og jeg vet jeg takler et par måneder meg ekstra jobb for at mannen min skal komme seg på beina. Drar ikke dere selv ut med venner en gang i blant? 

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2

 

 

 

Hvor ofte drar du ut da? Hvor mye fritid har du i forhold til din mann? Det er jo det likestillingen handler om, ikke hvem som gjør hva av husarbeid. Og nei, å dra ut og drikke 2-3 ganger i MÅNEDEN for en voksen familiefar er ikke vanlig. Det er noe russ holder på med, men de har verken barn eller samboer så det går ikke utover noen andre enn dem selv.

 

Du er for øvrig ikke hjemmeværende husmor når du har et barn på 7,5 måned. Regner med at du holder på med barnet ca hele dagen, hvorfor skal ikke mannen ta sin del av ansvaret når han kommer hjem fra jobb? Nå skal du enda lære deg hans fag for å hjelpe ham å studere. Å hjelpe noen med lekser er noe man gjør med barn på barneskolen, ikke med voksne mennesker. Du kommer til å slite deg ut, og han kommer ikke til å takke deg for det.

[Anonym bruker]

Dessuten er alt helt uvirkelig her ...

Han får lov å dra ut ... ( du er moren hans )

Hvordan du kan hjelpe uten lese hele pensum. ( vedde på du egentlig hadde tenkt å gjøre det )

Og han fått 2 innleveringer uten hjelp med karakter 5 på ( forsvar for å bevise at han liksom gjør dette selv , da hadde du ikke trengt spørre om

Hjelp hvis dette var tilfelle )

 

Anonymous poster hash: 78049...13e

Å gud så blinde dere er.... Ingen som merket at jeg faktisk fikk tips om kollokvie her... Nei gir meg jeg. Takk for alt, dere kjenner meg jo tydeligvis bedre enn det jeg gjør selv. 

 

Anonymous poster hash: d0937...ef2