Føler meg så dum hos legen

[Anonym bruker]

Prater om ting som je i etterkant tenker ikke var vits i og ta opp. Spørr om hva vitaminer som hun siee jeg kan ta, heter. Bare for sikkerhetsskyld.

Har ptsd så glemmer så fort jeg går ut døra så derfor spørr jeg repeat for å huske.

 

Er de vane eller er jg helt tullerusk??

 

Anonymous poster hash: b28cc...025

[Anonym bruker]

Tror vi alle kan føle oss litt dumme hos legen. Jeg sliter med å si rett ut hva jeg ønsker av legen, og går ofte rundt grøten. Da kommer jeg skuffa ut, for legen har ikke forstått meg, men egentlig så er det jo jeg som er problemet, og jeg kan ikke forvente at legen skal være tankeleser. Jeg var hos legen 3! ganger før jeg klarte å be om å få stikkpiller i stede for tabletter. De to første gangene håpet jeg at legen skulle foreslå stikkpiller ut fra problemet mitt, men det skjedde jo ikke. Når jeg endelig klarte å si det, så var det jo, selvsagt, ikke noe problem å få stikkpiller. 

Anonymous poster hash: 5a0f0...bf1

[Anonym bruker]

Hi, når du sliter med hukommelsen, ta med penn og papir til legen.

 

Jeg har måttet gjøre det. Forbereder meg før jeg har legetime, skriver lister over hva jeg skal ta opp. Jeg lager gjerne en liste som jeg gir legen også hvis det er noe jeg må beskrive mer detaljert, symptomer som er lette å glemme osv. Og så tar jeg selv notater om det er noe jeg må huske etter legebesøket.

 

Jeg hadde det som HI og nr. to før. Var veldig ukomfortabel med å skulle snakke med legen, fikk sjelden gjort ting klart. Men jeg har greid å snu det helt rundt. Det som var stikkordet for meg, det var å ikke bare vite, men virkelig ta innover meg at legen bare kan gjøre jobben sin hvis jeg er direkte, at ingen problemer er flaue å ta opp - legene er jo der også for problemer som føles flaue for oss! Og videre at som regel er det ikke noe man kan fortelle legen som legen ikke har hørt før.

Jeg ser på en lege på samme måte som om jeg kjøper noe annet. Jeg betaler for en tjeneste der, en vare. Går jeg inn i en butikk og sier jeg skal ha en jakke, men ikke noe mer, og ikke tør å si noe mer, da kan jeg ende opp med noe helt annet enn det jeg selv ville ha. Om jeg ber en snekker lage en hylle til meg, men lar være å fortelle målene, hvilke materialer jeg vil ha, hvor den skal skrus opp.... da vil jeg også kunne ende opp med hva som helst..... Eller, i begge tilfellene.... ingenting.

 

Jeg har også begynt å tenke at jeg er klar og tydelig og åpen til legen fordi jeg også har respekt for legen. Jeg kan ikke forvente at legen kan gjøre jobben sin om jeg ikke er tydelig. Og hvis jeg ikke gir legen nok informasjon til å gjøre jobben sin, da er det på et vis respektløst. Om jeg forventer at en lege skal gjøre en god jobb, da er det mitt ansvar å gi legen nok og riktig informasjon uten å holde tilbake.

 

Og i tillegg måtte jeg lære meg å gi litt f... i mine egne følelser av  å virke dum hos legen, føle meg flau. Kropp er naturlig. Helse og sykdom er naturlig. Følelser er naturlig. Men flauhet og skam er bare helt bortkastet, og er veldig lite konstruktivt

Jeg sa tidligere også at hvis man har brukt så mange år av livet sitt på å bli lege, da er man også forberedt på å høre mye forskjellig. Og siden jeg ikke er så veldig spesiell så tviler jeg på at jeg kan fortelle legene noe de blir satt ut av eller ikke har hørt før.

 

Så jeg har snudd helt om. Ikke noe er flaut å ta opp. Og de få gangene jeg kan kjenne en anelse av flauhet likevel, da minner jeg meg selv på at jeg er der for å kjøpe en vare/tjeneste som jeg betaler for. Og at legen selv har valgt sitt yrke og derfor bare får tåle det som kommer av informasjon

Anonymous poster hash: 1c500...629