Hvordan oppfører du deg mot foreldre av vanskelige barn?

[Anonym bruker]

Som har relasjoner til ditt barn. La oss si at barnet til Lisa har adferdsproblemer og har blitt sinna og sagt stygge ting til ditt barn. Hvordan reagerer du? Forteller du det videre? Snakker kun med barnet om dette? Overser Lisa og tenker at barnet ditt ikke skal ha noe med det barnet å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 87bf6...345

[Anonym bruker]

Kommer jo helt an på situasjonen. Ville ikke oversett Lisa. Men jeg ville også snakket med barnet mitt. På dems nivå.

div: jeg hørte hsn/hun sa sånn og sånn til deg. Det var ikke hyggelig. Og om barnet mitt har noen reaksjon, så prater vi om det. Jeg kan forklare at noen har vanskeligere enn andre og forstå grenser osv.

Anonymous poster hash: b69c9...051

[Anonym bruker]

Vi har bare hatt det problemet en gang. Det laste vi ved aldri å invitere eller komme på sammenkomster der barnet var. Foreldrene er greie så i voksenselskaper il inviterer vi dem,men aldri hvis det er aktuelt å ta med barn.

 

Anonymous poster hash: 22726...7d0

[Anonym bruker]

Det kommer an på hva som sies. Forteller det ikke til andre foreldre, og utestenger ikke, men snakker med barnet om hvordan det føltes akkurat da, og sier at det andre barnet kan si ting det ikke mener i blant fordi det blir sint. Jeg har sagt at barnet skal få lov til og bør forlate en situasjon der det ser det behandles dårlig, og søke mot noen som er vennlige mot det isteden.

Anonymous poster hash: 94ccb...28c

[Anonym bruker]

En i klassen til sønnen min har en form for hjerneskade. Han gutten dyttet mitt barn mot en vegg slik at mitt barn fikk hjernerystelse. Jeg tok med sønnen min til legevakten og sønnen min, og hele klassen, vet generelt at han sønnen har en hjerneskade, og er derfor klar over hvorfor han gjør som han gjør, så vi lagde ikke noe bråk av det. Lærerne tok seg av å prate med den gutten og hans foreldre. Foreldrene hans har jeg et fint forhold til når vi møtes på klasseaktiviteter, samme med den gutten. Noen barn er født med utfordringer og man får bare akseptere det. Veldig lite å gjøre med en hjerneskade dessverre.

 

Anonymous poster hash: 76198...3c9

[Anonym bruker]

Og å baksnakke det gjør jeg heller ikke, bortsett fra her inne akkurat nå, men dere vet ikke hvem denne gutten er uansett,mså ser ikke på det som noen form for sladring heller. Sønnen min vet at han gutten er hjerneskadet og at det var derfor han gjorde som han gjorde.mhan gjorde det ikke fordi han var slem

 

Anonymous poster hash: 76198...3c9

[Anonym bruker]

Oppfører meg som en drittsekk selvfølgelig! Spytter etter dem og hytter med nevene når jeg ser dem. De har gjort alt feil med avkommet sitt og er motbydelige mennesker. Pføy! Sånt pakk tar jeg avstand fra!

 

Anonymous poster hash: ad75b...532

[Anonym bruker]

Oppfører meg som en drittsekk selvfølgelig! Spytter etter dem og hytter med nevene når jeg ser dem. De har gjort alt feil med avkommet sitt og er motbydelige mennesker. Pføy! Sånt pakk tar jeg avstand fra!

 

Anonymous poster hash: ad75b...532

Takk, jeg trengte en god latter

 

Anonymous poster hash: 1a7b2...3d8

[Anonym bruker]

Kjenner ikke så mange "vanskelige barn". To av ungene i klassen til sønnen min har tilstander som har gjort det vanskelig for dem, men det har gått seg til. De andre ungene aksepterer at hun ene jenta har lav impulskontroll som resultat av ADHD. De er blitt glade i henne som hun er. Gutten som hadde problemer kom tilflyttende midt i 2.klasse og trengte mye tid på å komme inn i klassen og få venner. Men nå som han har det, trenger han ikke lenger ta kontakt på en negativ måte (dytte, slå osv) som han gjorde før. Sønnen min var mye i skuddlinja der, men nå leker de fint sammen.

 

Syns vel det er verre med "vanskelige" foreldre enn "vanskelige" barn. Og da mener jeg foreldre som tror alle synes at nettopp deres barn er søtest, som vil ha spesialbehandling hvor enn de går og som ikke tar fem øre for å slå ned på andre barns oppførsel mens deres egne slipper unna med alt.

 

Anonymous poster hash: 95156...a6a

[Anonym bruker]

Har et barn her vi bor, som både kan være voldelig, true med å drepe osv. Han har noen diagnoser. Men er ikke på samme alder som mitt barn, så det er jo ekstremt sjelden noe skjer. Men da har jeg pratet med moren, og hun er jo en veldig hyggelig dame, som er klar over sønnens problem. Jeg er selvfølgelig hyggelig og.

 

Sønnen min har og to bestekompiser med ADHD, Og skjer det noe der og, så har jeg veldig god dialog med foreldrene. De er jo klar over problemene barna har. Og stort sett så går alt bare bra, synes jo eldre disse guttene blir, jo mer kontroll får de over seg selv. Og det er to flotte gutter.

Anonymous poster hash: 42bf9...002

[Anonym bruker]

Det kommer litt an på foreldrene. Ene nabojenta her har en skikkelig ufyselig oppførsel, er frekk mot både voksne og barn, gjør det hun kan for å utestenge den svakeste hvis de er flere enn to osv. Foreldrene står bare og ser på og ler... De foreldrene må jeg innrømme at jeg har baksnakket sammen med et par av de andre naboene. Om de faktisk hadde prøvd å oppdra barnet sitt, så hadde jeg ikke gjort det, men forholdt meg til dem på akkurat samme måte som hvilke som helst andre foreldre.

 

Men jeg tar ikke avstand fra jenta eller sier at mitt barn ikke får leke med henne, det er jo ikke hennes skyld. Men jeg gir henne tilsnakk når jeg observerer dårlig oppførsel og snakker med mitt barn når han har hatt en dårlig opplevelse.

Anonymous poster hash: 4ac1f...dc1

[Anonym bruker]

Min sønn hadde en venn på besøk som var totalt ufyselig. Han var direkte slem.

Da mor hentet ham, var jeg ærlig å sa at det var endel problemer og at vi hadde hatt noen episoder.

Han har ikke kommet hjem til oss flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 1e06a...4fe

[Anonym bruker]

Sønnen min har en sånn gutt i klassen. Foreldrene er (etter min mening...) stokk dumme, og lar gutten oppføre seg forferdelig mot andre. De oppdrar han ikke i det hele tatt (enebarn). 

 

Hvordan jeg forholder meg til foreldrene? Holder meg vekk fra dem så langt det går. Om de kommer bort for å snakke, så møter jeg dem blidt og hyggelig. 

Anonymous poster hash: ee22a...972

[Anonym bruker]

Kommer helt ann på det... Unger krangler jo Men det er en i klassen til min ene som stadig er i stry med skole, medelever, lærere osv osv. Han er velkommen hit om han oppfører seg! Vi hiver han ut når han ikke oppfører seg. Og vi har bedt vår gutt holde litt avstand fordi han uforskyldt er blandet opp i ting ved endel anledninger og dessuten endrer adferd selv også. Foreldrene er veldig hyggelig, men de oppdrar etter mitt skjønn ikke sønnen sin dessverre. Og ja, jeg er ærlig på situasjonen om noen spør (foreldrene er klar over det også).

 

I en annen klasse skrives det drapstrusler på lapper, man vet hvem som har gjort det. Skole ønsker å dysse det ned. Jeg forteller det til de som gidder høre på fordi jeg mener et slikt klassemiljø angår alle oss foreldre også og alle bør vite om det og prate med sine barn. Uavhengig av hvem som var synderen denne gang

 

Anonymous poster hash: dc5a9...ed3

[Anonym bruker]

Ene nabojenta her er ganske slitsom, frekk, ringer på 100 ganger selv om jeg har sagt vi spiser middag og barna kommer ut etterpå. Utestenger barn fra leken, bruker utpressing ala hvis du ikke gjør som jeg vil så vil jeg ikke leke med deg etc. Jeg snakker direkte til henne om jeg ser/hører det. Syne ikke det er noe poeng å snakke med moren engang, hun er av typen som forer barnet med godteri og loff hver dag og røyker inne. Så later som ingenting når jeg ser moren, men holder meg helst langt unna. Snakker også en del med mine barn om at alle er forskjellige/har forskjellige regler og selv om dette barnet for eksempel får lov å spise godteri hver dag så får ikke mine det.

Anonymous poster hash: e37a2...cf2