Har du god selvtillit?

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig fått det nå under siste da jeg får en del oppmerksomhet fra menn og får mange tilbakemeldinger på at jeg er en flott person. Veldig hyggelig og veldig godt å endelig være nok i seg selv!

 

Anonymous poster hash: d6cbc...15f

[Anonym bruker]

Ikke nå, her jeg sitter uten fortann. Men til vanlig vil jeg si at selvtilliten er helt ok.

 

Anonymous poster hash: dc4d4...f9e

[Anonym bruker]

Ja, men en elendig selvfølelse.

Anonymous poster hash: f23cd...850

[Anonym bruker]

Både og... Vil ikke si at jeg er høy på pæra liksom... Men jeg har en mann som er flink med komplimenter og oppmerksomhet, og det hjelper jo på. Han får meg til å føle meg spesiell og verdifull, så sånn sett har jeg jo selvtillit.

 

Jeg får også komplimenter av andre i sosiale sammenhenger og opplever ofte at menn flørter med meg, selvom jeg også vet at jeg ikke er verdens vakreste, at jeg er helt gjennomsnittlig i utseendet, og at deg finnes mange kvinner der utenom er penere enn meg.

 

På jobber jeg også veldig og er omringet med kolleger som støtt og stadig forteller meg hvor mye de verdsetter meg og arbeider mitt, og det gir meg jo også selvtillit...

 

Men deg vil alltid være område man er usikker, det man ikke har selvtillit inder hele tatt. Deg handler og være bevisst på sine sterke og svake sider.

 

 

Anonymous poster hash: a03e3...e6c

[Anonym bruker]

Jeg er god nok! Og jeg er pen nok, og sterk nok. Og da jeg bestemte meg for at det jeg er, er godt nok, forsvant underlegen følelsen min. Så nå har jeg god selvtillit og selvfølelse..

 

Anonymous poster hash: e5e6e...9e6

[Anonym bruker]

Nei, skulle ønske jeg kunne klare å bygge den opp særlig nå som jeg begynner å bli litt gamlere....Men nei, føler meg ofte usikker og annerledes/dårligere enn andre.

 

Anonymous poster hash: 8e2f7...abb

[Anonym bruker]

Ja det vil jeg si. Jeg er normalt pen, men føler jeg har lykkes godt både i arbeid og familieliv. Jeg har en høy utdannelse og har følt mye mestring i livet mitt

 

Anonymous poster hash: fe995...b27

[Anonym bruker]

På mange områder ja, på andre nei.

 

Men totalt sett mye mer enn jeg noen gang har hatt:-))

 

Da jeg var yngre (ungdom) trodde jeg aldri at jeg kom til å "bli noe", at jeg var smart og flink nok. Broren min kalte meg det ene og det andre, og sa lite pent om meg. (Vi har er veldig godt forhold altså, var bare skikkelig "bror/søster-kjærlighet")

 

Jeg trodde aldri jeg kom til å tjene noe særlig, at en mann (som også tjente greit) ville ha meg osv.

Men voila; i dag har jeg verdens beste mann, (godt gift altså) 2 friske barn, fast og god jobb som Ped leder i bhg, enebolig med stor tomt, mann som tjener ganske bra, vi er alle 4 friske osv. Kuben aldri tro jeg skulle være så heldig :-)) Krangler aldri og lever et veldig harmonisk liv.

 

Jeg mistet mammaen min siste året på videregående og alt falt sammen. Dro avgårde på folkehøgskole, noe som ble det beste valget i livet mitt :-)) gjennom venninna mi jeg møtte der, møtte jeg mannen min osv osv.

 

Jeg trives også veldig godt i jobben min, får tilbakemelsig på at jeg er veldig flink med barna og de voksne, samt en god leder og god til å planlegge osv. Får ting gjort og har gode ideer. Foreldre har kommet til meg og sier at det jeg og vi andre på avd gjør er veldig bra, vennskap har blitt bedre osv.

 

Dette ble langt, men jeg betyr noe for mange, har ting å si og mene, jeg har venner i kollegaene mine, venner utenom, god familie osv:)

 

 

Anonymous poster hash: 14a53...655

[Anonym bruker]

Ja, kanskje litt for høy. Jeg ønsker ikke å fremstå som høy på pæra, men at jeg er trygg på meg selv synes nok på mange måter. Selvtilliten min kommer nok av foreldre som har vært flinke til å bygge meg opp da jeg var yngre. Jeg tar gjerne en utfordring og liker å lære og oppleve nye ting, dette har skapt mange situasjoner med mestring så vil tro det også har påvirket selvtilliten.

 

Anonymous poster hash: 7a6e5...f2a