Da er diagnosen klar 😢

[Anonym bruker]

Vet ikke om dere husker meg engang, men skriver her likevel.

For ca 1,5 år siden skreiv jeg mye om gutten min på da 4 år. Vi hadde det grusomt tøft på den tiden pga hans raseri utbrudd og voldsbruk. Høysensetive trekk og mye tics. Dette var noen av tinga som vad ett problem. Selv om barnehagen ikke ville ta meg på alvor fikk vi til slutt hjelp. Vi har gått foreldre veiledningskurs cos-p og vi har vært igjennom utredning. Takket være kurset har vi fått en ny gutt i hus, problemene er der ennå, men vi som foreldre har lært å lese barnet bedre og snu situasjonen før det eskalerer for mye.

En stor takk til alle som leste og kom med sine beste råd den gangen.

Nå er diagnosen klar, og selv om vi var så forberedt på det føles det som å få ett slag i ansikte. Min nydelige lille gutt på bare 5 år har tourettes syndrom. 😢

En diagnose de fleste har hørt om og forbinnelse med ekstreme tilfeller.

Nå når min lille gutt skal over på skolen til høsten, nye barn, vokse og en helt ny hverdag, hvordan vil alle rundt han reagere på hans tics og hans måte å være på. Vil det gå bra eller vil han bli ett mobbe offer... jeg klarer ikke slutte å bekymre meg, men må bare håpe på det beste og ha ett positivt fokus.

 

Anonymous poster hash: 9ba9c...083

[<3 skatten min<3]

Har ikke noe erfaring med det, ville bare sende deg en klem og ønske dere lykke til videre 😘

[Anonym bruker]

Har ikke noe erfaring med det, ville bare sende deg en klem og ønske dere lykke til videre 😘

Takk ☺

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 9ba9c...083

[Anonym bruker]

Jeg husker den tidligere tråden din og fortvilelsen dere følte. Veldig glad for å høre at dere har fått hjelp, og nå også svar.

Forstår at det er skremmende å tenke på endringene når han begynner på skolen. Men husk at nå har dere redskap som dere kan bruke for å hjelpe ham bedre, og dere har også fått en årsak. Da tror jeg det blir lettere, tross alt. Vil tro at gutten din også har det lettere nå som han blir sett på en annen måte, at dere forstår ham. Da tror jeg det er lettere for ham å takle problemene sine også.

 

Godt du tok tak i det og søkte hjelp - og fikk det.

 

Ønsker dere masse lykke til videre og at skolegang blir en mer positiv opplevelse enn du frykter

Anonymous poster hash: 02a93...cd0

[Anonym bruker]

 

Jeg husker den tidligere tråden din og fortvilelsen dere følte. Veldig glad for å høre at dere har fått hjelp, og nå også svar.

Forstår at det er skremmende å tenke på endringene når han begynner på skolen. Men husk at nå har dere redskap som dere kan bruke for å hjelpe ham bedre, og dere har også fått en årsak. Da tror jeg det blir lettere, tross alt. Vil tro at gutten din også har det lettere nå som han blir sett på en annen måte, at dere forstår ham. Da tror jeg det er lettere for ham å takle problemene sine også.

 

Godt du tok tak i det og søkte hjelp - og fikk det.

 

Ønsker dere masse lykke til videre og at skolegang blir en mer positiv opplevelse enn du frykter

 

Anonymous poster hash: 02a93...cd0

Det har nok hjelpt han mye at vi forstår han bedre og hjelper han med å håndtere følelser og sånt på en annen måte enn før. Det blir møte med bup, skole, barnehage, oss, legen osv før sommeren. Dette for at skolen skal få best mulig informasjon og være mer forberedt på hva det vil si å ha en elev som han. Han gleder seg veldig selv til å begynne på skolen, så håper det blir like bra som han forventer.

Jeg er veldig glad vi gikk videre og skaffa hjelp selv om barnehagen mente at alt var helt normalt. De har jo selv endra oppfatning på det etterhvert i prosessen.

Må bare krysse fingrer å håpe på det beste for han fremover og at han får den hjelpen han trenger når han trenger den.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 9ba9c...083

[Mandala]

Jeg husker ikke tråden din, men jeg er en av dem som alltid oppfordrer til å søke ekstern hjelp. Min erfaring er akkurat som din etter foreldrekurs - vi fikk en ny gutt i hus. Og den gutten har vi fortsatt her. Og det er et slag å få diagnose, uansett hvor forberedt man tror man er. Det blir så endelig med diagnosen svart på hvitt. Så evig. Og trist fordi andre da ser det en selv ser av barnets vanskeligere sider.

 

Når det gjelder skole vet man jo dessverre aldri hvordan det går. Men som en trøst kan jeg si at det har gått veldig bra for min sønn med høytfungerende autisme. Han har byttet skole én gang fordi vi ønsket et bedre skoletilbud, men det var pga alt annet rundt barnet enn medelevene. Medelevene har alltid vært utrolig snille, greie og åpne for ulikheter. Nå går sønnen i en helt fantastisk klasse! Dessverre er det siste året på barneskolen og jeg håper neste år oppleves like stabilt. Uansett, sønnen har også sine særegenheter, som at han feks lukter på ting hele tiden.

[Anonym bruker]

Tourettes er ikke verdens undergang. Det er bra at dere får tilpasset hverdagen hans slik at det fungerer. Broren min har tics (ikke fått konstatert tourettes) og sønnen min har asperger og tourettes. De fungerer begge bra med tanke på ticsene. Det er bare en del av det de er. Sønnen min har ikke blitt mobbet pga ticsene- andre merker dem nesten ikke (nakke, øyne, nese, piller opp sår og har lave lyder). Broren min går på antipsykotikum medisiner, og det er ikke helt bra. Bedre om de kan leve godt uten medisiner. Viktig å ikke stigmatisere og gjøre det til noe flaut. Det er bare slik det er- alle er forskjellige. Blir ticsene for ille kan man selvsagt bruke medisiner, men mange kan vokse av seg noen av ticsene. Får de flere og mer synlige tics som ødelegger litt av livskvaliteten et det bedre med medisiner. Kan f.eks være kroppsdeler som fyker hit og dit, høye rop etc. Har hørt om noen som har slitt mye med utagerende tics og rus. Rus (alkohol og narkotika) forverrer tourettes, og de kan få andre bieffekter som kan være særdeles uheldige.

 

Anonymous poster hash: ee43f...4d2

[Anonym bruker]

Det finns jo så mange grader og varianter av dette, men jeg ville bare fortelle at jeg kjenner en gutt, som nå går på ungdomsskolen og han trives på skolen og i klassen sin og har venner og er sosial. Jeg tror på mange måter det var verst for læreren hans da han var yngre. Da hadde han mindre kontroll og det ble mye tics i timene og dermed mye uro- særlig når han var sliten mot slutten av dagen. Det var nok ganske forstyrrende til tider. Men det virker på meg som de andre barna ganske greit aksepterte at det er bare slik han er. I hvert fall mange av dem. Det har sikkert vært de som ble irriterte også men han ble ikke mobbeoffer eller holdt utenfor. Så selv om gutten din har fått diagnosen betyr det ikke at han blir ulykkelig på skolen. En klem og lykke til!

Anonymous poster hash: b5f5c...bc1

[Anonym bruker]

Jeg tror nøkkelordet er åpenhet!  

 

På den skolen jeg gikk på var det ei jente som hadde autisme og vi medelevene ble informert om det samt oppfordret til å ta ekstra vare på denne eleven - det gikk strålende. Senere kom det en ny elev og vi elevene så og i ettertid husker jeg at det var noe med den gutten. Vi ble ikke informert om noen ting som helst om hans utfordringer og det resulterte i at enkelte av de ellers så sympatiske guttene som tok masse hensyn til jenta med autisme ble noen små troll mot den gutten som det var noe med.

Anonymous poster hash: 1681b...89f

[Anonym bruker]

Stor klem!

 

Vil også anbefale full åpenhet. Det er det beste for barn og voksne. Da forstår vi.

 

Har opplevd forskjellig håndtering fra foreldre og de det har vært greiest for er de barna der foreldrene har vært åpne for både elever og foresatte. I en klasse nå ville de bare informere foreldrene. Men hvor mye hjelper det når vi ikke kan forklare til våre barn som kommer frustrert og sinte hjem pga dette barnet, HVORFOR det oppfører seg slik!?

 

Anonymous poster hash: c81b1...59e

[Anonym bruker]

Takk til dere som har delt erfaringer, godt å se at det går bra med de dere kjenner/ barnet deres.

Er nok litt ekstra sår på det i dag, må få fordøyd det hele litt. Han er jo fortsatt den samme gutten som han var i går og dagen før der, bare at nå vet vi mer om hvorfor han er som han er.

Regner med å være åpen om det i skole, men det får vi prate mer om her hjemme når skolestart nærmer seg. Han starter på en annen skole enn vennene gjør, så kjenner ingen, men vi håper å bli kjent med noen i løpet av sommeren.

Han er en smart og filosofisk gutt så er ikke sikkert han får så store problemer selv om mange får lærevansker.

Tics han har er så mangt blunking, grimaser, skulder heving, vri hender, plukke på klær, plukke på seg selv, slikke på gjenstander, kremter, snufse, slurpe, lyden t-t-t. Og det er til tider helt ekstremt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ba9c...083