Ettåringen er en liten apekatt.

[Anonym bruker]

Går hjemme fortsatt. Hun er 15 måneder og det eneste hun driver med er klatring og balansering. Blir gal. I går klatret hun opp på kanten av en lekekasse, datt selvsagt og fikk hakk i leppa. I dag har hun klatret opp i sofaen og forsøkt å STUPE over armlenet, klarte fange henne da. Jeg klarer rett og slett ikke å passe på henne i hvert våken øyeblikk. Er vi på lekeplassen klarer hun å klatre på steder jeg ikke ante en unge kunne finne klatremuligheter.

Det verste er jo denne "stage divingen" hun ser ut til å ha fått sansen for.

Blir utslitt altså.

Noen som har hatt apekattbarn her?

NÅR gir denne fasen seg?

 

Anonymous poster hash: 2d3a6...0cd

[Anonym bruker]

I hear you... Høres akkurat ut som her. Kan ikke VENTE til vi får barnehageplass i august. Hadde sendt barnet i barnehagen for lengst og vært tilbake på jobb om det ikke hadde vært for at det er null barnehageplasser unntatt for de født før 1. september.

 

Vi har nesten gjort hele huset til en glattcelle. Masse barnesikring, festet alt, fjernet alt som ikke er farlig, kan ikke ha noe stående fremme. Men hun prøver å skade seg hele tida. Jeg får hjertet i halsen hele tida.

 

Anonymous poster hash: a058b...775

[Anonym bruker]

I hear you... Høres akkurat ut som her. Kan ikke VENTE til vi får barnehageplass i august. Hadde sendt barnet i barnehagen for lengst og vært tilbake på jobb om det ikke hadde vært for at det er null barnehageplasser unntatt for de født før 1. september.

 

Vi har nesten gjort hele huset til en glattcelle. Masse barnesikring, festet alt, fjernet alt som ikke er farlig, kan ikke ha noe stående fremme. Men hun prøver å skade seg hele tida. Jeg får hjertet i halsen hele tida.

 

Anonymous poster hash: a058b...775

HAHAHA. Samme her. Barnehage i August.

Glattcelle høres lurt ut. Livredd hun skal dette med nakken mot en kant.

I går sto hun oppi Briovogna si og skulle hoppe over til lekematta. Og det rett etter hun fikk verandaleppe pga lekekassa. Da fikk jeg akkurat holdt igjen vogna så den ikke dro avgårde. Hun stupte i matta men det var bare gøy.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2d3a6...0cd

[Anonym bruker]

Barn er risikosøkende, så dette er vel helt normalt. Har det helt likt her hjemme. Når det går over? Hvem vet...storesøster på 8 er fremdeles apekatt, og prøver ut det meste som inneholder risiko. Men rundt 2—års alderen modnet hun noe, slik at d ikke ble så voldsomt. Både hun og gutten på 5 år kan jeg ta med på lange sykkelturer og skogturer. Så det er jo noen fordeler også.

 

Skjønner det er slitsomt. I motsetning til deg elsker jeg alderen de er i nå. Går også hjemme med ettåringen og gruer meg til bhg.

 

Anonymous poster hash: 36a64...ca1

[Anonym bruker]

Ungen er normal og pris deg lykkelig for det. Hun trenger å utforske kroppsbeherskelse og grenser. Og du kan øve på å lære ingen hva som er lov og ikke.

 

Vår er lik, men går i bhg nå. Jeg tenker alltid at det har vært bra dag i bhg når ungen kommer hjem med sand i bleia og et blåmerke ellee to.

 

Anonymous poster hash: f5abe...b85

[Anonym bruker]

Og til kvelden nå datt hun ut av lekekassen og beit seg i leppa. 😳

Er selvsagt glad hun er en normal unge men føler meg som en UDUGELIG mamma siden hun har konstant skrubbsår, blåmerker, hoven leppe og kuler i hodet.

 

Anonymous poster hash: 044a8...04f

[Anonym bruker]

Jeg vurderte seriøst hjelm til halvannet-åringen min. Han slo seg skikkelig hele tiden, og jeg var redd for hjerneskade. Det roet seg litt i toårs-alderen, da han fikk litt mer kontroll på kroppen. Nå slår han seg sjelden. (2,5 år.)

 

Anonymous poster hash: 7e7d5...1a6