Jeg føler meg så mislykket

[Anonym bruker]

Hver gang jeg kjenner håp om en bedre hverdag så kommer en stor sort skygge og kveler det. Akkurat nå klarer jeg bare å jobbe 40 % og selv det er en kamp. Jeg går på antidepressiva og er usikker på om det virker. Har noen bivirkninger, men om det er noe bedring vet jeg ikke. Jeg har lagt om livsstilen. Fra å putte i meg store mengder sukker hver dag til en sukkerfri og sunn hverdag. Er fysisk aktiv hver dag. Hvorfor blir jeg ikke bedre? Jeg blir flau over meg selv.

 

Anonymous poster hash: d808f...ed2

[Anonym bruker]

Så flink du er som har lagt om livsstilen din! Det skal du være stolt av!

 

Du har ingen grunn til å være flau over deg selv! Vær stolt av at du har gjort så mange positive endringer i livet ditt. Selv om du ikke har følt noen endringer av det enda, så gjør du det rette for kroppen din, og du vil med den nye livsstilen unngå flere problemer fremover som du ville fått om du fortsatte som før.

Du har viljestyrke til å gjøre slike positive endringer for deg selv - og det skal du være stolt av! Så snakk fint til deg selv om det!

 

Hos meg ville Nav uføretrygde meg pga. psykiske problemer fordi jeg var litt deprimert. Jeg ville ikke, mente også at jeg ikke kvalifiserte til det. Årsaken til at jeg nektet var at jeg visste jeg hadde et fysisk problem som er kjent for å gi depresjoner, og jeg mente at det måtte gjøres noe med det. Depresjon var ikke grunnen til at jeg ikke kunne jobbe, det var det min fysiske tilstand som gjorde. Jeg har vært i utredning i tre år uten at de finner årsaken til det problemet. Har gått privat og sendt mye prøver til utlandet, og nå ser det ut som om jeg begynner å finne svar på hva som faktisk feiler meg. Bl.a. minst én kronisk infeksjon og flere mangler som påvirker alt i kroppen, tapper meg for energi - og gir meg lettere depresjoner i de periodene verdiene er lave.

 

Skriver dette for å vise at ikke alle psykiske problemer "kun" er psykisk - og det er dessverre ikke helsevesenet særlig gode på. Helsevesenet veksler mellom å si at jeg er for frisk psykisk til at jeg kan få noe tilbud om psykolog til å si at jeg må ha det. Jeg er ikke negativ til det, for det kan sikkert hjelpe å lufte frustrasjoner pga. livssituasjonen min. Men når jeg spør dem hva annet de vil gjøre når de vet med sikkerhet at det de finner på prøver gir depresjon, da er de hjelpesløse fordi de ikke finner årsaken. Når jeg ber om at de må gjøre noe med årsaken, da sier de at jeg ikke trenger psykolog, men de vet ikke hva de skal gjøre lenger for å finne årsaken til det patologiske de finner.

Derfor jeg nå gikk privat - og jeg begynner å få svar.

 

Hvis du bare får antidepressiva og ikke oppfølging av psykolog - be om å få henvisning til psykolog. Antidepressiva skal være en støttebehandling, ikke eneste behandling, slik altfor mange opplever det som egentlig trenger samtaleterapi.

 

Vurder om du skal gå privat for å finne ut av om det er noe annet som ligger bak depressjonen.

 

Og mest av alt - hold ut, søk løsninger, vær tålmodig. Det kan ta tid og det kan ta lang tid, det kan være beintøft - men det er svar der ute, eller løsninger. Så hold ut!

 

Og igjen - vær stolt av deg selv for det du faktisk har gjort som er utrolig positivt for deg selv!

 

Klem

Anonymous poster hash: 1f668...285

[Anonym bruker]

Tusen, tusen takk for at du har tatt deg tid til å skrive et så langt og fint svar til meg. Blir helt rørt❤️

Jeg skulle gjerne snakket med en psykolog, men får det dessverre ikke. Fastlegen min har søkt om hjelp hos alle her i byen, men får ikke plass:( Jeg går til samtale 1-2 ganger i måneden hos legen og jeg setter pris på at hun tar seg tid til det. Noen ganger tenker jeg at jeg kanskje barr må godta at det er slik livet mitt blir å være.

 

Anonymous poster hash: d808f...ed2

[Anonym bruker]

Har du mulighet til å gå til privat psykolog?

 

Synes og det høres ut som du er utrolig flink, og virkelig prøver. Dessverre tar og ting tid. Er du sjekket for alt av mangler? Og har du bedt om å se resultatet av prøvene? Her i Norge så er det mange leger som mener du ikke har mangel av noe, men går vi ut fra verdier i utlandet så har du virkelig mangel. Hadde selv D-vitamin på 27, og legen mente at det var ikke årsaken til at jeg var deprimert, og utslitt. Startet så på veldig høy dose D-vitamin, og allerede etter 2 uker, så følte jeg meg bedre. Og følelsen av lykke kom igjen, jeg kunne kjenne på glede og lykke. Det var helt fantastisk. Man skal helst ha D-vitamin over 100. Mens mange leger mener at 50 er mer enn bra nok. Men det er det ikke.

 

Jeg er selv kronisk syk, og det kan se ut som det over tid blir full uføretrygd på meg. Og det er utrolig tøft, for jeg vil virkelig jobbe, og føler jeg har mye å bidra med.

Anonymous poster hash: c0850...402

[Anonym bruker]

Hei, jeg har slitt med mye det samme. Er nå på vei mot å bli frisk. Mine tips:

 

-tilgi deg selv! Det er Ikke din feil, og du er ikke mislykket. Depresjon er en sykdom.

 

- D-vitamin dråper!! Selges på nett og på helsekostbutikker.

 

- få pulsen opp de dagene du orker, og noen du egentlig ikke orker. Litt er ofte nok til å o starten.

 

- sorter ranker, feks psykolog, dagbok,

 

- søvnproblemer? Prøv å skrive ned liste for morgendagen, dumme tanker osv. Gjør klart alt til neste dag (mental forberedelse, samt lettere å stå opp.

 

-legg inn hviling som et eget, viktig gjøremål

 

 

 

Anonymous poster hash: de1dd...070

[Anonym bruker]

Hei, jeg har slitt med mye det samme. Er nå på vei mot å bli frisk. Mine tips:

 

-tilgi deg selv! Det er Ikke din feil, og du er ikke mislykket. Depresjon er en sykdom.

 

- D-vitamin dråper!! Selges på nett og på helsekostbutikker.

 

- få pulsen opp de dagene du orker, og noen du egentlig ikke orker. Litt er ofte nok til å o starten.

 

- sorter ranker, feks psykolog, dagbok,

 

- søvnproblemer? Prøv å skrive ned liste for morgendagen, dumme tanker osv. Gjør klart alt til neste dag (mental forberedelse, samt lettere å stå opp.

 

-legg inn hviling som et eget, viktig gjøremål

 

 

 

Anonymous poster hash: de1dd...070