Øyekontakt med baby

[Anonym bruker]

Ungen er 10 måneder. Jeg har hele veien vært nøye på å legge bort mobil, tv og pc når ungen er våken, og passet på at selv om jeg ikke leker med barnet, så har jeg vært lett å få kontakt med via lyd og øyekontakt. 

Men hvorfor er det sånn at barnet i det ene øyeblikket leker kjempebra på gulvet, for så å søke etter meg og når hun oppdager meg og jeg møter blikket hennes, så begynner hun å gråte og klage? Unngår jeg å se på henne, unngår jeg å vie henne noe som helst oppmerksomhet, så er alt bra og hun leker fornøyd videre. 

Kjenner jeg er så dritt lei. Det blir så mye skriking. Av og til har jeg nå (ubevisst i starten) unngått å se på henne overhodet når hun leker på gulvet, fordi jeg er så lei av at hun bare skriker når jeg møter blikket hennes og det blir enda verre om jeg smiler eller sier noen godord. 

Dette skjer også av og til om hun bare ser meg generelt, om jeg har vært på toalettet ol., og kommer inn i rommet hun er i igjen. Hun går fra å være strålende fornøyd til kjempesur. Så jeg er også begynt å liste meg rundt for at hun ikke skal oppdage meg... 

Hun er ikke sånn med verken pappaen eller søsken. 

Er det vanlig? Jeg kan ikke huske at søskenene var sånn, men så er det jo sånn at det som var slitsomt med babytida ofte blir glemt... 

Anonymous poster hash: 6b13b...98b

[Anonym bruker]

Ute av øye, ute av sinn.

Men når hun ser deg husker hun deg - og husker at hun savner deg. 10 mnd er alderen for atskillelsesangst. Det må du bare forholde deg til, og være mer tilgjengelig en stund.

 

Anonymous poster hash: b3616...bfa

[Anonym bruker]

Helt normalt, skyldes separasjonsangst. Men heldig du da, som kan snike deg ut av rommet uten å bli oppdaget- her går alarmen men én eneste gang!! 8.5 mnd gammel nå, og husker det samme fra forrigemann også på denne tiden...

 

Anonymous poster hash: 61ed1...4dc

[Anonym bruker]

Separasjonsangst, selvfølgelig! Hvorfor har jeg ikke forstått det... 

HI

Anonymous poster hash: 6b13b...98b