Flere jentemammaer enn meg som er bekymret?

[Anonym bruker]

Så en reprise av "Debatten" på tv. De diskuterte hvor mange norske ungdommer som er deprimert. Deprimert over å må være perfekt. Ser på Instagram hvor mye fokus det er på lepper, lår, korte skjørt, være brun, ha langt hår osv. Jenter går med shorts så korte som truser. De baksnakker hverandre, danner grupper og allianser. De er rett og slett stygge med hverandre og kan bryte hverandre helt ned. 

Gutter gjør også dette såklart, men tror det er i mindre skala. Har selv to fine jenter og en gutt, de er ikke så store enda, men føler jeg merker det med største. De oppfører seg så "fordummende". Det er allerede nå i ti-års alderen fokus på mote, kropp, trening. 

 

Jeg kjenner jeg er så bekymret. Her vi bor og er det mange eneboliger, og jeg vet jo at presset om disse dyre klærne kommer, siden "alle" har det. 

 

Og btw- har fått med meg disse (helt syke) diskusjonene om gutt-vs jente, og jeg mener absolutt ikke å diskutere noe av dette. Men jeg er bekymret, og mer bekymret for jentene mine enn gutten min når jeg ser samfunnet vårt. Flere enn meg? Og hvordan kan vi foreldre bremse/hindre dette?

Anonymous poster hash: 0c24b...3c9

[Anonym bruker]

Det blir bare værre.. Prøv å banke inn mest mulig vett fortest mulig..

Anonymous poster hash: 2a6fa...f17

[Anonym bruker]

Min datter er kun ett år ennå, så jeg har litt tid å grue meg på, men jeg har en sønn som er på grensen til ortorektisk (i følge psykiater) og det bekymrer meg selvfølgelig. Han analyserer alt han spiser, trener masse, og gjør det svært bra på skolen. Siden han var ni år har både jeg og læreren flere ganger bedt ham roe ned og slappe litt av. Guttene er nok snillere med hverandre enn jentene, men også gutter skaper press på seg selv. Tror det er vanskelig å være ung i dag når mulighetene er så godt som uendelige.

 

Anonymous poster hash: 229ea...b1d

[Anonym bruker]

Jeg er absolutt bekymret for datteren, men jeg satser på å være et godt forbilde, ha et åpent forhold og gjøre henne så trygg på seg selv som mulig nå i de yngre årene. Hun er ti år som din datter, og heldigvis ikke i nærheten av å bry seg om trening, sminke og mote. Tvert imot er hun en som gjerne går mot strømmen, og jeg håper det er hennes styrke. Jeg skal hvertfall fortsette å oppmuntre den egenskapen hennes. 

Anonymous poster hash: 92c14...c1c

[Anonym bruker]

Handlet om dette i morges og, "generasjon perfekt". Om jenter og seksualitet. Gruer meg til tenårene..

 

Anonymous poster hash: 0c24b...3c9

[Anonym bruker]

Kjenner også på dette. Haer en gutt på 11 år og en jente på snart 9. Gruer meg mer til hun blir tenåring enn han. Hun er allerede nå (og har vært siden hun begynte på skolen) veldig pliktoppfyllende og flink til alt. Har sine små sprell (heldigvis), men stort sett gjør hun som hun skal. Han er derimot i andre skalaen, he he - neida, han er veldig flink på skolen og er veldig opptatt av fotball og trening, så sånn sett er han veldig flink, men på andre ting igjen skorter det. Jeg håper (og tror) at vi har en fordel i forhold til at vi bor litt landlig til, men storbyen er bare 30 min unna, og mindre by bare 15 min unna. Ser på de ungdommene som bor her at de ikke er så opptatt av det ekstreme merkepresset som det virker som det finnes rundt om (da spesielt i byene og tettstedene). Joda, det finner en og annen Parajumpers-jakke, men har enda til gode å se jentunger med vesker i flere-tusen-kroners sjiktet for eks. Men, greia er jo at verden blir mindre, og man påvirkes jo ikke bare av de i umiddelbar nærhet, sånn som før. Joda, man hadde jo tv og ukeblader med syltynne modeller osv, men nå er det jo disse "jentene i gata" som viser seg frem på instagram, blogger og realityserier, da får man jo lettere en følelse av at sånn må man være, for sånn er jo alle andre, ikke bare de rike og berømte - de uoppnåelige.

Ja, det er bare å stålsette seg, og å gjøre sitt beste...

Anonymous poster hash: 2caf9...797

[Anonym bruker]

 

Kjenner også på dette. Haer en gutt på 11 år og en jente på snart 9. Gruer meg mer til hun blir tenåring enn han. Hun er allerede nå (og har vært siden hun begynte på skolen) veldig pliktoppfyllende og flink til alt. Har sine små sprell (heldigvis), men stort sett gjør hun som hun skal. Han er derimot i andre skalaen, he he - neida, han er veldig flink på skolen og er veldig opptatt av fotball og trening, så sånn sett er han veldig flink, men på andre ting igjen skorter det. Jeg håper (og tror) at vi har en fordel i forhold til at vi bor litt landlig til, men storbyen er bare 30 min unna, og mindre by bare 15 min unna. Ser på de ungdommene som bor her at de ikke er så opptatt av det ekstreme merkepresset som det virker som det finnes rundt om (da spesielt i byene og tettstedene). Joda, det finner en og annen Parajumpers-jakke, men har enda til gode å se jentunger med vesker i flere-tusen-kroners sjiktet for eks. Men, greia er jo at verden blir mindre, og man påvirkes jo ikke bare av de i umiddelbar nærhet, sånn som før. Joda, man hadde jo tv og ukeblader med syltynne modeller osv, men nå er det jo disse "jentene i gata" som viser seg frem på instagram, blogger og realityserier, da får man jo lettere en følelse av at sånn må man være, for sånn er jo alle andre, ikke bare de rike og berømte - de uoppnåelige.

Ja, det er bare å stålsette seg, og å gjøre sitt beste...

 

Anonymous poster hash: 2caf9...797

Ja verden er rett inne på pikerommet. Det er en verden full av photo shop som min jente ser på. Hun blir påvirket over hvordan en kvinne skal se ut. Jeg opplever at både jeg og far er ressurssterke, men frykter at vi får en hard kamp.

 

Anonymous poster hash: 0c24b...3c9

[Anonym bruker]

Jeg har en tenåringssønn som ble alvorlig psykisk syk i vinter. Kan bare si deg en ting: jenter har ikke patent på å være sårbare. Alt kan ramme alle.

 

Anonymous poster hash: 4fa71...a68

[Anonym bruker]

Jeg har en tenåringssønn som ble alvorlig psykisk syk i vinter. Kan bare si deg en ting: jenter har ikke patent på å være sårbare. Alt kan ramme alle.

 

Anonymous poster hash: 4fa71...a68

 

No shit, Sherlock.

 

Men nå handlet dette om HI sin bekymring for unge jenter i dagens samfunn, med henblikk på det presset de utsettes for med slanking, brune kropper og perfekt sminke.

Hvis du vil diskutere ditt tema, lag en egen tråd.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f10b2...e3d

[Havhesten]

No shit, Sherlock.

 

Men nå handlet dette om HI sin bekymring for unge jenter i dagens samfunn, med henblikk på det presset de utsettes for med slanking, brune kropper og perfekt sminke.

Hvis du vil diskutere ditt tema, lag en egen tråd.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f10b2...e3d

 

 

Hvorfor så krass? Det var da et helt legitimt innspill i diskusjonen! Synes det var en ufin kommentar til en mor som har en sønn som er syk.

 

Til deg HI- jeg deler dine tanker, men som det første svaret sa: jeg prøver å "banke" vett inn i dem så mye jeg kan mens de er små. Gir dem mulighet til å prøve mange arenaer der de kan bruke sine evner og få god og sunn selvfølelse. Musikk, sport og andre sosiale aktiviteter. Leser mye. Diskuterer hele tiden hjemme hvordan folk prøver å fremstille seg i media. Prøver å opptrene en kritisk tenkeevne. Prøver å etablere et verdisyn der det indre er viktigst, hva du kan, empati osv.

 

Innser at det høres idealistisk og muligens ideologisk ut. Det er klart venner og media kan velte alle våre forsøk på motvekt. Men, som psykologene sier, en god selvfølelse og motstandskraft (recilience) er noe av det viktigste vi kan utstyre barna våre med. Ikke selvtillit, men selvfølelse.

 

Jeg sier lykke til til oss alle!

[Anonym bruker]

Kjenner også på det. Jenta på 6 har allerede oppdaget kroppspresset og hun sier til stadighet at hun har så tykke lår og tykk mage Hjertet mitt vrir seg når hun sier det for hun er helt normal. Ikke for tynn og ikke for tykk. Aner ikke helt hvordan jeg skal håndtere det heller. Sier jo at hun er den vakreste og sunneste jenta jeg vet om og at hun aldri skal høre på hva andre sier, men det er så vanskelig å vite hva man nøyaktig skal si føler jeg. Huff, ser bare med skrekk på tenårene når kroppspresset allerede har blitt et problem. 

Anonymous poster hash: 67b53...282

[Anonym bruker]

I aller høyeste grad. Jenta vår er 10 og sliter allerede med depresjon, men av andre grunner. Jeg ser mørkt på hvordan dette skal bli når hun får dette presset i tillegg. Jeg så såvidt litt av et program i går om deprimerte tenåringsjenter, men jeg klarer ikke å se på det akkurat nå. Begynner bare å grine.

Anonymous poster hash: a2c55...445

[Anonym bruker]

 

I aller høyeste grad. Jenta vår er 10 og sliter allerede med depresjon, men av andre grunner. Jeg ser mørkt på hvordan dette skal bli når hun får dette presset i tillegg. Jeg så såvidt litt av et program i går om deprimerte tenåringsjenter, men jeg klarer ikke å se på det akkurat nå. Begynner bare å grine.

 

Anonymous poster hash: a2c55...445

 

Uff, blir så trist av å lese dette Stakkars jenta deres, og dere. Må være tøft. Har ei jente på snart 9 og en gutt på 11 år (anonym lenger oppe her), og jeg klarer ikke sette meg inn i hvordan det må være å ha en på 10 med depresjoner, de er jo bare barna enda. Håper det snart går oppover for både henne og dere   

 

Anonymous poster hash: 2caf9...797

[Anonym bruker]

Jeg har en 8-åring og er ikke så veldig bekymret. Allerede nå (har egentlig gjort det omtrent hele livet) viser hun seg å ha sin egen vilje og sine egne meninger mht f.eks. klesdrakt. Den går på tvers av de fleste andre barn på skolen.

 

Det viktigste vi kan gjøre er å lære barna våre at de må gjøre sitt beste og det er godt nok. OG at de er gode nok uansett. Hvis barnet får bygd opp sin egenverd og har en indre selvtillit fra de er små i tillegg til at vi prenter inn i dem hva som er viktige verdier, så tror jeg de klarer seg helt fint.

 

Det betyr at vi må gjøre som vi mener de bør gjøre. Hvis du selv dynger ansiktet med sminke før du viser deg for folk, er på slankern og studerer deg kritisk i speiliet, vil barnet også gjøre det.

Anonymous poster hash: 04f17...389

[ulenissen]

Igrunn ikke. Tenker at hun har sunne og hode forbilder rundt seg, og i tillegg har hun fått med seg gode verdier. Vi har aldri hatt fokus på utseende og flink pike, men p Fo henne en god selvfølelse på hvem hun er. Vi har dollet henne lite opp i rosa, og vært bevist på å ikke komplimentere klær, utsseende og hva hun kan til en hver tid, men bekreftet henne og fremhevet henne som person. Der betyr selvsagt ikke at hun aldri vil få det vanskelig i fremtiden, men jeg tror hun har et godt utgangspunkt for å møte fremtidige utfordringer...

[Daquiry]

Min er 14, og vi snakker mye om dette. Foreløpig går det greit, skolen er veldig flink å ta tak i dette.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Du beskriver barna dine som en gutt og to fine jenter, du har allerede kategorisert dem. Stadig oftere leser jeg bildekommentarer på jenter (både voksne og barn) om at de er vakre, pene og fine. Svært sjelden ser jeg kommentarer om utseende til gutter, de er tøffe, kule, flinke og gode. Vi kan med letthet starte med oss selv, gi ros for noe de kan påvirke.