Kan kvalmen være psykisk?

[Anonym bruker]

Hver morgen våkner jeg og forventer at kvalmen skal komme... Og det gjør den, men jeg kjenner veldig etter. (Hadde ekstrem kvalme i starten og dette spiller nok inn). Hele dagen går jeg og tenker negativt. At jeg ikke orker noe, at jeg ikke er som jeg skal, at min kropp ikke takler å være gravid. Merker jeg blir deprimert. Jeg burde glede meg over graviditeten. Ser på graviditeten som en sykdom nå nesten ettersom jeg var så dårlig....

 

Anonymous poster hash: 0a0f1...7b2

[Anonym bruker]

Ja, det kan være psykisk. Men jeg kan ikke si hva som er tilfelle hos deg.

 

Anonymous poster hash: 398c9...87e

[Anonym bruker]

Tankegangen din hjelper hvert fall ikke. Du burde snakke med noen. Hva med en prat hos jordmor?

 

Anonymous poster hash: 398c9...87e

[Anonym bruker]

Ja, kvalme kan også være psykisk.

 

Jeg skulle i dag begynne på en medisin jeg aldri har brukt før, men som jeg vet gjør mange veldig kvalme. Jeg har jobbet masse med tankene mine på forhånd for å IKKE fokusere på dette. Da jeg tok tabletten i morges glemte jeg det rett etterpå, holdt på med noe annet som jeg måtte konsentrere meg om. Plutselig kom det kastet på meg ordentlig kvalme, 30-45 minutter etter jeg hadde tatt tabletten rett etter et måltid.

Den kvalmen var nok i høy grad fysisk betinget. Da kjente jeg at jeg har to valg. Jeg kan velge å kjenne etter og fokusere på kvalmen, eller jeg kan akseptere den og så prøve å gi den minst mulig oppmerksomhet. Jeg var så kvalm at munnen ble full av vann og hadde ordentlig ubehag i magen, med kvalmen bølgende oppover brystet og halsen.

 

Flere ganger utover dagen når kvalmen har kommet i bølger har jeg bevisst visualisert på at jeg IKKE skal være kvalm. Jeg aksepterer at kvalmen er en følge av medisinen, men jeg visualiserer at jeg skal være en av dem med lite plager av den.

Og vet du, det har hjulpet veldig

 

Så inntil et visst punkt er det mulig å snu tankene. Om man ikke blir bra alltid, så kan man gjøre mye med hvordan man takler det. Man kan også velge om man vil gå og kjenne etter hele tiden eller om man vil forsøke å ignorere kvalmen og glemme den. Man kan velge hvor mye man vil fokusere tankene rundt det.

 

Om du tenker så mye på dette at du blir deprimert så synes jeg du skal snakke med legen din, se om du kan få noe hjelp, både for tanker og kvalmen.

Anonymous poster hash: eed00...553

[Anonym bruker]

 

Ja, kvalme kan også være psykisk.

 

Jeg skulle i dag begynne på en medisin jeg aldri har brukt før, men som jeg vet gjør mange veldig kvalme. Jeg har jobbet masse med tankene mine på forhånd for å IKKE fokusere på dette. Da jeg tok tabletten i morges glemte jeg det rett etterpå, holdt på med noe annet som jeg måtte konsentrere meg om. Plutselig kom det kastet på meg ordentlig kvalme, 30-45 minutter etter jeg hadde tatt tabletten rett etter et måltid.

Den kvalmen var nok i høy grad fysisk betinget. Da kjente jeg at jeg har to valg. Jeg kan velge å kjenne etter og fokusere på kvalmen, eller jeg kan akseptere den og så prøve å gi den minst mulig oppmerksomhet. Jeg var så kvalm at munnen ble full av vann og hadde ordentlig ubehag i magen, med kvalmen bølgende oppover brystet og halsen.

 

Flere ganger utover dagen når kvalmen har kommet i bølger har jeg bevisst visualisert på at jeg IKKE skal være kvalm. Jeg aksepterer at kvalmen er en følge av medisinen, men jeg visualiserer at jeg skal være en av dem med lite plager av den.

Og vet du, det har hjulpet veldig

 

Så inntil et visst punkt er det mulig å snu tankene. Om man ikke blir bra alltid, så kan man gjøre mye med hvordan man takler det. Man kan også velge om man vil gå og kjenne etter hele tiden eller om man vil forsøke å ignorere kvalmen og glemme den. Man kan velge hvor mye man vil fokusere tankene rundt det.

 

Om du tenker så mye på dette at du blir deprimert så synes jeg du skal snakke med legen din, se om du kan få noe hjelp, både for tanker og kvalmen.

 

Anonymous poster hash: eed00...553

Tusen takk for godt råd. Jeg har hatt hyperemesis og vært innlagt for væskebehandling i 3 omganger. Nå er kvalmen lettere og jeg fungerer til en viss grad. Jeg har jobbet meg opp med å gå turer(lå i 3 mnd så all muskulatur ble svekket). Nå et jeg sterkere fysisk, men merker at kvalmen fortsatt henger i. Jeg er bare redd jeg forventer den og at den derfor blir forsterket? Jeg våkner og tenker: denne dagen kommer jeg til å være kvalm. Tror nok jeg vil være kvalm til fødsel, men jeg har en mistanke om at den negative innstillingen til hva jeg kan gjennomføre pga kvalmen forverrer den. Jeg er ikke så flink til å forklare. Tror hg har skadet meg mer psykisk enn jeg først trodde. Føler liksom at graviditet er det samme som å føle seg så utrolig syk. Det gir liksom ikke slipp. Hi

 

Anonymous poster hash: 0a0f1...7b2

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt råd. Jeg har hatt hyperemesis og vært innlagt for væskebehandling i 3 omganger. Nå er kvalmen lettere og jeg fungerer til en viss grad. Jeg har jobbet meg opp med å gå turer(lå i 3 mnd så all muskulatur ble svekket). Nå et jeg sterkere fysisk, men merker at kvalmen fortsatt henger i. Jeg er bare redd jeg forventer den og at den derfor blir forsterket? Jeg våkner og tenker: denne dagen kommer jeg til å være kvalm. Tror nok jeg vil være kvalm til fødsel, men jeg har en mistanke om at den negative innstillingen til hva jeg kan gjennomføre pga kvalmen forverrer den. Jeg er ikke så flink til å forklare. Tror hg har skadet meg mer psykisk enn jeg først trodde. Føler liksom at graviditet er det samme som å føle seg så utrolig syk. Det gir liksom ikke slipp. Hi

 

Anonymous poster hash: 0a0f1...7b2

 

Det er ikke rart at du føler det som du gjør etter det du har vært gjennom. En så ekstrem hyperemesis kan være en ganske traumatisk opplevelse, og noen kan trenge hjelp for å bearbeide noe av det de har opplevd.

 

Men hva om du i kveld tar en "prat" med deg selv og prøver å snu om på tankene dine? Det er ikke sikkert at det vil fjerne kvalmen, men du vil i hvert fall ikke bli kvalmere om du greier å snu tankene

 

Bestem deg for å akseptere den kvalmen som eventuelt kommer, men ikke fokuser på at den kommer. Si det gjerne høyt til deg selv - "kommer det mer kvalme aksepterer jeg det, men jeg trenger ikke fokusere på den mer enn nødvendig. Fra og med i dag så velger jeg å fokusere på alt som er bra med det å være gravid, alt annet takler jeg bare jeg minner meg selv på hva som er positivt."

Og om det eneste du kommer på er at du får et barn, da fokuserer du på gleden ved å få det barnet. Om tanker rundt kvalmen dukker opp, aksepter dem, og tenk så på gleden ved å få barnet og at når barnet kommer så vil du ikke være kvalm heller.

 

Men som sagt, om du ikke greier å snu tankene og fokuset ditt, så søk hjelp. Husk også at det å snu om tankene slik er en treningssak, det er ikke gjort på en dag eller få dager. Du må jobbe med det. Etterhvert blir det bedre.

Jeg har også med veldig god effekt brukt samme teknikk på sterke smerter. Det at tankens makt er stor, det er det mye sannhet i.

 

Tenk på det som hvilken som helst annen trening, nå skal du trene tankene dine, og istedenfor å tenke "i morgen blir jeg kvalm", så skal du tenke "i morgen skal jeg ikke bli kvalm" (blir du det så jobber du med å akseptere at slik er det akkurat der og da, og så snur du bevisst tankene til noe mer positivt). Alt nytt man lærer krever en innsats og tid for å bli god, så vær snill med deg selv i tankene fremover

 

Om kvalmen ikke endrer seg, så vil du i hvert fall føle deg bedre psykisk om du greier å ikke fokusere for mye på tankene rundt kvalmen

 

Anonymous poster hash: eed00...553