Utrolig bekymret for min kone :(

[Anonym bruker]

Hei. Dette innlegget har jeg allerede publisert på kvinneguiden.no men velger å kopiere det også hit i håp om flere tanker og råd fra dere på småbarnsforum.

 

-----------

 

Hei. Jeg er en mann på 36 år, gift på femte året med min kone. For et og et halvt et år siden ble vi foreldre for første gang. Alt vedr.svangerskap og spedbarnstid gikk komplikasjonsfritt og vi var i lykkelige omstendigheter. I fjor høst begynte min kone å jobbe igjen og på den tiden sluttet hun å amme. Og like etter det begynte hun å drikke. Alkohol. Aller mest vin, men noe brennevin. Og da det startet plasserte hun flaskene på slike typiske gjemmesteder. På loftet, i peisen, på barnerommet osv. Nå gjemmer hun aldri flasker lengre. Det virker som hun ikke bryr seg og at hun har passert den barrieren. Det har skjedd ganske mange ganger at hun ringer og sier hun må jobbe overtid(noe som ER sant) men så viser det seg at etter overtiden har hun og et par kolleger dratt rett på byen for å ta noen glass. Så hun ender opp hjemme kl 22 og 23 når hun egentlig kunne vært hjemme kl 19. Hun blir aldri full. Noen ganger fremstår hun regelrett edru, andre ganger ganske synlig brisen. Men det plager meg mer og mer fordi drikkingen ute med kolleger har plutselig blitt til en flaske hjemme på kvelden. Ofte daglig. Jeg tror jeg estimerer ganske godt hvis jeg sier at hun konsumerer 7-8 vinflasker på en uke. Og det er helt umulig å prate med henne om det. Bare jeg nevner ordet alkohol får jeg spydige svar type "er det bedre å bøtte innpå med røyk og kaker og potetgull?"

På grunn av dette har hun gått ned ganske mye i vekt. Og dette var en normalvektig dame i utgangspunktet. Jeg frykter at hun "drikker seg mett" på alkohol. Noe som virkelig ikke er bra fordi hun har diabetes 1. Men det går ikke inn!

Foreslår jeg lege(eller psykolog) får jeg nok en gang spydig svar tilbake. "Er verken syk, skadet eller gal"

Hun er sta. 

Men det kan ikke fortsette sånn. Jeg frykter hun skal bli enda sykere av denne livsstilen. Jeg frykter hun går rundt med en konstant promille i blodet med den hyppige drikkingen. Men hva skal jeg gjøre egentlig? Kontakte arbeidsgiver? Hva har jeg som ektefelle myndighet til? Jeg kan umulig pusse barnevernet på min kone. Hun har jo ikke gjort noe GALT. Med barnet vårt er hun en fantastisk mamma. Alt er fint og harmonisk når vi er sammen alle tre. Hun stråler med barnet, som hun tydelig elsker. 

Men så tenker jeg etter å ha søkt litt rundt på nettet. Kan det bunne i en litt atypisk fødselsdepresjon? Som har slått ut litt sent? Jeg tenker kanskje det kan være relevant å sende inn spørsmålet til lommelegen, i og med at det er en medisinsk diagnose med i bildet. Og så vise henne svaret jeg eventuelt får. For hva annet kan jeg gjøre egentlig? Er det greit å kontakte arbeidsgiver?

Jeg merker at vi som familie ikke kan ha det sånn lenger. For hun HAR et alkoholproblem har hun ikke? Eller tenker dere(utenforstående) at jeg overdriver? At det ikke er helt så ille som jeg beskriver her?

Tar imot alle svar med stor takk.

MVH Mann 36.

 

------------

 

Jeg har fått flere tips på Kvinneguidens forum om å ta kontakt med min egen fastlege for å få råd ang. hva gjøre videre. Er dette riktig å gjøre? Han kjenner ikke oss eller vår situasjon, jeg har kun vært der en gang selv som pasient.

Anonymous poster hash: b0e16...c5f

[Anonym bruker]

Forstår godt at du er beskymret. 7-8 flasker vin på en uke, betyr 1/litt over 1 flaske vin hver dag i gjennomsnitt, så da har hun et alkoholproblem, men hun ser det ikke selv. Diabetes og alkohol er ikke en god kombinasjon, Og at hun i tillegg har diabetestype 1 gjør dette veldig skummelt. At hun har et lite barn å ta hensyn til gir det enda større grunn til å ta tak i, kan du ikke ringe rustelefonen å be om råd?

 

Anonymous poster hash: 3b9fc...0a5

[Anonym bruker]

Fastlegen kan i alle fall gi deg generelle råd og veilede deg videre. Jeg synes det høres ut som et godt forslag. 

Anonymous poster hash: 78f9f...517

[Anonym bruker]

Forstår godt at du er beskymret. 7-8 flasker vin på en uke, betyr 1/litt over 1 flaske vin hver dag i gjennomsnitt, så da har hun et alkoholproblem, men hun ser det ikke selv. Diabetes og alkohol er ikke en god kombinasjon, Og at hun i tillegg har diabetestype 1 gjør dette veldig skummelt. At hun har et lite barn å ta hensyn til gir det enda større grunn til å ta tak i, kan du ikke ringe rustelefonen å be om råd?

 

Anonymous poster hash: 3b9fc...0a5

 

Hei. Det kan jeg gjøre, takk for råd. Tror du det vil være mulig å be de ringe henne opp for en prat? Jeg tror jeg det jeg sier er vanskeligere å ta til seg enn en som jobber med dette og som er profesjonell.

 

Anonymous poster hash: b0e16...c5f

[Anonym bruker]

Med den mengden alkohol har hun jo ett problem. Jeg ville ha begynt hos fastlegen. Deretter kanskje tatt opp bekymringen med helsestasjonen, de er jo flinke til slikt som svangerskapsdepresjoner etc. 

Anonymous poster hash: 385dc...1cc

[Anonym bruker]

Denne er lei, og jeg syns ikke du overdriver.

Jeg er selv oppvokst med en alkoholiker, og han drakk heller ikke mye. Det var små slurker her og der. Det var bare en gang i blant at han var full. Men han luktet jo alkohol hele tiden.

 

Det jeg synes du bør gjøre er å sette deg ned med henne og ha en alvorsprat. Det spiller ingen rolle om hun ikke sier noe.

Si at dette bekymrer deg veldig, både med tanke på diabetesen og pga barn og samliv.

Si at du og barnet ikke kan leve under slike forhold.

 

For hun vil trenge mer og mer alkohol etterhvert for å føle på samme rusen(trøsten,angstdempende eller hva hun bruker alkoholen til).

 

Dernest kan du kontakte hennes fastlege. Han/hun har selvsagt taushetsplikt ovenfor sin pasient, men kan likevel lytte,og kan ta opp dette med henne ved neste kontroll. For hun har vel kontroller ift diabetes?

 

Du kan også kontakte et pårørendesenter for alkoholikere. Der vil du få mange råd, og du prater med folk med lang erfaring.

 

Er hun synlig beruset, bør du holde barnet unna henne. Barn merker forandring hos foreldrene raskt, og dette kan gjøre barnet utrygt.

 

Jeg synes ikke du bør ta opp dette med henne med barnet i samme hus. Din kone er fortsatt på et stadie hvor hun fornekter, og hun kan bli sint.

Få barnevakt og ha dere en kveld alene med god mat, og prat rolig med henne.

Legg frem hva du føler og synes, ikke klandre henne(da stenger hun deg ute).

 

Dersom hun ikke åpner opp for samtale og hjelp er du nødt til å ta mer drastiske grep. Du vil ikke at barnet ditt skal vokse opp i dette.

Da må du ordne slik at hun flytter ut,eller at du og barnet flytter ut.

 

Personlig ville jeg fjernet alt av alkohol i hjemmet også. Men vær forberedt på at dersom hun virkelig er avhengig og har holdt på slik over tid,kan hun få delirium. Dette er abstinenser, og hun kan i verstefall begynne å hallusinuere. Da må du kontakte lege slik at hun får hjelp. Blir det for ille må du kontakte ambulanse og evt politiet slik at hun kan bli tvangsinnlagt. Men det høres ikke ut på ditt innlegg at hun er fullt så ille som dette, enda.

 

Lykke til! Ikke stopp å bry deg!

 

Anonymous poster hash: 499c9...7ca

[Anonym bruker]

 

Med den mengden alkohol har hun jo ett problem. Jeg ville ha begynt hos fastlegen. Deretter kanskje tatt opp bekymringen med helsestasjonen, de er jo flinke til slikt som svangerskapsdepresjoner etc. 

 

Anonymous poster hash: 385dc...1cc

 

 

Vil ikke helsestasjonen automatisk melde til barnevernet?

 

Anonymous poster hash: b0e16...c5f

[Anonym bruker]

Denne er lei, og jeg syns ikke du overdriver.

Jeg er selv oppvokst med en alkoholiker, og han drakk heller ikke mye. Det var små slurker her og der. Det var bare en gang i blant at han var full. Men han luktet jo alkohol hele tiden.

 

Det jeg synes du bør gjøre er å sette deg ned med henne og ha en alvorsprat. Det spiller ingen rolle om hun ikke sier noe.

Si at dette bekymrer deg veldig, både med tanke på diabetesen og pga barn og samliv.

Si at du og barnet ikke kan leve under slike forhold.

 

For hun vil trenge mer og mer alkohol etterhvert for å føle på samme rusen(trøsten,angstdempende eller hva hun bruker alkoholen til).

 

Dernest kan du kontakte hennes fastlege. Han/hun har selvsagt taushetsplikt ovenfor sin pasient, men kan likevel lytte,og kan ta opp dette med henne ved neste kontroll. For hun har vel kontroller ift diabetes?

 

Du kan også kontakte et pårørendesenter for alkoholikere. Der vil du få mange råd, og du prater med folk med lang erfaring.

 

Er hun synlig beruset, bør du holde barnet unna henne. Barn merker forandring hos foreldrene raskt, og dette kan gjøre barnet utrygt.

 

Jeg synes ikke du bør ta opp dette med henne med barnet i samme hus. Din kone er fortsatt på et stadie hvor hun fornekter, og hun kan bli sint.

Få barnevakt og ha dere en kveld alene med god mat, og prat rolig med henne.

Legg frem hva du føler og synes, ikke klandre henne(da stenger hun deg ute).

 

Dersom hun ikke åpner opp for samtale og hjelp er du nødt til å ta mer drastiske grep. Du vil ikke at barnet ditt skal vokse opp i dette.

Da må du ordne slik at hun flytter ut,eller at du og barnet flytter ut.

 

Personlig ville jeg fjernet alt av alkohol i hjemmet også. Men vær forberedt på at dersom hun virkelig er avhengig og har holdt på slik over tid,kan hun få delirium. Dette er abstinenser, og hun kan i verstefall begynne å hallusinuere. Da må du kontakte lege slik at hun får hjelp. Blir det for ille må du kontakte ambulanse og evt politiet slik at hun kan bli tvangsinnlagt. Men det høres ikke ut på ditt innlegg at hun er fullt så ille som dette, enda.

 

Lykke til! Ikke stopp å bry deg!

 

Anonymous poster hash: 499c9...7ca

Tusen takk for et flott svar. Nå har jeg notert meg hvilke instanser det kan være lurt å kontakte og hvor jeg eventuelt begynner.

Hun har kontroller i forb. med diabetesen ja. Og det å kontakte hennes lege virker mer fornuftig. Det skal jeg gjøre. Takk:)

 

Anonymous poster hash: b0e16...c5f

[Anonym bruker]

Oj, hun drikker mye!

 

Ingen tvil, her må du faktisk bare gjøre noe.

 

Med diabetes så er hun jo på full fart til å drikke seg ihjel med det alkoholforbruket hun har nå.

For en frisk dame så sier WHO at man skal drikke maks 14 enheter alkohol pr. uke, dvs. to små glass vin pr. dag. Ved fjorten enheter på en uke VET man at man har betydelig økt risiko for helseskader. Men VET det er skadelig.

Og det er for friske. Men din kone har diabetes, og da vil hennes risiko økes mye mer.

Hun drikker 5-6 FLASKER mer enn anbefalt i uken, dvs. 30-40 enheter MER enn der grensen for skader av alkohol går.

Så din kone har et ALVORLIG alkoholproblem!

 

Jeg mener problemet er langt verre enn det du beskriver, spesielt med tanke på at din kone har diabetes.

Jeg er også rimelig sikker på at din kone ikke vil greie å komme seg ut av dette på egen hånd, jeg vil tro at hun trenger behandling, kanskje til og med innleggelse.

 

At dette kan være en form for fødselsdepresjon, det kan det godt. Det er ikke alle som reagerer likt eller til samme tid.

 

Med tanke på hennes diabetes så er dette så alvorlig at det nesten er snakk om at hun ikke lenger kan sies å være ansvarlig for sin egen helse.

 

Hvem følger opp hennes diabetes? Fastlegen hennes eller sykehus? Jeg ville kontaktet det stedet som følger opp hennes diabetes og lagt frem hvor mye hun drikker.

 

Jeg synes også at du skal begynne å dokumentere for deg selv hvor mye hun drikker. Ta gjerne bilder av tomgods, spar på kvitteringer, om dere har felles konto, sjekk utskrifter der osv.

 

Du har ikke tid til å gå og vente med å gjøre noe, din kone trenger hjelp umiddelbart. Med hennes diabetes risikerer hun å plutselig utvikle alvorlige følgesykdommer. Det hjelper ikke at hun sikkert pøser på med insulin for å balansere all alkoholen hun drikker, hun blir syk av det. Det er bare et spørsmål når kroppen hennes kollapser og hvor alvorlig følgene blir. Det er f.eks. ikke lenge siden jeg hørte om en som mistet synet fordi han ikke tok hensyn til sin diabetes. Helt unødvendig.

Din kone skader når sine indre organer, nyrer, lever, små blodårer i kroppen, hun risikerer å ødelegge synet sitt, få varige skader på indre organer, hjerte-karsykdommer. Hun trenger hjelp NÅ.

 

Har hun en jobb hvor det er viktig at hun holder seg edru? I så fall må du nesten også varsle arbeidsgiver.

Kjører hun bil? I så fall må du fortelle henne at hun ikke lenger kan kjøre, for hun kjører garantert stadig med promille. Om ikke hun eller barnet deres blir skadet så kan hun en dag plutselig drepe andre fordi hun enten ikke er edru selv, eller fordi hun får et illebefinnende pga. diabetesen.

 

Du må snakke med din kone igjen. Og du må stille ultimatum til henne. Hun må søke hjelp for både alkholproblemet, ev. fødselsdepresjon og få oppfølging med diabetesen sin. OG hun må følge opp behandling!

 

Fortell henne at nå må hun oppsøke hjelp frivillig. Hvis hun ikke gjør det så nekter du å sitte og se på at hun drikker seg ihjel. For det er akkurat det hun gjør. Legg frem hvor lenge hennes alkoholproblem har vært så stort, den perioden hun har drukket så mye - regn ut hvor mye alkohol hun har drukket på den tiden, hvor mye penger hun har brukt på det. Spør henne hvordan blodsukkeret hennes er regulert for tiden! Det at hun har gått så mye ned i vekt kan være et tegn på at hun er i ferd med å bli alvorlig syk pga. diabetesen.

 

Og om din kone nekter å oppsøke hjelp.... Da må du fortelle henne at du nekter å la barnet deres vokse opp i et hjem med en alkoholisert mor som er i ferd med å drikke seg ihjel. Fortell henne at du elsker henne og vil leve med henne, men at du ikke vil leve med henne når hun er i ferd med å ta sitt eget liv. Og heller ikke kan du akseptere at barnet vokser opp med å se det.

Gjenta at du vil støtte henne hele veien om hun nå bare søker hjelp, at alkoholproblemene hennes meget mulig skyldes en fødselsdepresjon, og at det er noe hun kan få hjelp for.

Bli gjerne litt direkte også - ønsker hun at barnet deres skal vokse opp i vissheten om at mamma drakk seg ihjel? Ønsker hun ikke å se barnet vokse opp? Ønsker hun ikke å leve?

 

Og om hun likevel nekter - da må du nesten bare flytte fra henne og melde henne til barnevernet og kreve full omsorg for barnet deres!

 

Snakk med din kone, si at du blir med henne til lege/sykehus (dette tror jeg er viktig, for jeg tror ikke hun vil innrømme hvor mye hun faktisk drikker hvis du ikke forteller legene det!) og vil støtte henne om hun søker hjelp. Men at det også er noe som må gjøres NÅ. Dette kan ikke utsettes!!!

Om hun ikke vil oppsøke hjelp, kontakt legen hennes eller sykehuset som følger henne opp pga. diabetesen. Kontakt helsestasjonen for råd. Og kontakt barnevernet for råd - de er der også for rådgivning!

 

Om din kone fortsetter som før og du lar barnet bo med henne så er du også med på å gjøre omsorgssvikt mot barnet deres. Du sier hun er en god mor - vel, en god mor holder seg edru på daglig basis, hun utsetter ikke seg selv, barnet eller andre for fare ved å kjøre når hun ikke er edru, hun drikker seg ikke ihjelp...

 

Støtt henne så lenge hun går med på å søke hjelp OG gjennomfører behandling. Hvis hun ikke vil gjøre det - barnevern, advokat og søk hovedomsorg for barnet.

 

Du må sette dette i gang umiddelbart, så ikke utsett å snakke med din kone. For hver dag og hver uke hun fortsetter å drikke så mye med sin diabetes vil hun bli sykere. Nå kan det fremdeles repareres, venter hun/dere, så kan hun få varige og alvorlige indre skader.... eller dø!

 

Jeg synes det høres trolig ut at hun har fått en fødselsdepresjon. Da trenger hun hjelp, ikke fordømmelse for sitt alkoholforbruk. Det er likevel svært viktig at du som nærmeste pårørende ikke blir "medavhengig", dvs. at du muliggjør hennes drikkemønster ved å glatte over, ta mer ansvar, unnskylde henne osv. Jeg anbefaler deg også å ta kontakt med en organisasjon for pårørende til alkoholikere og pårørende til personer med psykiske problemer, der kan du også få gode råd og støtte.

 

Din kone er syk, støtt henne, men still ultimatum. Gi henne også en tidsfrist - innen utgangen av denne uken SKAL hun ha bestilt time til fastlegen sin, hvis ikke går du videre med saken. Du bør bruke uken på å skaffe deg informasjon om hvem som kan hjelpe henne, og hva du bør gjøre.

 

Anonymous poster hash: 74f8f...dcb

[Anonym bruker]

Hadde dette vært en mann med samme oppførsel ville mange av oss her inne skrevet : Kast han ut! Bestill time på fvk!

Når det er snakk om en mor blir vi tydeligvis mye mildere stemt...

 

Men, dette MÅ du ta tak i. Du er redd for barnevern etc, om du tar det opp med helsestasjon. Synes du skal være mer redd for din kones alkoholproblemer og hvordan dette kan påvirke deg og dine barn. 

Alkoholisme er en sykdom, og bør behandles deretter. Ta kontakt med helsevesen av noe slag, enten din eller hennes fastlege for å få råd og tips videre. Eventuelt hjelpetelefoner for dette. 

 

At hun ikke innser at hun problemer kan gjøre det vanskelig, og da ville jeg faktisk gitt det øverste rådet her: Ta med deg barnet og flytt. Kanskje hun da innser alvoret og får gjort noe med problemet. 

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: ceb01...66f

[Anonym bruker]

 

Vil ikke helsestasjonen automatisk melde til barnevernet?

 

Anonymous poster hash: b0e16...c5f

 

 

 

Og hva er problemet med det? Like greit at de gjør det, det får henne kanskje til å innse at hun har et problem og at hun må gjøre noe med det for å kunne beholde barna. Hvorfor har du ikke tatt tak i dette før? Jeg støtter rådet om å ta barnet med og flytte. Ellers kan du risikere at barnevernet plasserer barnet helt annen plass, da du har medvirket til morens vanskjøtsel.

 

Anonymous poster hash: 419df...800

[Anonym bruker]

Har tenkt mye på dere. Hvordan går det med dere? ❤️

 

Anonymous poster hash: 06940...6af

[Anonym bruker]

Så veldig trist å høre om deres situasjon. Din kone er på en farlig sti, og det kan gå veldig fort i feil retning her. Jeg snakker av erfaring, en god stund drakk jeg mellom 3 og 5 øl daglig, kom meg på jobb og fungerte noenlunde greit. Etterhvert så ble det mere og mere drikking, ferier og helger ble ødelagt, og jeg begynte å drikke på morgenen før de andre i huset stod opp når jeg hadde fri.

 

Min mann var som deg, veldig fortvilt, og prøvde alt for å få meg til å innse problemet. Til slutt så ga vi opp litt begge to. Endte i separasjon, og mange dårlige valg for min del. Alt forbundet med alkoholen. Jeg traff bunnen...endelig! Gikk til fastlegen min, og ba om hjelp, og kjempet med tilbakefall i et år til før jeg endelig la vekk alkoholen for godt. Fikk tilbake familien min, og har i dag vært edru i 15 mnd, og vi har det bedre enn noengang.

 

Poenget mitt er, desverre!!, at det nytter ikke å få henne til å slutte før hun vil det selv. Sånn er det bare. Røft og tøft, men så lenge hun får fortsette på denne måten, og du og barna er der som før, så får dette ingen konsekvenser for henne. Hun ser ikke problemet. La henne falle, flytt fra henne, kanskje hun våkner..det virker ikke som hun er en lost case enda, så kanskje det er nok til å få henne til å innse hva hun holder på med.

 

Ikke "angi" henne enda, ring tlf for pårørende (tror det finnes noe sånt), få råd der, men gjør det klart for henne hva du kommer til å gjøre hvis hun ikke søker hjelp.

 

Ønsker dere inderlig lykke til. Hun har en tøff tid i vente hvis hun velger å se alvoret, men livet er så mye lysere uten alkohol. Hun trives heller ikke med å drikke så mye, sann mine ord, men hun vet ikke hva hun skal gjøre, og er innerst inne veldig redd.

Anonymous poster hash: a283f...afe

[Gjest Antarctica]

 

Hadde dette vært en mann med samme oppførsel ville mange av oss her inne skrevet : Kast han ut! Bestill time på fvk!

Når det er snakk om en mor blir vi tydeligvis mye mildere stemt...

 

Men, dette MÅ du ta tak i. Du er redd for barnevern etc, om du tar det opp med helsestasjon. Synes du skal være mer redd for din kones alkoholproblemer og hvordan dette kan påvirke deg og dine barn.

 

Alkoholisme er en sykdom, og bør behandles deretter. Ta kontakt med helsevesen av noe slag, enten din eller hennes fastlege for å få råd og tips videre. Eventuelt hjelpetelefoner for dette.

 

At hun ikke innser at hun problemer kan gjøre det vanskelig, og da ville jeg faktisk gitt det øverste rådet her: Ta med deg barnet og flytt. Kanskje hun da innser alvoret og får gjort noe med problemet.

 

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: ceb01...66f

Han ønsker å leve MED henne, ikke uten henne.

[Anonym bruker]

Denne tråden er fra april. Hadde vært fint å visst hvordan det går med de?

Anonymous poster hash: e4862...af2

[Anonym bruker]

Denne er lei, og jeg syns ikke du overdriver.

Jeg er selv oppvokst med en alkoholiker, og han drakk heller ikke mye. Det var små slurker her og der. Det var bare en gang i blant at han var full. Men han luktet jo alkohol hele tiden.

 

Det jeg synes du bør gjøre er å sette deg ned med henne og ha en alvorsprat. Det spiller ingen rolle om hun ikke sier noe.

Si at dette bekymrer deg veldig, både med tanke på diabetesen og pga barn og samliv.

Si at du og barnet ikke kan leve under slike forhold.

 

For hun vil trenge mer og mer alkohol etterhvert for å føle på samme rusen(trøsten,angstdempende eller hva hun bruker alkoholen til).

 

Dernest kan du kontakte hennes fastlege. Han/hun har selvsagt taushetsplikt ovenfor sin pasient, men kan likevel lytte,og kan ta opp dette med henne ved neste kontroll. For hun har vel kontroller ift diabetes?

 

Du kan også kontakte et pårørendesenter for alkoholikere. Der vil du få mange råd, og du prater med folk med lang erfaring.

 

Er hun synlig beruset, bør du holde barnet unna henne. Barn merker forandring hos foreldrene raskt, og dette kan gjøre barnet utrygt.

 

Jeg synes ikke du bør ta opp dette med henne med barnet i samme hus. Din kone er fortsatt på et stadie hvor hun fornekter, og hun kan bli sint.

Få barnevakt og ha dere en kveld alene med god mat, og prat rolig med henne.

Legg frem hva du føler og synes, ikke klandre henne(da stenger hun deg ute).

 

Dersom hun ikke åpner opp for samtale og hjelp er du nødt til å ta mer drastiske grep. Du vil ikke at barnet ditt skal vokse opp i dette.

Da må du ordne slik at hun flytter ut,eller at du og barnet flytter ut.

 

Personlig ville jeg fjernet alt av alkohol i hjemmet også. Men vær forberedt på at dersom hun virkelig er avhengig og har holdt på slik over tid,kan hun få delirium. Dette er abstinenser, og hun kan i verstefall begynne å hallusinuere. Da må du kontakte lege slik at hun får hjelp. Blir det for ille må du kontakte ambulanse og evt politiet slik at hun kan bli tvangsinnlagt. Men det høres ikke ut på ditt innlegg at hun er fullt så ille som dette, enda.

 

Lykke til! Ikke stopp å bry deg!

 

Anonymous poster hash: 499c9...7ca

 

Denne var kinkig og vond å lese om, men jeg signerer denne.

Hun må først akseptere at hun har et alkoholproblem, samtidig har ikke dere som familie råd til at det skal forverre seg særlig mye før hun innser det.

 

Anonymous poster hash: a1a16...fe2