Leggingen tar livet av meg

[Anonym bruker]

Babyen er nå 8 mnd og vi har hele tiden slitt med å få ham til å sove. Han har måttet bli bysset/ammet i søvn hver kveld, våkner hver time fra han legger seg, finner ikke roen selv på noe vis. For et par uker siden fant vi ut at vi måtte ta noen grep. Han fikk mat og ble lagt i sengen, vi satt ved siden av, strøyk på ham og sang. Den første kvelden raset han i noen timer, men vi gikk aldri fra ham. Neste kveld gjorde vi det samme. Han raste da også, men ikke like lenge, og han våknet ikke like ofte. Tredje kvelden gikk det enda litt bedre.

 

Så var det stopp. Det rases og grines. Hver eneste kveld. I timesvis. Vi er på randen av sammenbrudd her. Vi har ikke sovet mer enn et par timer sammenhengende siden september. Når ungene endelig er i seng, kollapser vi. Huset set ikke ut, julepynten står fremdeles på trappa, kjæresterier har vi ikke orket tanken på siden før jul. Ungen tar ikke flaske (eller smokk), så vi har heller ikke kunnet låne ham bort noe mer enn et par timer for å få litt pusterom....

 

Hva gjør vi galt?? Det er ingen av oss som orker å bære på babyen hele kvelden lenger, det endte jo opp med at vi måtte bære på timesvis hver eneste natt for å få ham til å sovne.

Hvorfor klarer vi ikke å roe babyen uten stimuli?

 

Det hjelper heller ikke på at vi har en 3åring som sover veldig dårlig av sykdomsårsaker.

 

Lege, hs og kiropraktor har ikke funnet noe galt.

 

*Sukk*

Anonymous poster hash: 034f1...cb4

[Anonym bruker]

Prøv boken til sovekarin? Mange gode tips der. Hvis ikke så er jeg fan av samsoving. Barnet trenger nærhet så hvorfor ikke gi babyen det? Vi har brukt dette og flyttet barna over i egne senger når de de har sovnet.

 

Anonymous poster hash: 081c8...f76

[MammaStine91]

Jenta mi er snart 9 måneder og var vanskelig å legge og våkna 4-5 ganger hver natt. vi lot hu ligge ute i vogna så lenge så mulig, også satt vi hu inne på soverommet i vogna med vinduet oppe. Hun sov veldig godt ute! Ga hu flaske og la hun i sin egen seng da vi la oss. Her avvente vi ammingen på natt ved at pappaen tok seg av det. Han la seg på en madrass ved siden av senga og ga flaske når hun våkna. Jeg holdt meg helt unna. Det funka for oss. Men man må nesten bare prøve seg fram.

[Anonym bruker]

Har vel ikke så mange gode råd.

Eneste jeg vet med mine er at når vi har vært frustrert og utslitt har det smittet på barnet slik at det ble ekstra umulig.

Vi løste det med at den ene la seg på gjesterommet med ørepropper og den andre tok legging og "nattevakt" da var den ene alltid uthvilt til neste dag og vi klarte etterhvert å skape gode rutiner og god stemning ved legging.

Nå er minste 1,5 år og legging går uten problemer.

Høres sikkert litt for enkelt ut men slik var det for oss og i perioden 6 til 9 måneder var et HELVETE med legging.

Sender deg masse medfølelse. Og det at julepynten står i trappa gjør ingenting. Det viser at dere har riktig fokus. Ta vare på familien.

Varme tanker. Det BLIR bedre. ❤️

 

Anonymous poster hash: 31071...9c6

[Anonym bruker]

Prøv boken til sovekarin? Mange gode tips der. Hvis ikke så er jeg fan av samsoving. Barnet trenger nærhet så hvorfor ikke gi babyen det? Vi har brukt dette og flyttet barna over i egne senger når de de har sovnet.

 

Anonymous poster hash: 081c8...f76

Han roer seg ikke i senga sammen med oss - blir lys våken og vil leke. Han er så var at det ikke går an å flytte han når han sover (kan knapt bevege oss selv på rommet). Tør heller ikke la han sove i vår seng, da han kryper ut.

 

Anonymous poster hash: 034f1...cb4

[skinnfilla]

Min nr2 måtte bysses og ammes i søvn.

Jeg bar til armene var lange og tunge.

Løsningen min ble å legge meg i dobbeltsenga med henne, ammet og dunket på bleia. Fikk lirket meg løs etter en stund, men måtte stadig opp og ta runda igjen.

Løste seg etterhvert med lengre og lengre soveøkter. Men hun sov max 1 time av gangen ,døgnet rundt.

Holdt vel på sånn til hun var rett over et år.

[Anonym bruker]

Vi har en på 8 mnd som også har sovet veldig dårlig hele veien. Våkner hver halve time på dagen og hver time på natten. Og å få henne til å sovne av seg selv er det bare å glemme. Så jeg har gitt opp prinsippene mine og bysser henne i søvn (det tar 10 min, mot timers skriking om hun skal finne søvnen selv), og legger henne i sengen sin etterpå. Og så kommer hun i sengen min når jeg legger meg og vi samsover. Hun våkner ofte, får fortsatt pupp 4 ganger hver natt, men det er slik vi får mest søvn. Mannen tar seg av 4-åringen som oftest våkner hver natt også.

 

Tar mannen din 3-åringen, slik at du kan konsentrere deg om babyen? Har dessverre ikke så mange råd å komme med, jeg gruer meg til vi må avvenne byssing og samsoving. I august begynner jeg i tredelt turnus og da må hun klare å sove uten meg...

 

Anonymous poster hash: 69f33...57e

[Anonym bruker]

Har heller ikke så mange tips da jeg kunne skrevet det samme selv om min på 10 mnd.

Han er skikkelig var for lyder samt at han våkner hver time på kvelden/natta og hvert 20. min. på dagen. Han sover så dårlig!

Frustrerende for både liten og stor. Jeg ser jo at min er trøtt stakar...

 

Anonymous poster hash: 2193d...f34

[Anonym bruker]

Kanskje ikke det du vil høre men. Vi har hatt sånne kvelder siden barnet var 6 mnd.. Nå er han 14 mnd og skriker og skriker hver kveld. I kveld brukte vi 2 timer og 20 min.. Helt fryktelig!!! har ingen råd … Man må bare gjennom det.. :/

Anonymous poster hash: ce713...882

[Anonym bruker]

Vi har en på 8 mnd som også har sovet veldig dårlig hele veien. Våkner hver halve time på dagen og hver time på natten. Og å få henne til å sovne av seg selv er det bare å glemme. Så jeg har gitt opp prinsippene mine og bysser henne i søvn (det tar 10 min, mot timers skriking om hun skal finne søvnen selv), og legger henne i sengen sin etterpå. Og så kommer hun i sengen min når jeg legger meg og vi samsover. Hun våkner ofte, får fortsatt pupp 4 ganger hver natt, men det er slik vi får mest søvn. Mannen tar seg av 4-åringen som oftest våkner hver natt også.

Tar mannen din 3-åringen, slik at du kan konsentrere deg om babyen? Har dessverre ikke så mange råd å komme med, jeg gruer meg til vi må avvenne byssing og samsoving. I august begynner jeg i tredelt turnus og da må hun klare å sove uten meg...Anonymous poster hash: 69f33...57e

Sånn er vår på 11 mnd og. Jeg har gitt opp søvn, det kommer vi aldri til å få igjen. I tillegg har vi en på 2 år og en på snart 6 år, og de vekkes jo sånn som minstemann holder på. Nettene er et helvete.

 

Anonymous poster hash: d0963...3da

[Snøfnugget]

 

Babyen er nå 8 mnd og vi har hele tiden slitt med å få ham til å sove. Han har måttet bli bysset/ammet i søvn hver kveld, våkner hver time fra han legger seg, finner ikke roen selv på noe vis. For et par uker siden fant vi ut at vi måtte ta noen grep. Han fikk mat og ble lagt i sengen, vi satt ved siden av, strøyk på ham og sang. Den første kvelden raset han i noen timer, men vi gikk aldri fra ham. Neste kveld gjorde vi det samme. Han raste da også, men ikke like lenge, og han våknet ikke like ofte. Tredje kvelden gikk det enda litt bedre.

 

Så var det stopp. Det rases og grines. Hver eneste kveld. I timesvis. Vi er på randen av sammenbrudd her. Vi har ikke sovet mer enn et par timer sammenhengende siden september. Når ungene endelig er i seng, kollapser vi. Huset set ikke ut, julepynten står fremdeles på trappa, kjæresterier har vi ikke orket tanken på siden før jul. Ungen tar ikke flaske (eller smokk), så vi har heller ikke kunnet låne ham bort noe mer enn et par timer for å få litt pusterom....

 

Hva gjør vi galt?? Det er ingen av oss som orker å bære på babyen hele kvelden lenger, det endte jo opp med at vi måtte bære på timesvis hver eneste natt for å få ham til å sovne.

Hvorfor klarer vi ikke å roe babyen uten stimuli?

 

Det hjelper heller ikke på at vi har en 3åring som sover veldig dårlig av sykdomsårsaker.

 

Lege, hs og kiropraktor har ikke funnet noe galt.

 

*Sukk*

 

Anonymous poster hash: 034f1...cb4

Uff ja det høres kjent ut. Vår var sånn til over året. Var våken hver halvtime-time hele kvelden og natten. På dagtid sov han 5-20 min sammenhengende etter at vi hadde brukt lang tid på å legge han. Utrolig frustrerende. Så løsnet det litt etter litt, nå nærmer han seg to år og er våken 1-3 ganger (tilbake til gamle vaner ved sykdom osv) på natten. Og kan sove 2 timer sammenhengende på dagen. Det som har hjulpet oss er madrass på gulvet hans der en av oss kan legge seg dersom det blir mange turer inn på rommet om natten. Da får en sove ordentlig og den som sover på madrassen slipper å fly mellom rommene. Ellers har vi babycall som spiller rolige melodier, den liker han godt. Når han våkner på natten er det ofte bare sette på musikken så sovner han gjerne selv. Har gradvis tilvent med at vi bare er tilstede men ikke stryker, holder hånda osv når han skal sove. Han ser at vi er der og det holder endelig!!

[Anonym bruker]

For meg (med en baby som er litt eldre) har det fungert veldig godt å tilby to "dårlige" alternativer til barnet der jeg antar hun vil foretrekke det ene. F. eks sluttet jeg å tilby bæring nå nylig til fordel for enten å være i sprinkelseng eller å ligge med meg med tilbud om amming. I begynnelsen får hun vingle masse men etterhvert kan hun kun "bytte stasjon" med lengre og lengre mellomrom. Tilslutt gir hun seg da med klaging over å måtte ligge nede fordi hun heller vil det enn å være alene i sprinkelsengen. Har aldri hørt om noen andre som gjør det på akkurat samme måyen men det har funket ekstremt bra for oss.

 

En annen ting; har dere utforsket effekten av å forskyve leggetiden en time i den eller andre rettningen? Jeg har fått meg noen overraskelser noen ganger. Og husk at mye kan ha forandret seg på kort tid.

 

For komme ut av krisemodus ville jeg gått tilbake til det som fungerte for en periode. Det er mye lettere å løse problemer når ikke verden står på hodet.

 

Anonymous poster hash: adedd...b69

[Appelsinpiken]

Har dere sjekket for stille reflux? Evt invester i godr bæretøy, det reddet oss.

[Anonym bruker]

Vi har en på 8 mnd som også har sovet veldig dårlig hele veien. Våkner hver halve time på dagen og hver time på natten. Og å få henne til å sovne av seg selv er det bare å glemme. Så jeg har gitt opp prinsippene mine og bysser henne i søvn (det tar 10 min, mot timers skriking om hun skal finne søvnen selv), og legger henne i sengen sin etterpå. Og så kommer hun i sengen min når jeg legger meg og vi samsover. Hun våkner ofte, får fortsatt pupp 4 ganger hver natt, men det er slik vi får mest søvn. Mannen tar seg av 4-åringen som oftest våkner hver natt også.

 

Tar mannen din 3-åringen, slik at du kan konsentrere deg om babyen? Har dessverre ikke så mange råd å komme med, jeg gruer meg til vi må avvenne byssing og samsoving. I august begynner jeg i tredelt turnus og da må hun klare å sove uten meg...

 

Anonymous poster hash: 69f33...57e

 

Som å høre hvordan det er her. Hadde det tatt ti min med byssing, så hadde det vært ok. Men det gjør dessverre ikke det. Tar minst 30 min hver gang, og når han våkner hver time, så sier det seg selv at det ikke er en god løsning i lengden.

 

Mannen tar eldstemann så langt det lar seg gjøre. Han er mye borte på jobbreise, og noen netter må han ha noenlunde god søvn pga krevende arbeidsoppgaver. 3åringen kan være våken inntil 4 timer på natten.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 034f1...cb4

[Anonym bruker]

Lillemor på 11 mnd har vært en sånn baby.

Hun roer seg når hun får ligge inntil mamma da;)

 

Men veldig var for lyder. Merkelig egentlig, når hun har tre eldre søsken. Sov korte stunder både dag ig natt.

 

Dagsovingen ble bedre for et par mnd siden helt av seg selv, sover nå 2-3 timer en gang på dagen.

Har aldri klart å høre på gråt og ble stresset av bare tanken på leggingen.

 

Men etter påske bestemte jeg meg for at nå var det nok. Jeg holdt på å kollapse fullstendig og min mann var veldig uvillig til å ta kampen.

 

Så jeg stålsette meg og valgte en mild versjon. Lånte Sove uten gråt' på biblioteket. Men det virker som at litt gråt må man rett og slett tåle. Klart de protesterer på at de ikke får sovne med puppen i munnen😏

 

Jeg ammet som vanlig på sengekanten og la henne i senga. Jeg satt utenfor rommet i et par minutter mellom hver gang heg gikk inn igjen og susset på kinnet, sa natta og nå skal du sove.

 

Hun gråt ca 45 min første kvelden (mens jeg gikk OFTE inn og gråt vel like mye)

Andre kvelden og tredje ca 30 min. Og fjerde kvelden så hun på meg og smilte da jeg sa natta og la seg til å sove...

Jeg ble helt satt ut, det ble stille! Før kl 23!

 

Ennå kan hun sutre eller gråte litt, men når jeg tenker meg om så gjør hun jo det når vi pakker i vogna og går ut på dagen igså. Sutrer litt før hun sovner.

 

Ikke sikkert dette hjelper for dere, men det at noe delvis fungerte fikk meg til å slappe mer av ifbm leggingen, og det tror jeg har mye å si.

De merker stress og at man er sliten og på vakt.

 

Dessverre ingen trøst å gi, når jeg som firebarnsmor har samme problemet. (Ikke hatt det med noen av de andre)

 

 

Anonymous poster hash: f31a8...1a1