klarer ikke ta et valg.. min store kjærlighet

[Anonym bruker]

ligget søvnløs flere netter å rad nå, klarer ikke slutte å tenke å dette.. 

 

han er min store kjærlighet, og jeg hans. dette er det ingen tvil om. vi har vært sammen mange år. jeg har ikke brydd meg om at vi er på helt forskjellige plasser i livet, for det viktigste er at vi er sammen for alltid. men i det siste har tankene kommet. vil ikke gå i detalj her men det er så mye vanskelig og jeg ser ingen utvei uten fortvilelse og sorg. 

 

På en side vil jeg bare gjøre det slutt nå mens jeg ennå er "ung nok" til å bli kjent med og kjæreste med en ny. som bare vil ha et normalt forhold der vi etter hvert flytter sammen, gifter oss og får barn.

MEN.. jeg tror ikke jeg kunne regnet med et års kjærlighetssorg og så kommet over det. Han ville alltid vært min store kjærlighet, "han jeg aldri glemmer". det er noe helt spesielt mellom oss og den kjemien og tryggheten kommer jeg aldri noensinne til å kjenne hos noen andre. Er redd jeg ville bli ulykkelig i forholdet.

 

Eller skal jeg bli. Jeg vet jeg vil elske han for alltid, men samtidig vil jeg være ulykkelig mtp det barnet jeg ønsker som han ikke vil ha. han vingler hele tiden med hva han vil. for to år siden snakket han hele tiden om hvordan huset vårt skal se ut når vi flytter sammen "om et års tid". for et år siden fridde han til meg, bestilte ringer, betalte, men hentet aldri? aldri fått i hvert fall.. jeg ser ikke for meg et lykkelig liv om det fortsetter som dette. det er jo ingen stabilitet, trygghet.. bortsett fra at jeg vet hvilke følelser han har for meg.. og omvendt.. klarer jeg leve sånn?

 

Ser ingen lykkelig slutt, bare prøver å se for meg hva som er verst...

Anonymous poster hash: 03510...bbb

[Anonym bruker]

Denne mannen lurer deg. Frir til deg og så ikke gir deg ring. Snakker om felles hus for så å ombestemme seg. Du vil aldri få barn eller bli gift med denne mannen, eventuelt hvis det skjer så stikker han fort av. Sånne vinglepettere bruker å vingle hele livet og være evig single. Jeg hadde ikke brukt flere år på en sånn fjott, men kommet meg videre og funnet med en ordentlig mann. Det er ikke sikkert det blir så vanskelig å komme over ham, selv om det føles slik nå.

Anonymous poster hash: b8780...a22

[Anonym bruker]

 

Denne mannen lurer deg. Frir til deg og så ikke gir deg ring. Snakker om felles hus for så å ombestemme seg. Du vil aldri få barn eller bli gift med denne mannen, eventuelt hvis det skjer så stikker han fort av. Sånne vinglepettere bruker å vingle hele livet og være evig single. Jeg hadde ikke brukt flere år på en sånn fjott, men kommet meg videre og funnet med en ordentlig mann. Det er ikke sikkert det blir så vanskelig å komme over ham, selv om det føles slik nå.

 

Anonymous poster hash: b8780...a22

 

 

 

Ja. Men jeg VET det ikke er sånn som du sier. så hvis du går ut ifra at det jeg skriver faktisk stemmer, kan du se at det er et vanskelig valg da? og hva bør jeg gjøre? jeg vil ikke ha et tredje alternativ som sier "alt jeg ikke ser". jeg kan jo ikke skrive 10.000 ord som beskriver han og forholdet vårt for å overbevise dere. vil ikke bli gjenkjent heller.

 

Anonymous poster hash: 03510...bbb

[Anonym bruker]

Jeg er litt redd fra at du er blindet av de sterke følelsene.

 

Du skriver at han er din store kjærlighet. Og du skriver at du er hans. Men tør du ta et skritt tilbake, se på forholdet deres og virkelig se om du egentlig er den store kjærligheten for ham. Han vet at du er ulykkelig mtp. det med barn. Greit, det med å ikke ønske flere barn er en ærlig sak, men om han har barn fra før og du ikke har, er det da riktig av ham å ikke unne deg barn også? Det må i så fall først og fremst være ditt valg å ev. leve uten barn. Men har du ikke barn fra før og velger bort barn pga. en mann, da er jeg redd for at du kan ende opp svært bitter om noen år når det er for sent for deg.

Du er liksom hans store kjærlighet, men når han frir og bestiller ringer, så gidder han ikke følge opp for å hente ringene. Det i seg selv sier meg at han egentlig ikke er så inn i dette forholdet som det du er.

Du skriver at han vingler med hva han vil. Og tydeligvis så er det greit for ham å vingle slik i evigheter, så lenge han slipper ta et standpunkt han må stå for, så er det jo ikke så farlig at du er ulykkelig med denne ordningen....

 

Du skriver at han ikke gir deg noen stabilitet eller trygghet. Likevel skriver du at du vet hvilke følelser han har for deg. Men vet du egentlig det?? Er det ikke veldig mye egoisme i hans følelser? Han vil ikke ha barn. Han vingler i forholdet, vet ikke hva han vil. Han gidder ikke bry seg med å følge opp frieriet. Han bryr seg ikke om at du er ulykkelig. For meg høres det IKKE ut som kjærlighet!!! Det kan godt være at han er glad i deg, men jeg tror dessverre at det er en egoistisk form for kjærlighet. Og det er vel strengt tatt ikke kjærlighet. De fleste som virkelig elsker en annen person ønsker å gjøre den andre lykkelig, få den andre til å føle seg glad, trygg, skape et stabilt forhold. Han du er sammen med gjør ikke dette.

 

Så dessverre, jeg tror ikke dere har noen fremtid sammen :/

Han er rett og slett ikke den mannen du tror han er og ønsker han skal være. Hadde han vært det ville han vært mer opptatt av din lykke, ikke bare overfladisk, men grunnleggende.

 

Vil han være den du aldri glemmer? Det kan godt hende.

Kan du komme over ham? Ja, det kan du - om du vil.

Kan du bli lykkelig uten ham? Ja, det kan du også.

Kan du bli like lykkelig med en annen mann? Ja, det kan du hvis du vil. Det at noe er anderledes betyr ikke at det er dårligere!

 

Tenk deg hva du ønsker deg i livet... Du ønsker deg barn. Du ønsker å gifte deg. Du ønsker stabilitet. Du ønsker deg trygghet. Hva om du traff en mann som elsket deg, som gjorde deg lykkelig OG ønsket det samme som deg?

Jeg tror du ville bli mer lykkelig med en slik mann enn ham du nå idoliserer som egentlig ikke er så særlig opptatt av din lykke.

 

Ikke kast bort tid på en mann som ikke vil forplikte seg og som har så forskjellige ønsker for livet enn det du har. Ikke kast bort mulighetene i livet på en mann som han. Finn heller en som virkelig kan gjøre deg lykkelig. Nå er du så ulykkelig at du ikke får sove. Ulykkelig fordi du vet at du ikke kan bli lykkelig med denne mannen. Da er det bedre å gå, ta sorgen og heller bearbeide den og gå ut og leve og finne en mann du faktisk kan bli lykkelig med. For du er ikke lykkelig med ham du er sammen med!

 

Anonymous poster hash: 94ce9...eb6

[Anonym bruker]

 

Jeg er litt redd fra at du er blindet av de sterke følelsene.

 

Du skriver at han er din store kjærlighet. Og du skriver at du er hans. Men tør du ta et skritt tilbake, se på forholdet deres og virkelig se om du egentlig er den store kjærligheten for ham. Han vet at du er ulykkelig mtp. det med barn. Greit, det med å ikke ønske flere barn er en ærlig sak, men om han har barn fra før og du ikke har, er det da riktig av ham å ikke unne deg barn også? Det må i så fall først og fremst være ditt valg å ev. leve uten barn. Men har du ikke barn fra før og velger bort barn pga. en mann, da er jeg redd for at du kan ende opp svært bitter om noen år når det er for sent for deg.

Du er liksom hans store kjærlighet, men når han frir og bestiller ringer, så gidder han ikke følge opp for å hente ringene. Det i seg selv sier meg at han egentlig ikke er så inn i dette forholdet som det du er.

Du skriver at han vingler med hva han vil. Og tydeligvis så er det greit for ham å vingle slik i evigheter, så lenge han slipper ta et standpunkt han må stå for, så er det jo ikke så farlig at du er ulykkelig med denne ordningen....

 

Du skriver at han ikke gir deg noen stabilitet eller trygghet. Likevel skriver du at du vet hvilke følelser han har for deg. Men vet du egentlig det?? Er det ikke veldig mye egoisme i hans følelser? Han vil ikke ha barn. Han vingler i forholdet, vet ikke hva han vil. Han gidder ikke bry seg med å følge opp frieriet. Han bryr seg ikke om at du er ulykkelig. For meg høres det IKKE ut som kjærlighet!!! Det kan godt være at han er glad i deg, men jeg tror dessverre at det er en egoistisk form for kjærlighet. Og det er vel strengt tatt ikke kjærlighet. De fleste som virkelig elsker en annen person ønsker å gjøre den andre lykkelig, få den andre til å føle seg glad, trygg, skape et stabilt forhold. Han du er sammen med gjør ikke dette.

 

Så dessverre, jeg tror ikke dere har noen fremtid sammen :/

Han er rett og slett ikke den mannen du tror han er og ønsker han skal være. Hadde han vært det ville han vært mer opptatt av din lykke, ikke bare overfladisk, men grunnleggende.

 

Vil han være den du aldri glemmer? Det kan godt hende.

Kan du komme over ham? Ja, det kan du - om du vil.

Kan du bli lykkelig uten ham? Ja, det kan du også.

Kan du bli like lykkelig med en annen mann? Ja, det kan du hvis du vil. Det at noe er anderledes betyr ikke at det er dårligere!

 

Tenk deg hva du ønsker deg i livet... Du ønsker deg barn. Du ønsker å gifte deg. Du ønsker stabilitet. Du ønsker deg trygghet. Hva om du traff en mann som elsket deg, som gjorde deg lykkelig OG ønsket det samme som deg?

Jeg tror du ville bli mer lykkelig med en slik mann enn ham du nå idoliserer som egentlig ikke er så særlig opptatt av din lykke.

 

Ikke kast bort tid på en mann som ikke vil forplikte seg og som har så forskjellige ønsker for livet enn det du har. Ikke kast bort mulighetene i livet på en mann som han. Finn heller en som virkelig kan gjøre deg lykkelig. Nå er du så ulykkelig at du ikke får sove. Ulykkelig fordi du vet at du ikke kan bli lykkelig med denne mannen. Da er det bedre å gå, ta sorgen og heller bearbeide den og gå ut og leve og finne en mann du faktisk kan bli lykkelig med. For du er ikke lykkelig med ham du er sammen med!

 

 

Anonymous poster hash: 94ce9...eb6

 

 

 

 

Takk for at du har tatt deg tid til å skrive dette svaret. Setter virkelig pris på det. Men det blir bare feil..

 

Da jeg begynte å skrive dette innlegget vurderte jeg om jeg skulle ta med alle opplysninger eller om jeg bare skulle ta alternativene. Jeg klarer ikke å anonymisere godt nok om jeg forklarer alt, derfor håpte jeg å bare skrive kort om hva som ville vært vondest med begge alternativene. Ser nå at det ikke går. Hadde dere visst alt, og det er mye info som mangler her, hadde dere forstått.. men jeg får ta det med en nær venninne heller. 

Takk uansett :-* 

 

 

 

Anonymous poster hash: 03510...bbb

[Anonym bruker]

 

Takk for at du har tatt deg tid til å skrive dette svaret. Setter virkelig pris på det. Men det blir bare feil..

 

Da jeg begynte å skrive dette innlegget vurderte jeg om jeg skulle ta med alle opplysninger eller om jeg bare skulle ta alternativene. Jeg klarer ikke å anonymisere godt nok om jeg forklarer alt, derfor håpte jeg å bare skrive kort om hva som ville vært vondest med begge alternativene. Ser nå at det ikke går. Hadde dere visst alt, og det er mye info som mangler her, hadde dere forstått.. men jeg får ta det med en nær venninne heller. 

Takk uansett :-* 

 

 

 

Anonymous poster hash: 03510...bbb

 

 

Veldig vanskelig om du utelukker helt sentrale ting, da er det jo ingen som kan uttale seg om noe.

 

Men ut fra det du forteller så er du ulykkelig slik forholdet er, dere er på svært forskjellige steder i livet, dere har svært forskjellige ønsker for fremtiden.

 

Jeg får en følelse av at du sier både mitt og det andre svaret blir feil fordi du ikke har lyst til å ta innover deg at forholdet ikke fungerer og at det er slik du sier i overskriften din - du greier ikke å ta et valg. Eller kanskje du ikke vil ta et valg.

 

Men jeg kan være helt på jordet, altså

 

Finn ut hvordan du virkelig ønsker å leve livet ditt. Er ikke denne mannen forenelig med dine ønsker - unn deg selv noe bedre enn å bli i et forhold som gjør deg så ulykkelig at du ikke får sove. Det er flere gode menn der ute.

 

Anonymous poster hash: 94ce9...eb6

[Anonym bruker]

Ut fra min erfaring:

I maange år holdt jeg på med en mann som jeg virkelig elsket så høyt at jeg kunne ofret livet for. Og det gjorde jeg nesten også. Han var veldig fram og tilbake, han løy og var kjempesnill og alt var kaos. Jeg ble helt sinnsyk av det, ble helt fortvilet. Gjorde en del selvutslettende ting men så det ikke selv. Tankene var hos han i nesten ti år.

Jeg visste at jeg måtte glemme han men klarte ikke det, heller ikke gå videre.

"Heldigvis" ble han til slutt forelsket i en annen dame, og det hjalp meg faktisk til å klare det.

Men det som virkelig hjalp, var at jeg fikk den innstillingen at jeg skulle virkelig ikke ha noe mann, jeg skulle klare meg selv og gjøre som JEG ville!

Da ble jeg plutselig mer attraktiv for andre virker det som.

Og jeg traff han som faktisk ER mannen i mitt liv, han som gjør meg lykkelig og bekymringsløs. Som setter OSS først, og som aldri er i tvil om at det faktisk ER oss. Og som jeg aldri er i tvil om heller.

Så jeg tenker at hvis du har mannen i ditt liv og du ikke er lykkelig med det, så er det faktisk ikke mannen i ditt liv. Da skal du ha en annen, som er bedre for deg. 😊

 

Anonymous poster hash: 90b05...e23