Når begynner man å nyte graviditeten?

[Anonym bruker]

Konstant redd for å miste, hver gang jeg er på do må jeg sjekke papiret og do om det er noe rødt.

Når nyter man graviditeten sin uten å være over stressa over å miste?

 

Anonymous poster hash: 10a03...eba

[Mumua]

Tja, jeg var bekymret hele veien, men klarte å slappe godt av etter oul. 2 trimester var fantastisk, formen var på topp og livet herlig  

Var som du, sjekket egentlig dopapiret hele veien, men det ble mye lettere etterhvert. Hjalp mye når babyen begynte å bli veldig aktiv i magen så jeg kunne kjenne at alt var bra. 

[Anonym bruker]

Velkommen til foreldreskapet. Du kommer aldri mer i hele dit liv til å være avslappet!

 

Neida, skal ikke skremme deg;) For min del gikk frykten for å miste helt over etter uke 23 (grensa for liv). Etter det handler det mest om å være bekymret for at baby har det bra. Etter uke 28 skal man jo telle spark. Og bekymringene går ikke over etter at barnet er ute for å si det sånn!

 

Men i alle fall.. Uke 12, OUL og uke 23 var mine første "milpæler" i mine svangerskap.

 

Anonymous poster hash: 35056...5df

[Anonym bruker]

Jeg var engstelig hele svangerskapet. Men nå hadde jeg hatt 6 SA og MA før det.

Jeg var så ute å kjøre at jeg var sikker på at barnet var syk om det gikk bra også.

Selve svangerskapet var lett og jeg var utrolig sprek. Men bekymringen var konstant.

Nå er jenta snart to år og jeg finner stadig nye ting å bekymre meg over.

Jeg som alltid har vært rolig og avslappet med en "det ordner seg" holdning er nå en av de idiotiske mammaene jeg har foraktet før jeg fikk barn.

Nå skal det sies at alle disse bekymringene er bare i mitt hode da. Jeg våger ikke vise de. Så utad virker jeg som en avslappet erfaren mamma. 🙊

Velkommen i klubben.

 

Anonymous poster hash: 79621...a16

[Anonym bruker]

Aldri.

 

Jeg har tre barn og i det øyeblikket én bekymring forsvinner vil det dukke opp en ny. Velkommen til mammarollen.

 

Anonymous poster hash: 5fec8...527

[Superdolly]

Jeg nøt ikke ett eneste minutt av noen av mine svangerskap, men det var på grunn av hyperemesis og ikke fordi jeg var redd for å miste. Jeg var dehydrert og raste ned i vekt, gulvet gynget under meg og det var i grunnen helt j***ig.

[Anonym bruker]

Aldri. Var så dårlig at det eneste jeg tenkte på var at dette må jeg bare holde ut enten jeg lå på sykehuset eller hjemme. "Slapp unna med snaut 8 mnd da).... MEN det var ingen dans på roser den førtse tiden etterpå pga sykdom.

Anonymous poster hash: ce845...b4f

[Anonym bruker]

Jeg blødde hele svangerskapet så nei,jegble aldri avslappet og jeg tok sjekking dopapiret til et helt nytt nivå. Jeg blødde andre svangerskap også men mindre,hver dag. Tresjegangs skjer det at blodkar sprekker men noen få ganger hittil. Nå er jeg velsig avslappa. Så mye at jeg er redd noe skal skje for det går ikke an å ha det bra i mine svangerskap. Men jeg begynner å slappe av altså...men jeg er et ekstremt tilfelle med blødninger så lenge. Du kan slappe av,du!

 

Anonymous poster hash: 21716...f9c

[Yellow Brick Road]

På tross av svangerskapskvalme, som var ganske slitsom og det var ekstra godt når den gikk over, så har jeg nytt begge mine svangerskap fra begynnelsen til slutt.  En og annen bekymring vil det alltid kunne dukke opp, men jeg har aldri vært så bekymret at jeg ikke kunne nyte svangerskapene.  Det jeg der i mot ikke nyter i samme grad, er de første ukene av barseltiden.  Ikke fordi jeg er bekymra, men fordi jeg ikke synes det er en spesielt ok tid, det er noe jeg bare må gjennom.  Deretter har livet gått sin gang med en miks av dager man nyter, de som ikke er fullt så nyt-bare og ispedd en og annen stor eller liten bekymring nå og da.