trenger hjelp, men er redd for barnevernet..

[Anonym bruker]

Ført og fremst må jeg si at jeg egentlig har ett godt bilde av bv.

 

Men jeg er så redd for at de skal bli koblet inn om jeg forteller en psykolog om.h ordna jeg har det.

 

Jeg har tvangslidelser (må sjekke stikkontakter, vinduer, dører, alt på kjøkkenet, må si enkelte ting til barna, må sjekke de samme tingene på rommene deres når de skal legge seg osv.)

Jeg har også FLERE symptomer på ptsd. (Grunnet barndom)

 

Som mor vil jeg selv si at jeg klarer meg bra. Er med på aktiviteter, faste rutiner, følger opp lekser, barna har alt de trenger, de er høflige og greie, trygge på oss og andre kjente voksne osv.

 

Har også en tendens til å ha katastrofetanker. Livredd terror, gruer meg skikkelig til 17 mai, ville aldri tatt med barna til f.eks Disney worlds og slike steder. (Men er i dyreparken hvert år, kan ikke akkurat sammenlignes, men vi drar steder h or jeg selv føler det er "tryggere")

 

Er så redd at om dette kommer frem, vil psykologen bli bekymret.for om jeg Er i stand til å ta vare på barna.

 

Skal også sies at mannen min hr ptsd grunnet en alvorlig ulykke.

Men han funger også nærmest normalt, da han har lært seg å leve med det.

 

Anonymous poster hash: d2bf4...a62

[Anonym bruker]

Ført og fremst må jeg si at jeg egentlig har ett godt bilde av bv.

 

Men jeg er så redd for at de skal bli koblet inn om jeg forteller en psykolog om.h ordna jeg har det.

 

Jeg har tvangslidelser (må sjekke stikkontakter, vinduer, dører, alt på kjøkkenet, må si enkelte ting til barna, må sjekke de samme tingene på rommene deres når de skal legge seg osv.)

Jeg har også FLERE symptomer på ptsd. (Grunnet barndom)

 

Som mor vil jeg selv si at jeg klarer meg bra. Er med på aktiviteter, faste rutiner, følger opp lekser, barna har alt de trenger, de er høflige og greie, trygge på oss og andre kjente voksne osv.

 

Har også en tendens til å ha katastrofetanker. Livredd terror, gruer meg skikkelig til 17 mai, ville aldri tatt med barna til f.eks Disney worlds og slike steder. (Men er i dyreparken hvert år, kan ikke akkurat sammenlignes, men vi drar steder h or jeg selv føler det er "tryggere")

 

Er så redd at om dette kommer frem, vil psykologen bli bekymret.for om jeg Er i stand til å ta vare på barna.

 

Skal også sies at mannen min hr ptsd grunnet en alvorlig ulykke.

Men han funger også nærmest normalt, da han har lært seg å leve med det.

 

Anonymous poster hash: d2bf4...a62

Er egentlig usikker på.hva jeg ønsket med dette innlegget.

Noen med samme erfaring?

 

 

Anonymous poster hash: d2bf4...a62

[Anonym bruker]

Ut fra måten du beskriver hvordan barna dine fungerer så ser jeg ingen grunn til bekymring.

 

Slik jeg tenker det har du to valg. Du kan la være å fortelle dette til psykologen din og psykologen eller andre kan likevel merke at noe er galt og melde til bv - hvis noe er galt (noe det jo ikke virker å være). Eller du kan fortelle dette til psykologen din og være åpen om hvordan dette påvirker deg og hverdagen. Hvis psykologen mener det ikke er grunn til bekymring vil h*n jo ikke melde noe. Er det bekymring så kan h*n be deg søke hjelp, eller h*n kan velge å melde selv, men da også forklare at du har selvinnsikt som ser dette og som har søkt behandling. Og da er det jo ikke noe mer enn ev. veiledning som trolig er aktuelt fra bv sin side.

 

Hvis du ikke sier noe til psykologen viser du mindre vilje til behandling, du viser mindre selvinnsikt. Og det er mer alvorlig hvis psykologen eller andre skulle melde dere til bv. Snakker du åpent med psykologen viser du vilje til å jobbe med det du sliter med, du viser selvinnsikt, og du viser at du ønsker å jobbe for å bli bedre slik at dine problemer ikke skal påvirke barna dine.

 

Så ikke vær redd for å fortelle psykologen dette. Det er langt bedre at du er åpen og ærlig om dette enn at du ikke sier noe og dermed ikke får den hjelpen du trenger fra psykologen. For psykologen kan ikke hjelpe deg ordentlig hvis du ikke er ærlig om alle problemene dine.

 

Var jeg deg ville jeg ikke vært bekymret for at bv skal kobles inn!

Anonymous poster hash: e9dfc...7c5

[Anonym bruker]

Utad fungerer jeg også bra, jwg er flink til å holde en fasade. Det har jeg lært meg fra barndommen min.

 

Jeg prøver å sortere litt tanker, sånt skal bli "lettere" å ta med opp med en psykolog.

 

Men problemene mine skaper mye uro for meg og sliter meg rett og slett ut, og jeg ender opp med sykemeldinger pga migrene, søvnmangel, utmattelse osv.

 

Tror dét ofte blir slik nettopp pga at jeg holder meg positiv utad og passernpå at barna skal merke så lite som mulig.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d2bf4...a62

[Anonym bruker]

Ut fra hva du skriver her ser ikke jeg noen grunn til bekymring ovenfor din omsorgsevne. Dine egne psykiske problemer er du klar over og prøver å ikke la det gå ut over dine barn. Om dette stemmer over ens med virkeligheten vil nok en psykolog tenke samme tanke.

 

Jeg råder deg til å være åpen med psykologen din. Det vil hjelpe både deg og barna!

 

Anonymous poster hash: 7798d...6c5

[Anonym bruker]

Takk for gode svar 😊

Trengte det 😊

 

Anonymous poster hash: d2bf4...a62

[Anonym bruker]

Du bør hvertfall skaffe hjelp, og bare ta det derfra. Psykisk sykdom skal man ikke kimse av.

Anonymous poster hash: 1f131...d7e

[Anonym bruker]

Takk for gode svar 😊

Trengte det 😊

 

Anonymous poster hash: d2bf4...a62

Hvis ingen er bekymret for barna dine (skole mm), så vil jo bvtj evnt kun tilby hjelpetiltak. Det må du samtykke til. Jeg har jobber lenge i bvtj og opplevd kun en gang å få bekymringsmelding fra psykolog. Noen ganger fikk vi fra fastleger, men da hadde de vært bekymret i årevis eller det var etter ønske fra pasienten selv. Du og familien har nok mye mer å tjene på å at du får hjelp 😊. Du klarer deg sikkert greit nå, men det koster deg unødvendig mye krefter.

 

 

Anonymous poster hash: 9a41a...99c

[Anonym bruker]

Hvis ingen er bekymret for barna dine (skole mm), så vil jo bvtj evnt kun tilby hjelpetiltak. Det må du samtykke til. Jeg har jobber lenge i bvtj og opplevd kun en gang å få bekymringsmelding fra psykolog. Noen ganger fikk vi fra fastleger, men da hadde de vært bekymret i årevis eller det var etter ønske fra pasienten selv. Du og familien har nok mye mer å tjene på å at du får hjelp 😊. Du klarer deg sikkert greit nå, men det koster deg unødvendig mye krefter.

 

 

Anonymous poster hash: 9a41a...99c

Vi får masse skryt fra skolen for god oppfølging og bra dialog. For begge barna. Også når det kommer til leksehjelp o.l.

 

Jeg skal snakke med psykologen om dette. Er jo typisk meg å tenke det værste... "sier jeg hva jeg føler, mister jeg begge barna!"

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: d2bf4...a62