Redd for at babyen min ikke er knyttet til meg..

[Anonym bruker]

Sikkert tåpelig innlegg... Men for meg veldig reelt likevel... Babyen min er 3.5 mnd, fornøyd mesteparten av tiden men kan også bli fort frustrert (ikke så rart i den alderen?), vokser bra og er helt der han skal være mtp utvikling.

 

Men jeg er redd for at han ikke er knyttet til meg like mye som han bør... Jeg elsker den lille tassen vår, og er så uendelig glad for at jeg får være med han hele dagene, følge utviklingen og nyte denne tiden... Men noe er også litt sårt: enkelte ganger er han litt sutrete og lei mens jeg har han, men så fort storesøster eller pappan kommer så lyser han opp, smiler og vil herje/leke... Her om dagen var han sutrete på stellebordet enda jeg prøvde tulle og koseprate, men når søsteren kom på badet smilte han til henne og var i godt humør.. Tilbake til sutring når hun gikk..

 

Ikke misforstå: han smiler, prater og leker med meg også, og jeg nyter det, etterligner lyder og ansikt, smiler og ler... Resten av verden står stille når jeg har tiden med han, om det tikker inn en melding på telefonen eller det egentlig begynner noe på tv jeg vil se,kunne ikke brydd meg mindre - fokuset er på gutten min og jeg vil ikke ta fra han oppmerksomheten...

 

Men hvorfor blir han så glad av andre når han hos meg bare sutrer? Gjør jeg noe galt? Kan det hende han ikke føler tilknytning til meg? :')

 

Anonymous poster hash: 93bbd...d30

[Anonym bruker]

Fordi han ser deg hele dagen, så synes han det er spennende når det kommer noen nye. Thats it!

 

Ikke bli hårsår. Selvfølgelig er barnet ditt knyttet til deg.

 

Anonymous poster hash: ab271...58f

[Anonym bruker]

Sikkert tåpelig innlegg... Men for meg veldig reelt likevel... Babyen min er 3.5 mnd, fornøyd mesteparten av tiden men kan også bli fort frustrert (ikke så rart i den alderen?), vokser bra og er helt der han skal være mtp utvikling.

 

Men jeg er redd for at han ikke er knyttet til meg like mye som han bør... Jeg elsker den lille tassen vår, og er så uendelig glad for at jeg får være med han hele dagene, følge utviklingen og nyte denne tiden... Men noe er også litt sårt: enkelte ganger er han litt sutrete og lei mens jeg har han, men så fort storesøster eller pappan kommer så lyser han opp, smiler og vil herje/leke... Her om dagen var han sutrete på stellebordet enda jeg prøvde tulle og koseprate, men når søsteren kom på badet smilte han til henne og var i godt humør.. Tilbake til sutring når hun gikk..

 

Ikke misforstå: han smiler, prater og leker med meg også, og jeg nyter det, etterligner lyder og ansikt, smiler og ler... Resten av verden står stille når jeg har tiden med han, om det tikker inn en melding på telefonen eller det egentlig begynner noe på tv jeg vil se,kunne ikke brydd meg mindre - fokuset er på gutten min og jeg vil ikke ta fra han oppmerksomheten...

 

Men hvorfor blir han så glad av andre når han hos meg bare sutrer? Gjør jeg noe galt? Kan det hende han ikke føler tilknytning til meg? :')

 

Anonymous poster hash: 93bbd...d30

Nytt ansikt, spennende og dermed kan han glemme ubehaget han sutret for. Det er dessuten en smart overlevelsesmekanisme å være blid når en ny kommer inn i rommet, en blid unge får lettere tilgang på mat, varme, kos og beskyttelse som er helt nødvendig. Baby stoler mer på at du også dekker behovene når han gråter og sutrer. Kanskje lukter du melk og han blir forstyrret av det? Ved 8 mndr ca får mange barn det helt motsatt, da vil de kun være hos primæromsorgspersonen. Dette fordi de stoler mest på at behovene blir dekket her og er opptatt av at denne personen ikke må forsvinne. De små er designet mer til å søke beskyttelse av en til enhver tid tilgjengelig potensiell beskytter.

 

 

Anonymous poster hash: f30dd...c5c

[Anonym bruker]

HI her.. Jeg er nok litt hårsår, ja.. Hehe Er veldig redd for å gjøre noe feil, det er min første (storesøster er min bonusdatter) og jeg har null erfaring med babyer fra før av..

 

Brukt mye tid på å lære å "lese" han bedre.. Vet feks at når han sutret på stellebordet så var han utålmodig fordi han var sulten, ikke så rart han var litt frustrert over at han da ikke ble tatt opp og gitt mat med en gang - og at søster som kom og sa god morgen var en fin distraksjon..

 

Ser også at det er meg han finner roen hos meg, enten han er (over)trøtt eller ikke har det helt bra.. Sover han og våkner uten at jeg er der blir han stresset og vil opp - ser han at jeg er der gløtter han opp på meg og sovner igjen.. Er vel bare redd for at smilene og leken plutselig skal bli forbeholdt alle andre enn meg, og at jeg "bare" skal være mat+soving..

 

Anonymous poster hash: 93bbd...d30

[Anonym bruker]

For babyen er de andre andre mennesker, mens du er en del av han. Er enda noen år til babyen skjønner at dere ikke er et individ

 

Anonymous poster hash: 3020a...c6f

[Anonym bruker]

Helt normalt. Bare vent til han blir 2 år og sutrer og slår når du er alene med han, men blid som ei sol med en gang andre kommer. 

Hah... de er ofte litt sånn mot mora, for da slapper de av og kan finne på sånne ting. 

Anonymous poster hash: f418c...cc5