Kinkig situasjon ang. mekling, hjelp?

[Anonym bruker]

Vi har time til mekling men har de siste ukene hatt en real oppvask og har bestemt oss for å ikke gi opp.

 

Litt usikker på hvordan vi skal gjøre det i forhold til meklingstimen da, kan vi møte opp og "bruke" det som en slags parterapitime (kommunikasjonsproblemer) eller er det kanskje ikke lov? Vil det være rart å evt. avlyse den, meklingen er jo begjært fra den ene av oss til den andre.

 

Føler dette er utrolig flaut, det å skulle ringe og si at vi ikke trenger meklingstime/oppsett av samvær etc. Føler meg veldig teit.

 

Noen som har vært borti lignende tilfeller? Hva bør vi gjøre?

 

Anonymous poster hash: dacbd...9c4

[Anonym bruker]

Det er ikke alle meklere som er terapeuter så om dere vil bruke timen til noe annet må dere gi beskjed på forhånd

 

Anonymous poster hash: 2830d...4da

[Anonym bruker]

Det er ikke alle meklere som er terapeuter så om dere vil bruke timen til noe annet må dere gi beskjed på forhånd

 

Anonymous poster hash: 2830d...4da

Takk for svar. Regnet egentlig med det, men syns det er så utrolig flaut å ringe og si at vi ikke trenger meklingstimen likevel, selv om det egentlig er positivt. Tror du de har opplevd det før?

 

hi

 

Anonymous poster hash: dacbd...9c4

[Anonym bruker]

Takk for svar. Regnet egentlig med det, men syns det er så utrolig flaut å ringe og si at vi ikke trenger meklingstimen likevel, selv om det egentlig er positivt. Tror du de har opplevd det før?

 

hi

 

Anonymous poster hash: dacbd...9c4

 

Det har de helt sikkert.

 

Anonymous poster hash: 5209d...9f6

[Anonym bruker]

Slik som jeg har forstått det skal en mekling også være til stede for å faktisk finne ut om man som foreldre virkelig vil gå fra hverandre. Er dette utelukket så trodde jeh fokuset var på barnet og best mulig samarbeid mellom foreldre.. Har jeg tatt feil?

 

Anonymous poster hash: 23d7c...073

[Anonym bruker]

Slik som jeg har forstått det skal en mekling også være til stede for å faktisk finne ut om man som foreldre virkelig vil gå fra hverandre. Er dette utelukket så trodde jeh fokuset var på barnet og best mulig samarbeid mellom foreldre.. Har jeg tatt feil?

 

Anonymous poster hash: 23d7c...073

Ja det var det jeg tenkte vi hadde behov for, men ifølge damen der så var det beste at barnet var med første gangen, og det er ikke aktuelt da vi selv tenkte å bruke timen på å se om vi kunne ordne opp.

 

hi

 

Anonymous poster hash: dacbd...9c4

[Giss]

Ring og forklar situasjonen. Jeg er sikker på at de har vært borte i litt av hvert uansett. Og så må du huske at de har absolutt ingen interesse av at dere går fra hverandre, så de blir ikke fornærmet om dere vil gi forholdet en sjanse til.

[Klarer selv!]

Nå er det ingenting som er bedre for barna enn at dere løser flokene og fortsetter sammen som et lykkelig og harmoniskt par, og familievernkontoret vil bare se på det som positivt at dere skal prøve videre. Jeg ville ringt og hørt om det er mulig å bruke timen som parterapi, og ikke minst jeg ville vært stolt over meg selv og min mann når jeg ringte og la fram at dere skulle prøve å holde sammen. Dere har grunn til å være stolte! Dere har tatt et steg tilbake, helt sikkert tatt et nytt blikk på hverandre og dere selv og faktisk vært villig til å jobbe for at familien skal holde sammen. Du har ingen grunn til å være flau over dette, hev hodet og vær stolt av deg selv og mannen din :-) Ønsker dere lykke til og hvis dere trenger parterapi så ber dere bare om det på familievernkontoret, det er derfor familievernkontoret eksisterer :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar til dere siste her også. Det gjorde godt for meg. Ja, vi har virkelig hatt en ordentlig oppvask (ingen utroskap i bildet altså) og jeg tror ting kommer til å endre seg etter dette. Er absolutt åpen for parterapi for å få litt hjelp utenfra, men jeg tror vi kan klare å komme helskinnet ut av dette. Da får jeg bare ta den telefonen, selv om jeg kjenner det litt ubehagelig fortsatt.

 

Tusen takk skal dere ha.

 

hi

 

Anonymous poster hash: dacbd...9c4