Herregud. Så vanvittig nedverdigende dette føltes :-/

[Anonym bruker]

Skulle en tur til byen med en venninne av meg og babyene våre. Formen er helt fin, vi shopper og stopper for å spise, og idet vi såvidt har kommet oss ut og skal gå nedover gata blir alt svart uten forvarsel og jeg segner skikkelig om. Det er visst ikke mulig å få kontakt med meg i flere minutter og når jeg våkner står både hun og masse mennesker rundt, inkludert vektere. Til og med noen eiendomsmeglere i kontoret over har løpt bort til oss. De sier ambulanse er på vei og jeg får teppe og en som sier han er lege tar pulsen på meg og alt er helt rart. Det eneste jeg merker er at jeg er superstresset og strever skikkelig med å komme meg på beina for dette føles faktisk helt ubehagelig og ekkelt. Hater at alle ser på meg med medynk og at de faktisk har ringt ambulanse. Så jeg begynner å gråte fordi jeg føler meg så nedverdiget(har absolutt ikke vondt eller føler noe ubehag utenom litt ørhet i hodet) og dermed tror jeg folk jeg har slått meg eller skadet meg..

Enda verre ble det faktisk da ambulansen kom. Følte meg rett og slett helt forferdelig og den pinligheten...Klarer ikke riste den av meg enda. Folk var jo bare snille og ville hjelpe men jeg følte det så respektløst og fælt :/ Så nå sitter jeg her og har enda ikke klart å ta innover meg hva som hendte fordi jeg har følt sånn på denne flauheten :/ Føler ikke noen forstår hva jeg mener heller. Burde jo sikkert være bekymret for hva denne bevsimingen kommer av men jeg klarer ikke fokusere på det...

Uff...Er jeg barnslig eller er dette helt normalt? Har aldri opplevd noe lignende. Må jo være det det bunner i kanskje...

Anonymous poster hash: 43de0...ec6

[Anonym bruker]

Hva mener du med at du føler det respektløst? Hvem var respektløs?

 

Anonymous poster hash: 09f43...736

[Anonym bruker]

Hva mener du med at du føler det respektløst? Hvem var respektløs?

 

Anonymous poster hash: 09f43...736

 

Nei, at det ble så overveldende og invaderende på en måte. Et øyeblikk er jeg helt anonym i gata og så plutselig står alle rundt meg og skal hjelpe. Jeg mener ikke respektløst bokstavelig talt. Men der og da føltes det sånn i mitt hode..

 

 

 

Anonymous poster hash: 43de0...ec6

[Anonym bruker]

Folk er jo faktisk pålagt å hjelpe noen som blir bevisstløse og man må ri gå ambulansen.

 

Anonymous poster hash: efd88...135

[Anonym bruker]

Ri gå=ringe

 

Anonymous poster hash: efd88...135

[Anonym bruker]

"Nedverdigende" er det siste du skal tenke!

 

Anonymous poster hash: 27780...a05

[Iiiiik]

Jeg tror dette er en helt vanlig reaksjon. Det skjer jo hvis man detter på isen også, de aller fleste spretter opp og sier "Neida, det gikk fint" selv om man har vondt. Handler om stoltheten ved å ville klare seg selv, og ved å selv bestemme når man vil ha oppmerksomhet fra andre. Ved en besvimelse blir det ekstra sårbart fordi man skjønner at alle andre har sett en uten at man kunne beskytte seg mot denne oppmerksomheten, og uten å kunne vite hvordan man så ut. 

 

I morgen synes jeg du skal ringe legen din og bestille en time for å finne ut hvorfor det skjedde. 

[Anonym bruker]

Folk er jo faktisk pålagt å hjelpe noen som blir bevisstløse og man må ri gå ambulansen.

 

Anonymous poster hash: efd88...135

 

Jeg vet det..Og jeg setter jo pris på det. Men alt hadde sikkert føltes mye lettere om ikke "alle" hadde omringet meg.

 

Anonymous poster hash: 43de0...ec6

[Anonym bruker]

Det er en lite logisk tankegang, men jeg forstår hva du mener. Har opplevd noe liknende selv en gang, og det var grusomt pinlig. Jeg datt ned hele rulletrappa på et senter og hadde kutta meg flere steder, blodet rant og jeg var skikkelig forslått, men det eneste jeg tenkte var at det var forferdelig flaut og invaderende. Det VAR jo ikke det, men det føltes sånn.

 

Er du generelt ei jente som takler dårlig å være til "bry"? Jeg vil helst ikke at folk skal syns synd på meg eller styre så veldig rundt meg, så tror det bunnet i deg hos meg..

 

Med det sagt, du må få en sjekk hos lege for å finne ut av hvorfor du falt om, det skal jo ikke bare skje sånn ut av det blå

 

Anonymous poster hash: 1427d...b53

[Anonym bruker]

Det er en lite logisk tankegang, men jeg forstår hva du mener. Har opplevd noe liknende selv en gang, og det var grusomt pinlig. Jeg datt ned hele rulletrappa på et senter og hadde kutta meg flere steder, blodet rant og jeg var skikkelig forslått, men det eneste jeg tenkte var at det var forferdelig flaut og invaderende. Det VAR jo ikke det, men det føltes sånn.

 

Er du generelt ei jente som takler dårlig å være til "bry"? Jeg vil helst ikke at folk skal syns synd på meg eller styre så veldig rundt meg, så tror det bunnet i deg hos meg..

 

Med det sagt, du må få en sjekk hos lege for å finne ut av hvorfor du falt om, det skal jo ikke bare skje sånn ut av det blå

 

Anonymous poster hash: 1427d...b53

 

Du og Iiiiik sier mye fornuftig her ja. Tror jeg er ganske mye "klare seg" type ja, men jeg trodde kanskje jeg ville reagert mer "riktig" i sånne situasjoner. Hadde det vært min venninne eller en fremmed for den del hadde jeg jo bare vært bekymret på deres vegne og ikke tenkt i retning pinlig overhodet!

 

Jeg har fått time til sjekk og scanning i dag. Venter bare på mannen:)

 

Anonymous poster hash: 43de0...ec6

[Anonym bruker]

Jeg har epilepsi og første gang jeg fikk anfall blant folk var helt horribel, men det har skjedd flere ganger og nå er jeg glad at folk bryr seg. Tenk på alternativene.

Anonymous poster hash: 914cd...7e1

[Anonym bruker]

Det du reagerte på var kanskje at folk flokket seg rundt for å se på?

Jeg forstår deg godt. Det kan ikke være noe særlig å bli beglodd i en svak tilstand

 

Anonymous poster hash: a37e2...14b

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er en helt vanlig reaksjon. Det skjer jo hvis man detter på isen også, de aller fleste spretter opp og sier "Neida, det gikk fint" selv om man har vondt. Handler om stoltheten ved å ville klare seg selv, og ved å selv bestemme når man vil ha oppmerksomhet fra andre. Ved en besvimelse blir det ekstra sårbart fordi man skjønner at alle andre har sett en uten at man kunne beskytte seg mot denne oppmerksomheten, og uten å kunne vite hvordan man så ut. 

 

I morgen synes jeg du skal ringe legen din og bestille en time for å finne ut hvorfor det skjedde. 

 

Enig i dette. Når du har vært bevisstløs og så våkner så i en slik situasjon så er det også en form for sjokk, og sjokk kan gjøre at man tenker og føler de merkeligste ting.

 

Jeg var en person som absolutt ikke ønsket å synes tidligere, ikke være til bry. Så skulle jeg sagt hvordan jeg trodde jeg skulle reagert i en slik situasjon så ville det trolig vært omtrent som deg, Hi. Men så havnet jeg i en lignende situasjon etter en ulykke, var bevisstløs en god stund. Det hadde samlet seg mye folk rundt, jeg våknet når ambulansen var kommet og de begynte å undersøke meg. Min reaksjon? Herregud, for en gjeng idioter som står der og glor sånn - og hvorfor i all verden ser de så bekymret ut, det er jo ikke noe å være bekymret for, det der må jo være en gjeng puslinger. Herregud, så pinlig de ville syntes det var om de kunne se seg selv nå, de ser ut som en gjeng idiotiske sauer slik de står og måper!"

Slik reagerte jeg - eller hjernen min, for jeg var jo i sjokk og hadde en hodeskade som blødde ganske mye Men det at jeg fikk disse tankene gjorde at jeg taklet det å ha vært bevisstløs + mye folk som kikket, på en slik måte at jeg kunne le av det i ettertid. Heldigvis

 

Tror det er viktig at du minner deg på hvordan du ville reagert om dette hadde skjedd en du kjenner eller om du hadde sett en helt fremmed segne om. Så hvorfor skal andre reagere anderledes enn deg? Det var ikke noe flaut i det som skjedde deg i dag, Hi. Men fordi du føler deg sårbar i en slik situasjon føles det slik. Men minn deg på hva du selv ville tenkt og følt om du så det skjedde andre, da kan det være lettere å se det litt utenfra.

 

Regner med at du får oppfølging videre av fastlegen din for å finne ut hvorfor dette skjedde.

 

Anonymous poster hash: 086eb...450

[Anonym bruker]

Ellers synes jeg denne tråden tar opp et viktig tema, nemlig det at det er en stor uting at folk flokker seg rundt for å kikke ved ulykker eller slike tilfeller som HI hadde.

 

Om man ser at det er folk rundt som tar seg av den skadede/bevisstløse, da går man videre. Blir man stående å glo så er det kun for sin egen sensasjonslyst, det gavner ikke den som har et illebefinnende! I tillegg kan mye tilskuere gjøre jobben for helsepersonell vanskeligere når disse kommer på stedet.

 

Man kan gå bort og høre om det er kontaktet ambulanse, er det det trekker man seg bare unna slik at det blir plass å komme frem. Har man kompetanse på førstehjelp kan man spørre om det er noen som vet hva som har skjedd og om det er behov for førstehjelp, ev. undersøke det selv. Er det andre kompetente der, trekker man seg unna. Det går ev. an å høre med folk i nærheten (f.eks. nærmeste kafe) om det er lege tilstede.

Ellers har man ikke noe der å gjøre. Men om man kommer til og ser at det har samlet seg mye folk rundt, da er det fint om noen kan ta ansvar og be folk flytte seg unna slik at helsepersonell ikke bruker tid på å trenge seg frem, be om armslag og arbeidsrom rundt den skadde. Er det biler som står i veien for ambulanse er det flott om man får noen til å flytte disse.

 

Men om man ikke har en praktisk hjelpefunksjon på et ulykkessted, så gå videre, ikke stå og heng og glo, det hjelper ingen!

Anonymous poster hash: 086eb...450

[Anonym bruker]

Huff skjønne hva du tenker, hadde følt det samme om det var meg.

 

Opplevde noe lignende for noen dager siden. Var ikke i form og var hos ØNH og legen undersøker og suger ut noe fra/ i øret mitt ... Og da han å sitter foran meg kjente jeg at ble mer og mer svimmel. Såpass at jeg trodde jeg skulle svime av.

Jeg begynte å gråte.

Og holdt henda foran ansiktet.

Jeg ble så flau og er det enda.

Voksen person som begynner å grine pga svimmelhet. Det var en sykepleier der inne også som prøvde å trøste meg mens jeg forlangte å vite hvor lenge jeg ville være svimmel. Aldri vært sånn svimmel før og så mye, og jeg har vært mye svimmel.

(Jeg ble nok litt redd, jeg hater å

Være svimmel, litt angst for det).

 

Rødmer nå

 

Anonymous poster hash: f81ef...2a8

[Anonym bruker]

Huff skjønne hva du tenker, hadde følt det samme om det var meg.

 

Opplevde noe lignende for noen dager siden. Var ikke i form og var hos ØNH og legen undersøker og suger ut noe fra/ i øret mitt ... Og da han å sitter foran meg kjente jeg at ble mer og mer svimmel. Såpass at jeg trodde jeg skulle svime av.

Jeg begynte å gråte.

Og holdt henda foran ansiktet.

Jeg ble så flau og er det enda.

Voksen person som begynner å grine pga svimmelhet. Det var en sykepleier der inne også som prøvde å trøste meg mens jeg forlangte å vite hvor lenge jeg ville være svimmel. Aldri vært sånn svimmel før og så mye, og jeg har vært mye svimmel.

(Jeg ble nok litt redd, jeg hater å

Være svimmel, litt angst for det).

 

Rødmer nå

 

Anonymous poster hash: f81ef...2a8

 

Ikke uvanlig med "hvitfrakktensjon" - høyt blodtrykk når man kommer til legen. Noen har også en tendens til å hyperventilere eller stoppe å puste. Det å føle at man blir sett eller tatt på alvor kan også sette igang gråt om man har vært bekymret for helsen lenge.

Helsepersonell er vant med det, så ikke noe flaut med det heller

 

Anonymous poster hash: 086eb...450

[Elsker livet]

Hadde følt det samme. Jeg har alltid følt det slik når andre skal hjelpe meg, om det er frisøren, tannlegen eller en skoleveileder. Liker å ikke å føle at jeg er til bry eller krever noe på egne vegne. Jeg tenker ofte når jeg er alene med hunden i skauen, at det verste som kan skje er at jeg skader meg og må ha hjelp til å komme meg ut av terrenget. Det i grunnen idiotisk, for jeg tenker aldri at andre er til bry eller kravstore om de trenger hjelp. Da er det eneste man tenker at man vil ivareta personen på best mulig måte.

[Anonym bruker]

 

Ikke uvanlig med "hvitfrakktensjon" - høyt blodtrykk når man kommer til legen. Noen har også en tendens til å hyperventilere eller stoppe å puste. Det å føle at man blir sett eller tatt på alvor kan også sette igang gråt om man har vært bekymret for helsen lenge.

Helsepersonell er vant med det, så ikke noe flaut med det heller

 

Anonymous poster hash: 086eb...450

Det kan være hvitfrakk-syndrom, men kan jo også være en svimmelhet grunnet at noen manipulerer inne i øregangene, med tanke på at vestibularorganet befinner seg der. Ganske vanlig å bli svimmel hos ønh-lege. Det ble iallefall jeg!

 

Anonymous poster hash: 10ec2...017

[Anonym bruker]

Føler meg alltid veldig sårbar når jeg våkner etter besvimelse. Er noe med at jeg har vært hjelpeløs og at de kan ha gjort ting med meg (vet jo at de ikke har det altså..).

 

Helt normalt 😊

 

Anonymous poster hash: 641bb...389

[Anonym bruker]

Normalt at slikt er pinlig, men skjedd er skjedd. Folk tenker ikke mere på dettte enn at de hjalp en kvinne i nød.

 

Anonymous poster hash: 40712...3f3

[Anonym bruker]

Slik tenker ikkje dei som såg kva som skjedde. Det kan være forvasel på ein sjukdom eller no tilfeldig.

 

 

Anonymous poster hash: 6098d...1e8

[Nebbdyret]

Noko av det ein lærer på førstehjelpskurs, er å skjerme den/dei skadde. Dvs få vekk dei som berre glor/ er nysgjerrig, og gjerne holde opp jakker e.l. for å skjerme for innsyn. Når ein treng hjelp er ein på sitt mest sårbare, så det er heilt forståelig du føler det var ukomfortabelt. Bra du får god oppfølging og god bedring Og snakk gjerne med fastlegen din om følelsane du har, slik du får bearbeidd opplevelsen du hadde.