Sånn er det å være kronisk syk

[Mamma`n til Will& Ailo]

Min bestevenninne og jeg satt på cafè, og skravlet om løst og fast. Mens jeg tok medisinene mine, så venninnen min alvorlig på meg. Samtalen stoppet opp.

Ut fra ingenting, sa hun: Hvordan føles det å være syk?».

 

Jeg ble overrasket, både over spørsmålet hennes og det faktum at jeg trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en årrekke, hun hadde vært med til legen og vi hadde bodd sammen. Hva mer ville hun vite?

 

Jeg bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket meg nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan føles det å være syk, egentlig?»

 

Forvirret prøvde jeg å finne tilbake fatningen. Jeg lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle jeg svare på et slikt spørsmål? Jeg kunne selvfølgelig vitse og le det bort, slik jeg pleide, og bringe samtalen over på noe annet. Men om jeg ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle jeg da kunne forklare det til?

 

I det øyeblikket ble skje-teorien født.

Jeg samlet sammen hver skje som lå på bordet vårt. Jeg rasket deretter med meg skjeene som lå på bordene ved siden av. Jeg så på henne, og sa: «OK. Du er syk». Hun så forvirret på meg.

 

Jeg ville at hun skulle holde i skjeene, slik at jeg kunne ta vekk en og en. Jeg ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Jeg skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom kontrollerer livet mitt, og ikke jeg.

 

Jeg forklarte henne at den største forskjellen i det å være frisk og syk, er at man må ta valg. Man må hele tiden ta hensyn til ting som friske ikke trenger tenke på. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper å gjøre disse valgene. En gave mange tar for gitt.

 

Hun tok engasjert i mot skjeene jeg overrakte henne. Jeg ba henne telle dem. Jeg forklarte at en frisk person har en uutømmelig mengde skjeer. Men når man er syk, har man ikke lengre det. For å planlegge dagen, må man vite nøyaktig hvor mange skjeer man disponerer.

 

Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun så skuffet på meg da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nå kjente hun på noe jeg har følt i flere år. Jeg forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden måtte være oppmerksom på hvor mange hun hadde i hånden. At hun måtte passe godt på dem, og aldri la noen gå til spille.

Jeg ba henne liste opp dagens oppgaver. Jeg forklarte henne at hver eneste ting hun valgte å gjøre, plikt eller moro, kostet henne en skje. «Jobb!» repliserte hun. Jeg korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje. «Nei. Du går ikke bare på jobb. Først må du vekke kroppen, du må gjøre helsemessige vurderinger, og du må våkne etter alt for få timers søvn. Du må spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». Jeg fjernet en skje til, og hun innså at hun ikke hadde fått på seg klærne enda. Dusjen kostet henne også en skje.

 

Jeg tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet seg på jobb. Jeg ba henne tenke nøye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fås tilbake. Noen ganger kan man låne en skje fra morgendagens bukett, men prøv å forestille deg hvor tøff morgendagen blir med en skje i manko.

 

Jeg forklarte henne også hvordan en kroniker alltid bærer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? Møter man noen ekstra utfordringer? Mange ting å tenke på. Man vil ikke ha for få skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man må være forberedt på alt.

Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lærte at å hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og å vente på toget. Med kun èn skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge å gjøre litt husarbeid eller noe morsomt. Ikke begge deler. Hun ble tvunget til å ta valg og tenke konsekvenser på en ny måte.

 

Til sist satt hun med tårer i øynene. «Hvordan klarer du dette? Må du tenke slik hver eneste dag?» Jeg forklarte henne at noen dager har jeg flere skjeer, andre dager har jeg færre. Uansett hvor mange jeg har, må jeg alltid ta hensyn. Jeg har lært meg å leve et liv med en reserveskje i lomma. Så er jeg alltid beredt.

 

Det vanskeligste jeg har måttet lære meg, er å begrense aktivitetene mine. Jeg hater følelsen av å være på sidelinjen og å måtte velge å være hjemme istedenfor å gjøre noe jeg har lyst til.

 

Jeg ville at hun skulle kjenne på frustrasjonen. At alt må planlegges for å ikke gå tom for skjeer. Det som er den største selvfølge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er så tydelig. Jeg savner friheten. Jeg skulle ønske jeg slapp å telle skjeer.

 

Da vi forlot cafèen, var hun oppriktig lei seg. Jeg ga henne en klem, og stakk til henne en skje jeg hadde gjemt i hånden. «Jeg er heldig! Jeg ser på dette som et privilegium. Jeg må tenke gjennom hver eneste ting jeg gjør. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke kapasitet til å kaste bort dyrebare skjeer. Men jeg valgte å bruke skjeen min på å være sammen med deg».

 

-Christine Miserandino

[Anonym bruker]

Herregud så dumt!

 

Anonymous poster hash: 33420...989

[Mamma`n til Will& Ailo]

Herregud så dumt!

 

Anonymous poster hash: 33420...989

Hvorfor det?

[Ylva og Mathilde]

Trodde først du hadde en slik venninne jeg, ble dritimponert!

 

Ja, det er jo mye slik det er, og noen dager har man ingen skjeer i det hele tatt, og begynner å låne skjeer fra løse luften.

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva!!

 

Det er ikke "SÅNN" å være kronisk syk. Det er veldig mange måter å være kronisk syk på, og en slik bastant holdning gir meg frysninger. Mulig det er slik for deg, men du kan ikke samtidig være så bastant at det er slik for alle andre. For meg er det ikke slik!

 

I min verden er det ikke slik at noen er kronikere og må planlegge ALT, men andre er helt friske og kan ta alt som den største selvfølge. Vi har alle gode og dårlige dager. Vi har alle våre utfordringer uansett omd et er sykdom eller andre ting vi sliter med i livet. Ingen går gjennom livet hvor alt er en dans på roser, hvor alt er en selvfølge, hvordan aldri må prioritere eller ta hensyn, aldri har bekymringer osv.

 

Kall det skjeer eller hva du vil. Historien er sikkert fin og symbolsk, men full av floskler. Men det er ikke SÅNN å være kronisk syk. Ei heller er det SÅNN eller SLIK å ikke ha en kronisk sykdom.......

 

Anonymous poster hash: caf24...292

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor denne historien eller forklaringer vekker sinne eller andre negative følelser...

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i denne beskrivelsen, ble faktisk litt lettet av å lese den for endelig leste jeg en beskrivelse av hva jeg føler som jeg ikke har klart å ordlegge selv...

 

Selvfølgelig er ingen kroniker lik, akkurat som ingen friske er like, men det er likevel en del felles punkter som går igjen hos kronisk syke. En frisk person tenker ikke over at bare det å dusje kan ta alle kreftene fra en person, at noen må legge dusjingen til dagen før legetimen for å kunne klare å komme seg dit.

 

Anonymous poster hash: bd9be...f98

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva!!

 

Det er ikke "SÅNN" å være kronisk syk. Det er veldig mange måter å være kronisk syk på, og en slik bastant holdning gir meg frysninger. Mulig det er slik for deg, men du kan ikke samtidig være så bastant at det er slik for alle andre. For meg er det ikke slik!

 

I min verden er det ikke slik at noen er kronikere og må planlegge ALT, men andre er helt friske og kan ta alt som den største selvfølge. Vi har alle gode og dårlige dager. Vi har alle våre utfordringer uansett omd et er sykdom eller andre ting vi sliter med i livet. Ingen går gjennom livet hvor alt er en dans på roser, hvor alt er en selvfølge, hvordan aldri må prioritere eller ta hensyn, aldri har bekymringer osv.

 

Kall det skjeer eller hva du vil. Historien er sikkert fin og symbolsk, men full av floskler. Men det er ikke SÅNN å være kronisk syk. Ei heller er det SÅNN eller SLIK å ikke ha en kronisk sykdom.......

 

Anonymous poster hash: caf24...292

Hvorfor blir du så sint?

 

Anonymous poster hash: 082c1...f2b

[Anonym bruker]

Min bestevenninne og jeg satt på cafè, og skravlet om løst og fast. Mens jeg tok medisinene mine, så venninnen min alvorlig på meg. Samtalen stoppet opp.

Ut fra ingenting, sa hun: Hvordan føles det å være syk?».

 

Jeg ble overrasket, både over spørsmålet hennes og det faktum at jeg trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en årrekke, hun hadde vært med til legen og vi hadde bodd sammen. Hva mer ville hun vite?

 

Jeg bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket meg nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan føles det å være syk, egentlig?»

 

Forvirret prøvde jeg å finne tilbake fatningen. Jeg lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle jeg svare på et slikt spørsmål? Jeg kunne selvfølgelig vitse og le det bort, slik jeg pleide, og bringe samtalen over på noe annet. Men om jeg ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle jeg da kunne forklare det til?

 

I det øyeblikket ble skje-teorien født.

Jeg samlet sammen hver skje som lå på bordet vårt. Jeg rasket deretter med meg skjeene som lå på bordene ved siden av. Jeg så på henne, og sa: «OK. Du er syk». Hun så forvirret på meg.

 

Jeg ville at hun skulle holde i skjeene, slik at jeg kunne ta vekk en og en. Jeg ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Jeg skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom kontrollerer livet mitt, og ikke jeg.

 

Jeg forklarte henne at den største forskjellen i det å være frisk og syk, er at man må ta valg. Man må hele tiden ta hensyn til ting som friske ikke trenger tenke på. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper å gjøre disse valgene. En gave mange tar for gitt.

 

Hun tok engasjert i mot skjeene jeg overrakte henne. Jeg ba henne telle dem. Jeg forklarte at en frisk person har en uutømmelig mengde skjeer. Men når man er syk, har man ikke lengre det. For å planlegge dagen, må man vite nøyaktig hvor mange skjeer man disponerer.

 

Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun så skuffet på meg da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nå kjente hun på noe jeg har følt i flere år. Jeg forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden måtte være oppmerksom på hvor mange hun hadde i hånden. At hun måtte passe godt på dem, og aldri la noen gå til spille.

Jeg ba henne liste opp dagens oppgaver. Jeg forklarte henne at hver eneste ting hun valgte å gjøre, plikt eller moro, kostet henne en skje. «Jobb!» repliserte hun. Jeg korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje. «Nei. Du går ikke bare på jobb. Først må du vekke kroppen, du må gjøre helsemessige vurderinger, og du må våkne etter alt for få timers søvn. Du må spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». Jeg fjernet en skje til, og hun innså at hun ikke hadde fått på seg klærne enda. Dusjen kostet henne også en skje.

 

Jeg tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet seg på jobb. Jeg ba henne tenke nøye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fås tilbake. Noen ganger kan man låne en skje fra morgendagens bukett, men prøv å forestille deg hvor tøff morgendagen blir med en skje i manko.

 

Jeg forklarte henne også hvordan en kroniker alltid bærer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? Møter man noen ekstra utfordringer? Mange ting å tenke på. Man vil ikke ha for få skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man må være forberedt på alt.

Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lærte at å hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og å vente på toget. Med kun èn skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge å gjøre litt husarbeid eller noe morsomt. Ikke begge deler. Hun ble tvunget til å ta valg og tenke konsekvenser på en ny måte.

 

Til sist satt hun med tårer i øynene. «Hvordan klarer du dette? Må du tenke slik hver eneste dag?» Jeg forklarte henne at noen dager har jeg flere skjeer, andre dager har jeg færre. Uansett hvor mange jeg har, må jeg alltid ta hensyn. Jeg har lært meg å leve et liv med en reserveskje i lomma. Så er jeg alltid beredt.

 

Det vanskeligste jeg har måttet lære meg, er å begrense aktivitetene mine. Jeg hater følelsen av å være på sidelinjen og å måtte velge å være hjemme istedenfor å gjøre noe jeg har lyst til.

 

Jeg ville at hun skulle kjenne på frustrasjonen. At alt må planlegges for å ikke gå tom for skjeer. Det som er den største selvfølge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er så tydelig. Jeg savner friheten. Jeg skulle ønske jeg slapp å telle skjeer.

 

Da vi forlot cafèen, var hun oppriktig lei seg. Jeg ga henne en klem, og stakk til henne en skje jeg hadde gjemt i hånden. «Jeg er heldig! Jeg ser på dette som et privilegium. Jeg må tenke gjennom hver eneste ting jeg gjør. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke kapasitet til å kaste bort dyrebare skjeer. Men jeg valgte å bruke skjeen min på å være sammen med deg».

 

-Christine Miserandino

Rørende historie. Fikk tårer i øynene 💟💟

 

 

Anonymous poster hash: 4d290...cbe

[Anonym bruker]

Utømmelig? Er det virkelig det du tror er definisjonen på å være frisk? Ikke rart vi har mange "kronisk" syke her i landet. 

Anonymous poster hash: a76fa...507

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva!!

 

Det er ikke "SÅNN" å være kronisk syk. Det er veldig mange måter å være kronisk syk på, og en slik bastant holdning gir meg frysninger. Mulig det er slik for deg, men du kan ikke samtidig være så bastant at det er slik for alle andre. For meg er det ikke slik!

 

I min verden er det ikke slik at noen er kronikere og må planlegge ALT, men andre er helt friske og kan ta alt som den største selvfølge. Vi har alle gode og dårlige dager. Vi har alle våre utfordringer uansett omd et er sykdom eller andre ting vi sliter med i livet. Ingen går gjennom livet hvor alt er en dans på roser, hvor alt er en selvfølge, hvordan aldri må prioritere eller ta hensyn, aldri har bekymringer osv.

 

Kall det skjeer eller hva du vil. Historien er sikkert fin og symbolsk, men full av floskler. Men det er ikke SÅNN å være kronisk syk. Ei heller er det SÅNN eller SLIK å ikke ha en kronisk sykdom.......

 

Anonymous poster hash: caf24...292

Oj, jeg tror du misset noe her..

Jeg er selv kroniker, men er ikke preget hele tiden og hver dag, men jeg må alltid planlegge og ta hensyn til kroppen min. For min del er der ikke snakk om smerter, utenom i akuttfasene, men formen generelt. Og selvsagt har friske mennesker utfordringer, det er vel ingen som sier noe om det.

 

Anonymous poster hash: d2756...751

[HvittHus]

Dette er en grei illustrasjon på hvordan det kan være å være kroniker. ikke nødvendigvis hele tiden, selv om noen faktisk har det så ille og enda verre.

 

Jeg er selv kroniker på 16 året. Min datter har vært syk i to år med ubehandlet lavt stoffskifte. For henne ble denne historien et godt bilde på hvordan hun har det og hvor få skjeer hun har til disposisjon akkurat nå. Jeg har funnet strategier for å få noen flere skjeer, så for meg er historien ikke helt korrekt, men for å beskrive problematikken for andre er den veldig god.  

[Anonym bruker]

Hvorfor blir du så sint? Anonymous poster hash: 082c1...f2b

Fordi jeg er møkk lei av at kronikere blir satt i slike båser!!

 

Å ha en kronisk sykdom behøver slett ikke bety st du alltid bærer med deg bekymringer, at man alltid må ta valg basert på sin sykdom, at man alltid har færre valgmuligheter enn såkalt friske, at det er en byrde å gå på jobb osv.

 

For noen er det sikkert slik, med dette er slett ikke definisjonen på å være kronisk syk. Det er ikke SÅNN!

Personlig vil jeg ikke bli definert av andre eller satt i en slik bås.

 

Og; man trenger slett ikke være kroniker for å ha begrensninger i hverdagen. Svært mange uten kroniske lidelser har mange begrensninger som må hensyntagen. Vi mennesker velger ikke fritt eller tar valg upåvirket av bør livssituasjon og familieliv selv om vi er aldri så friske.

 

Anonymous poster hash: caf24...292

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva!!

Det er ikke "SÅNN" å være kronisk syk. Det er veldig mange måter å være kronisk syk på, og en slik bastant holdning gir meg frysninger. Mulig det er slik for deg, men du kan ikke samtidig være så bastant at det er slik for alle andre. For meg er det ikke slik!

I min verden er det ikke slik at noen er kronikere og må planlegge ALT, men andre er helt friske og kan ta alt som den største selvfølge. Vi har alle gode og dårlige dager. Vi har alle våre utfordringer uansett omd et er sykdom eller andre ting vi sliter med i livet. Ingen går gjennom livet hvor alt er en dans på roser, hvor alt er en selvfølge, hvordan aldri må prioritere eller ta hensyn, aldri har bekymringer osv.

Kall det skjeer eller hva du vil. Historien er sikkert fin og symbolsk, men full av floskler. Men det er ikke SÅNN å være kronisk syk. Ei heller er det SÅNN eller SLIK å ikke ha en kronisk sykdom.......Anonymous poster hash: caf24...292

Bra sagt!

 

Anonymous poster hash: 33420...989

[Anonym bruker]

Fordi jeg er møkk lei av at kronikere blir satt i slike båser!!

 

Å ha en kronisk sykdom behøver slett ikke bety st du alltid bærer med deg bekymringer, at man alltid må ta valg basert på sin sykdom, at man alltid har færre valgmuligheter enn såkalt friske, at det er en byrde å gå på jobb osv.

 

For noen er det sikkert slik, med dette er slett ikke definisjonen på å være kronisk syk. Det er ikke SÅNN!

Personlig vil jeg ikke bli definert av andre eller satt i en slik bås.

 

Og; man trenger slett ikke være kroniker for å ha begrensninger i hverdagen. Svært mange uten kroniske lidelser har mange begrensninger som må hensyntagen. Vi mennesker velger ikke fritt eller tar valg upåvirket av bør livssituasjon og familieliv selv om vi er aldri så friske.

 

Anonymous poster hash: caf24...292

 

Du blir ikke definert av andre eller satt i en slik bås, med mindre DU lar dem. 

 

Jeg har selv en kronisk sykdom. Jeg har både gode og dårlige perioder, og teksten HI la inn beskriver godt hvordan det er i de dårlige periodene. Klart det ikke er sånn for alle, men det hevdet vel strengt tatt ikke HI heller. 

 

Anonymous poster hash: cd9c7...8f0

[Anonym bruker]

Jeg synes det var en god beskrivelse. Det er jo selvsagt individuelt hvor mange skjeer man har og hvor ofte man opplever å ha altfor få (for noen er det hver dag). Og det med at alle friske har en utømmelig mengde blir jo litt feil. Men bortsett fra det beskriver den min hverdag ganske bra.

 

I dag har jeg hatt en god dag og flere skjeer enn vanlig. Jeg har støvsugd og vasket gulvene, vasket og hengt opp en maskin med klær, skrelt poteter til middagen og gjort ca en times arbeid på pc'n fordelt på flere omganger. Når jeg ramser det opp sånn så høres det jo bare patetisk ut, men jeg er helt utslitt og ganske fornøyd med meg selv faktisk. Kanskje jeg får skiftet sengetøy i morgen hvis jeg passer på å ikke gå for mye i minus i skjeer i dag.

Anonymous poster hash: a5f04...332

[Anonym bruker]

Det er jo en gammel historie det der. MEN den beskriver faktisk ganske godt bildet for oss som har fått fysiske begrensninger som gjør at vi er langt unna kapasiteten til en som ikke er syk eller har en skade e.l.

 

Du som ble så irritert: Det er faktisk slik at man må priortere beinhardt hva man bruker dagens ressurser til. Jeg kan f.eks. ikke både være på jobb i 4 timer (det er max for meg) og samtidig forvente at jeg skal kunne gjøre noe annet enn å hvile og ta imot barnet når det kommer hjem fra skolen. Så må jeg kanskje skjerpe meg ekstra for at jeg ikke skal bli irritert på henne fordi jeg har en dårlig dag når hun bare er som barn flest og egentlig en veldig grei unge.

 

Andre ganger er det å stå opp og spise frokost nok. Så er det en tur i senga igjen for å hvile, men det er ikke mulig å sove, for smertene rir deg, eller du står over doskåla og spyr.

 

I nesten 30 år var jeg som "alle" andre og jeg skulle ønske jeg var nettopp det igjen!

 

 

Anonymous poster hash: 7b887...f2f

[Anonym bruker]

Historien passer fint for meg i allefall 😕☺

 

Anonymous poster hash: 90a34...886

[Anonym bruker]

Den historien florerer på fibromyalgi og ME sider ihvertfall. Jeg hater slike historier/forklaringer/eventyr, men fakta fader er at jeg har vært frisk i over 30 år. I full jobb, gravid, med små barn osv osv, så plutselig en dag stopper verden opp du ligger pal i senga og det kjennes ut som om du er i ferd med å føde ut av enhver kroppsdel du har. Klarer ikke skille natt fra dag og du bare ber om å få slippe mer. Det er 5 år siden. Nå jobber jeg ikke eller noe spesielt fast og må vurdere hver gang noe skal skje om jeg kan si ja til det eller bør sende mannen. Tidligere så jeg i boka at jeg var ledig og svarte ja, nå kan jeg be venninner utsette kaffeslaberass i ei uke fordi der gjør det enklere for meg å komme, da jeg må ta en tannlegetime (og orker ikke både tannlegen og venninne kaffe samme uke).... Ja, man snakker harde vurderinger i mange, mange år og det sliter også vanvittig på psyken etterhvert å leve så begrenset

 

Anonymous poster hash: 20fdc...5f9

[Anonym bruker]

Jeg kjente meg i hvertfall godt igjen i den historien.

 

Det er bare to dager siden jeg satt på Riksen og gråt og prøvde å forklare hvor dårlig jeg er. Jeg går og handler om jeg har en god dag. Men da bør jeg helst ha middagsrester igjen fra dagen før, for ellers er det ikke hver gang jeg greier å lage middag etter å ha handlet. Med behov for spesielt kosthold så blir kabalen vanskelig. Og trenger jeg å dusje og vaske håret, da må det gjøres en dag jeg ikke har for mange andre oppgaver, for ellers får jeg flere dager etterpå hvor jeg ikke greier noe. Når jeg blir for sliten (noe jeg er helt tiden) så får jeg heller ikke sove, kroppen kobler inn ekstremt med stresshormoner. Og da har jeg få, om noen, "skjeer" igjen - før jeg har startet dagen. Og da har jeg ikke begynt å snakke om ting man må gjøre i hverdagen som et minste minimum... vaske klær, vaske hus. Jeg som elsket å ha det ryddig og rent, er overlykkelig om jeg får vasket gulvene en gang i måneden - som regel blir det sjeldnere. Så er det legetimer, sykehusavtaler.

I dag ringte Riksen, jeg må ta en ny prøve som krever at jeg henter utstyr hos dem (kan ikke sendes), og leveres hos dem. Dermed går hele neste uke for meg. To dager med å reise dit, det tar meg minst tre timer med offentlig transport + levering på sykehuset. Da er neste uke booket for min del... og da har jeg ikke handlet, laget mat jeg vil trenge disse dagene. Denne uken gikk med til sykehus en dag og lege en annen dag. Neste uke hadde jeg håpet at jeg skulle greie å vaske huset i løpet av hele uken. Men uka etterpå... da kanskje.

 

Så planlegging? Jo, alt vurderes mtp. hva det koster og hva som er overkommelig.

 

Alle har det selvfølgelig ikke på samme måte. Uansett så bør man aldri generalisere grupper. Men at denne historien forklarer hvordan mange kronisk syke har det i hverdagen, det tror jeg.

 

Og til deg som blir så sint over denne historien... ingen trenger sette deg i denne båsen hvis du selv ikke vil være der. Definer din egen bås og vær fornøyd med det. Men aksepter også at ikke alle har det som deg, og at denne historien kan vær et nesten eksakt bilde av hvordan de har det.

Anonymous poster hash: 41029...4eb

[Anonym bruker]

Herregud så dumt!

 

Anonymous poster hash: 33420...989

Det er ikke dumt i det hele tatt. Det er akkuratt sånn det er.

Skjerp deg!

 

Anonymous poster hash: 2f459...6b0

[Anonym bruker]

 

Utømmelig? Er det virkelig det du tror er definisjonen på å være frisk? Ikke rart vi har mange "kronisk" syke her i landet.

 

Anonymous poster hash: a76fa...507

Nei, men herregud da.

Når man er frisk går man gjerne "påfyll" av skjeer når man hviler.

Ved enkelte sykdommer kan man bare glemme det. Det er vel kanskje det de mener i historen.

 

 

Anonymous poster hash: 2f459...6b0

[Anonym bruker]

jeg ar ei venninne med ME. Hun bruker denne historien fodi den er en veldig fin måte å få andre til å forstå hvordan hennes hverdag er. Jeg har en annen venninne med kronisk sykdom som den ikke stemmer for. Så folk må ikke henge seg så veldig i at den ikke er reell for alle, for den er det faktisk for noen

Anonymous poster hash: aceb0...209

[Anonym bruker]

Synes dette var en veldig fin måte å illustrere det på jeg. I hvert fall traff den meg veldig. Savner så inderlig friheten av å kunne gjøre noe hyggelig helt spontant. Ting som burde være hyggelig bruker jeg som regel masse energi på å grue og engste meg for, planlegge alt nøye, må ikke være for langt unna, kan ikke være lenge borte, må passe inn i måltidsrytme så jeg ikke blir dårlig. Og ender alltid opp med å betale for det i flere dager etterpå.

Anonymous poster hash: 69684...f3b

[Anonym bruker]

Alle mennesker må da være bevisste på hvordan de bruker energien sin? Om man tror at noen har ubegrenset med "skjeer" er det ikke rart man blir utslitt. Det er jo hele poenget for å unngå å bli syk. Jeg er veldig nøye med "skjeene" mine,-og veldig frisk.

Anonymous poster hash: 79661...5ff

[Anonym bruker]

 

Alle mennesker må da være bevisste på hvordan de bruker energien sin? Om man tror at noen har ubegrenset med "skjeer" er det ikke rart man blir utslitt. Det er jo hele poenget for å unngå å bli syk. Jeg er veldig nøye med "skjeene" mine,-og veldig frisk.

 

Anonymous poster hash: 79661...5ff

 

 

Jeg er enig i at ingen - heller ikke friske - har ubegrenset med skjeer. Jeg er også enig i at alle bør være bevisste på hvordan man bruker skjeene sine.

 

Men det er STOR forskjell om man har 12 skjeer, som i hovedinnlegget, og om man har 80. Om man tenker at hver skje også betegner hvor mye energi man bruker på en aktivitet, så vil man også lett se at for en som er syk så kan bare det å stelle seg på badet om morgenen koste en hel skje, mens det for en frisk kanskje bare koster en cm av skaftet på en skje.

 

Om åtte timer på jobb ville kostet deg 20 skjeer og du kun hadde 12 tilgjengelig for hele dagen så sier det seg selv at det krasjer. Om man da har brukt opp flere skjeer bare på morgenrutinene med vask/dusj, mat osv., da sier det seg selv at man ikke har mye å gå på, hvis man skal gjøre andre helt nødvendige ting bare for å komme seg gjennom dagen. Og hva om du en dag gjør noe ekstra som gjør at du de neste dagene kanskje bare har en eller to skjeer fordi du gjorde en helt nødvendig ting (f.eks. vaske et gulv som ikke var blitt vasket på noen uker...) dagen før?

 

Som sagt, enig med deg i at ingen har ubegrenset antall skjeer og at alle bør være bevisste. Vet ikke om du bare ikke forstår det hovedinnlegget ville ha frem, om du bare ønsker å fremheve at alle bør være bevisst, eller at du ønsker å få frem at du er frisk fordi du er bevisst?

 

Anonymous poster hash: 41029...4eb