Natteravn

[Anonym bruker]

Har barn i 8.klasse og i dag fikk jeg tlf med spørsmål om å være natteravn.

Jeg sa som sant er at jeg har virkelig ikke kapasitet til det nå, så det kan jeg ikke si ja til.

Jeg utbroderte ikke noe mer til henne om grunnen til at jeg sa nei, følte ikke hun har noe med det.

Hun som ringte ble sur gitt...

 

Er det slik at alle bør være natteravn uansett?

Blir man uglesett for resten av skoletiden om mann sier nei og ikke oppgir "gyldig" grunn?

 

For å forklare her hvorfor jeg sa nei til å være natteravn:

Min sønn har autisme, og selv om han på papiret går i klassen så er han ikke i den. Han har mest hjemmeundervisning og litt undervisning i grupperom på skolen.

Han er ALDRI ute!

Jeg aner ikke hvem noen av ungdommene i klassen er. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi sønnen min har aldri hatt noe sosialt sammen med dem så jeg har aldri hatt noe forhold til dem.På samme måte som jeg ikke vet hvem som går i f.Eks 5 klasse. (I tillegg sliter jeg med å kjenne igjen ansikter.)

Jeg er også alene med to barn, så det å måtte skaffe barnevakt for å være natteravn når begge mine barn sitter trygt hjemme virker bare rart. Ikke det at det er så lett å få tak i barnevakt heller da, får tak i kanskje en til to ganger i året om jeg er heldig - er andre ting jeg heller vil gjøre da..

 

Og for å avslutte det hele er jeg ufør.

Jeg er allerede helt på felgen med oppfølging av aktiviteter og skole. Om jeg må ut og gå gatelangs tipper det helt over her!

 

Men jeg er akkurat så usikker som person at jeg klarer ikke slutte tenke på det siden hun ble sur.

Ser for meg det blir snakket om "hun som ikke gadd å være natteravn..."

 

Huff...

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 55eb0...9f7

[Anonym bruker]

Seriøst? Du trenger å få opp selvfølelsen din, det er veldig åpenbart. Det finnes en del gode selvhjelpsbøker, faktisk, og så kan det være fornuftig å trene rent praktisk på å gi mer faen i hva andre tenker og fokusere mer på hva du vil og hva du får til.

 

Og nei. Det er ingen som går rundt og tenker på deg som hun som ikke gadd være natteravn. Selv om dama ble sur der og da. Det er en drittjobb å drive med rekruttering til frivillige oppgaver til fellesskapets nytte og hun hadde sikkert tatt tjue andre telefoner til folk som også sa nei. Det betyr ikke at hun tenker noe mer over det i morra.

Anonymous poster hash: fa4df...5d6

[Anonym bruker]

 

Seriøst? Du trenger å få opp selvfølelsen din, det er veldig åpenbart. Det finnes en del gode selvhjelpsbøker, faktisk, og så kan det være fornuftig å trene rent praktisk på å gi mer faen i hva andre tenker og fokusere mer på hva du vil og hva du får til.

 

Og nei. Det er ingen som går rundt og tenker på deg som hun som ikke gadd være natteravn. Selv om dama ble sur der og da. Det er en drittjobb å drive med rekruttering til frivillige oppgaver til fellesskapets nytte og hun hadde sikkert tatt tjue andre telefoner til folk som også sa nei. Det betyr ikke at hun tenker noe mer over det i morra.

 

Anonymous poster hash: fa4df...5d6

Uff, ja jeg burde jobbe med selvfølelsen min, den er ikke god.

Jeg liker å kunne stiller opp på ting for barna, men klarer naturlig nok ikke alt.

Denne tlf var jeg totalt uforberedt på og jeg ble litt satt ut av at hun ble sur.

Men skal riste seg av meg, og kanskje sjekke en slik bok....

 

 

 

Anonymous poster hash: 55eb0...9f7