Barn på sykehus og besøk av skilte foreldre

[Anonym bruker]

Sønnen min er på sykehus nå, det er jeg som er her med ham fordi han ønsker det og fordi det er naturlig. Barnets pappa er her hver dag, noe jeg jo forstår at han ønsker. Men idag var han her i ca fem timer og det er så slitsomt! Det er et lite rom, med en god stol og krakk i tillegg til sengen barnet sover i. Sønnen blir vekket for medisiner hver 2.time hele natta og da våkner gjerne jeg også. I tillegg våkner jeg opp litt utenom det også. Istad på dagtid sov sønnen litt og jeg skulle gitt alt i verden for å legge meg jeg også, men da satt jo eksen her da.

Altså, med denne søvnmangelen så blir jeg virkelig helt gal av å ha eksen her mange timer hver dag. Jeg må ta meg sammen for å ikke klikke for en filleting.

 

Kan jeg spørre om han vil la være å komme imorgen eller er det bare superegoistisk? Jeg kunne ikke bruke det som en ressurs så jeg kan dra hjem feks å dusje eller sove, for sønnen vil absolutt ikke at jeg drar selvom pappaen er her.

 

Anonymous poster hash: e86f4...b9f

[Anonym bruker]

Hvor alvorlig syk er barnet?

 

Jeg synes i utgangspunktet at her skal både mamma og pappa få være så mye som mulig.

 

Anonymous poster hash: b9cd7...578

[Anonym bruker]

Men du kan vel sove selv om han er der, du må vel ikke underholde han?

 

Anonymous poster hash: 793fd...ba7

[Anonym bruker]

Men du kan vel sove selv om han er der, du må vel ikke underholde han?

 

Anonymous poster hash: 793fd...ba7

Men da er det ikke plass. Jeg kan ikke slå ut senga og jeg kan ikke prøve å "ligge" i stolen med bena på krakken.

Barnet er ikke alvorlig sykt. Kommer nok hjem onsdag eller noe sånt.

 

Anonymous poster hash: e86f4...b9f

[Anonym bruker]

Kan du ikke dra hjem og sove når pappaen er der?

 

Anonymous poster hash: 1ccdf...841

[LivetErEnLek]

Når barnet sover, så be han gå å sette seg i kantina eller på tv-stua så du kan få deg litt søvn. Er ikke verre enn det 😊

[Anonym bruker]

Men da er det ikke plass. Jeg kan ikke slå ut senga og jeg kan ikke prøve å "ligge" i stolen med bena på krakken.

Barnet er ikke alvorlig sykt. Kommer nok hjem onsdag eller noe sånt.

 

Anonymous poster hash: e86f4...b9f

Men hvor pleier du å sove da? Far kan vel sitte i fotenden av senga til barnet? Evt i fotenden din om du har seng?

 

Jeg synes virkelig ikke at du kan jage hjem en far.

 

Liker heller ikke at du skriver ditt barn hele tiden. Det er nå vitterlig deres barn.

 

Anonymous poster hash: 2cdf2...598

[Anonym bruker]

Jeg ville fortalt sønnen at mamma skal hjem og dusje når pappa er der og passer på. Og evt ta deg en hvil. Hvis han er forberedt på det og blir fortalt at sånn er det, aksepterer han det kanskje lettere. Du kan også be faren om å komme til en bestemt tid, fordi dere sover så dårlig og trenger å ta igjen litt søvn.

 

Anonymous poster hash: d9781...dcf

[Anonym bruker]

Men hvorfor kan ikke han fungere som avlastning for deg da? Hvis du trenger søvn var det jo en gylden mulighet for deg å dra hjem å sove mens han var der så lenge.. Og han har like mye rett å være der som deg, trangt eller ei.

 

Anonymous poster hash: 4061d...ab0

[Anonym bruker]

Syns du lager storm i et vannglass her. Si til gutten at du skal ut og handle e.l. når pappa kommer. "Da skal pappa være her og passe på deg, så kommer jeg tilbake når jeg er ferdig å handle". Én ting er at barnet ikke vil at du skal dra, men du må faktisk være tydelig ovenfor gutten at du stoler på pappaen og at DU mener han er en like god omsorgsperson som det du er. Det er han tydeligvis, når han er der flere timer hver dag. 

Syns det er kjempe flott at han stiller opp for sønnen sin! 

Anonymous poster hash: 0355e...bdf

[Anonym bruker]

Han kan ikke fungere som avlastning fordi sønnen blir litt panisk om jeg kal dra. Det gidder jeg ikke når han er syk. Dessuten bor vi 30 min unna én vei.

Jeg sover på en klappseng som tar nesten hele rommet.

 

Anonymous poster hash: e86f4...b9f

[Anonym bruker]

Han kan ikke fungere som avlastning fordi sønnen blir litt panisk om jeg kal dra. Det gidder jeg ikke når han er syk. Dessuten bor vi 30 min unna én vei.

Jeg sover på en klappseng som tar nesten hele rommet.

 

Anonymous poster hash: e86f4...b9f

Men da er jo det dine prioriteringer. Om han er der fem timer har du fire sovetimer hjemme om du drar. Ellers får du bare kvinne deg opp og kaste ham ut. Hvor gammel er gutten?

 

Anonymous poster hash: 1ccdf...841

[Anonym bruker]

Da ber du faren om å gå en tur når gutten (og du) skal sove. Det er faktisk ikke værre.

Hvor gammel er sønnen?

 

Anonymous poster hash: c42ca...5ab

[skjotta]

Den foreldrene som ikke kan tåle den andres tilstedeværelse ved et barns sykeseng er den som burde gå.

[LillaGorilla♥♥]

Du kan da ikke for alvor mene at far har mindre rett enn deg til å være på sykehuset sammen med sitt syke barn?

Hvordan hadde du følt det om du ble kastet ut av far i en slik sammenheng?

[Anonym bruker]

Du kan absolutt ikke jage fra sykehuset! Han har like så stor rett til å være der som det du har når barnet er sykt. 

Enten så holder du deg våken, eller så får du sitte å sove som mange gjør i slike situasjoner når man ikke har klappseng på rommet til den man er hos. 

 

Jeg hadde iallefall blitt flyforbanna om jeg hadde fått beskjed av eksen om å dra fordi jeg skulle sove, og mitt barn var innlagt på sykehus. 

Anonymous poster hash: cf864...5c3

[Anonym bruker]

Han kan ikke fungere som avlastning fordi sønnen blir litt panisk om jeg kal dra. Det gidder jeg ikke når han er syk. Dessuten bor vi 30 min unna én vei.

Jeg sover på en klappseng som tar nesten hele rommet.

 

Anonymous poster hash: e86f4...b9f

Er gutten aldri borte fra deg ellers heller? Aldri samvær, aldri hos venner, besteforeldre, annen familie? Selv om han blir litt panisk, så går det stort sett fort over. Iallefall min erfaring. 

 

Hadde kanskje stilt seg LITT annerledes om han var alvorlig syk, men det er han jo ikke.

Jeg har hatt barnet vårt (vi er ikke sammen, men likevel vårt barn) på sykehus én gang, barnet ville heller ikke at jeg skulle dra ut, men jeg vet at pappaen er like god som meg, så jeg sa til han "dette går bra. Jeg vet at pappa tar godt vare på deg også ses vi når jeg er ferdig å handle."

Dro heller ut og handlet da i stedet for å dra med en halvsyk unge ut på butikk når han ble skrevet ut. Mat må man ha i hus. Han protesterte og gråt litt da jeg dro, men pappaen sendte en mms etter 5 min, men en smilende, glad unge på fanget. 

 

Du trenger jo ikke si du skal hjem og sove, de aller fleste barn vokser opp med at noen ting må en voksen bare gjøre.

 

 

Anonymous poster hash: 0355e...bdf

[Anonym bruker]

Dere får ta og bli voksne og samarbeide! Er du 16 år, eller?!?!

 

Kjenner jeg blir provosert. Sett dere ned og SNAKK, lag en turnusliste for hvem som er der når, og begynn å fokusere på barnets behov og tilfriskning.

 

Nå har jeg nettopp fått mitt barn hjem etter 2,5 mnd på sykehus. Og der har virkelig våre samarbeidsevner fått vise hva de er gode for. En stor del av det å ha barn er å sette andres behov foran sine egne.

 

Anonymous poster hash: a618c...d1c

[Anonym bruker]

Hvor gammel er gutten?

Har han aldri samvær med far?

 

Du kan selvsagt ikke kaste ut far. Bærer du stolen ut til vanlig når du sover i sengen? Viss ikke kan vel far sitte i stolen og du sover i sengen.

 

Om barnet skal hjem på onsdag har han vel lov å gå ut av senga? Spør om far kan ta han med i kiosken/lekerom eller noe en timestid, så du får litt hvile.

 

Anonymous poster hash: 33e4e...7f0

[Anonym bruker]

Ok, jeg ser at jeg er urimelig. Det er nok utmattelsen som snakker. Og ja, det er mine prioriteringer. Faren har vært her på ettermiddager, men han aner ikke ståa. Istad latet jeg som jeg sov i stolen, så kom sykepleieren og ga noen beskjeder om medisiner etc. Jeg hørte jo alt,men da han skulle fortelle det til meg så hadde han hørt noe helt annet! Han aner jo verken hva barnet får nå, hvor ofte eller noe som helst selv om jeg har fortalt det. Så det han prøvde å gjenfortelle var helt på jordet.

 

Barnet kan ikke være på noe lekerom lenger enn virkelig maks 30 min. Han er absolutt ikke frisk, men kanskje snart ikke "sykehussyk" lengre. Og kanskje er han det. Vi vet ikke enda når han kommer hjem.

 

Og ja, jeg flytter rundt på stolene når jeg skal slå opp senga. Den er på rommet, men ikke så lett å sitte i.

 

Anonymous poster hash: e86f4...b9f

[Anonym bruker]

Ok, jeg ser at jeg er urimelig. Det er nok utmattelsen som snakker. Og ja, det er mine prioriteringer. Faren har vært her på ettermiddager, men han aner ikke ståa. Istad latet jeg som jeg sov i stolen, så kom sykepleieren og ga noen beskjeder om medisiner etc. Jeg hørte jo alt,men da han skulle fortelle det til meg så hadde han hørt noe helt annet! Han aner jo verken hva barnet får nå, hvor ofte eller noe som helst selv om jeg har fortalt det. Så det han prøvde å gjenfortelle var helt på jordet.

 

Barnet kan ikke være på noe lekerom lenger enn virkelig maks 30 min. Han er absolutt ikke frisk, men kanskje snart ikke "sykehussyk" lengre. Og kanskje er han det. Vi vet ikke enda når han kommer hjem.

 

Og ja, jeg flytter rundt på stolene når jeg skal slå opp senga. Den er på rommet, men ikke så lett å sitte i.

 

Anonymous poster hash: e86f4...b9f

 

Alle beskjeder om medisiner etc blir jo skrevet ned i journalen. Er du usikker på om far får med seg alt, så kan du gå å spørre sykepleieren som er på vakt i ettertid.

 

Anonymous poster hash: 19ed2...4c0

[Anonym bruker]

Du ødelegger sønnen din med å være så overbeskyttende. Høres rart ut at han ikke vil være alene med sin far. Er han 2år og knapt nok har sett faren før, så er det forståelig. Er han stor gutt der i mot...

 

Synes du klager mye. 30 min. reisevei hjem fra sykehuset, hva er vel det? Mange som har både tre og fire timer, på en godværsdag.

 

Og rommet er vel ikke så lite at det ikke er plass til faren der. Eller har dere fått utdelt bøttekottet?

Tenk litt over om det er din uvilje mot faren som har smittet over på gutten.

 

God bedring til sønnen DERES.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 24d93...fe1

[Anonym bruker]

Ok, jeg ser at jeg er urimelig. Det er nok utmattelsen som snakker. Og ja, det er mine prioriteringer. Faren har vært her på ettermiddager, men han aner ikke ståa. Istad latet jeg som jeg sov i stolen, så kom sykepleieren og ga noen beskjeder om medisiner etc. Jeg hørte jo alt,men da han skulle fortelle det til meg så hadde han hørt noe helt annet! Han aner jo verken hva barnet får nå, hvor ofte eller noe som helst selv om jeg har fortalt det. Så det han prøvde å gjenfortelle var helt på jordet.

 

Barnet kan ikke være på noe lekerom lenger enn virkelig maks 30 min. Han er absolutt ikke frisk, men kanskje snart ikke "sykehussyk" lengre. Og kanskje er han det. Vi vet ikke enda når han kommer hjem.

 

Og ja, jeg flytter rundt på stolene når jeg skal slå opp senga. Den er på rommet, men ikke så lett å sitte i.

 

Anonymous poster hash: e86f4...b9f

Hvor gammelt er barnet?

 

Anonymous poster hash: 9d2fd...75f

[Anonym bruker]

Blir så provosert av kjerringer som deg hi.

Her tenker du kun på deg selv.

Å jage far fra sykehuset. Har ikke ord.

Du burde virkelig gå litt i deg selv.

Du sier sønnen blir panisk hvis du går. Vet du, DET kan du takke deg selv for. Du har åpenbart ikke sluppet til far så han kan få bygge en trygg relasjon.

Og synes han høres ut som en engasjert og flott pappa som besøker hver dag.

Ta deg sammen, dette handler ikke om deg på noe som helst område. Det handler om barnet ditt.

Du er egoistisk.

 

Anonymous poster hash: d5c70...d81

[Anonym bruker]

Høres for meg ut som søvnmangel kombinert med et forholdsvis friskt samlivsbrudd?

Jeg skjønner at du er på grensen til å klikke. Det er jo klassisk søvnunderskudsreaksjon.

Selv om samarbeidet er vanskelig akkurat nå så må du bare bite tennene sammen og forsøke å planlegge rundt utfordringene uten å lage konflikt ut av det. Om du vet omtrent når han kommer så få sovet mest mulig før det og legg en plan for hva du skal gjøre når han er der, f eks si at du må på do og benytt anledningen til å ta fem minutter med frisk luft. Legg inn slike små pauser for deg selv om du ikke vil være lenge borte. Gjerne hver halvtime så lenge faren er der. Finn mange små anledninger. Å være i mange døgn på et lite rom med et sykt barn og en mann man ikke lengre er sammen med og helt sikkert har litt vanskelig historie sammen med er omtrent oppskriften på å klikke. Du trenger pauser. Om ikke lange pauser, så korte pauser. Ingen av oss her kjenner dere så vi kan ikke bedømme om faren er skikket til å ta vare på gutten eller hvilket forhold gutten har til dere, eller hvorfor han henger slik ved deg. Sender en klem og god bedring til gutten!

Anonymous poster hash: fa689...8ef