Hadde du villet bli sammen med en mann som..

[Anonym bruker]

...var enkemann og hadde reservert plass til seg selv på sin kones gravsten?

 

Jeg mistet min mann for 4 år siden. Jeg har begynt å tenke på muligheten for å finne meg en ny mann å bli glad i.

Men. På mannen sin gravsten er det en ledig plass. Fordi det spurte de om da den skulle lages - et veldig overrumplende sørsmål. Men jeg sa ja, så der skal mitt navn en gang stå. Jeg elsket ham så utrolig høyt. Han er far til mine tre barn. Jeg savner ham så forferdelig.

Det går helt fin i hverdagen, jeg tenker ikke lenger på ham hvert sekund, nå er det bare hver dag.
Og det kommer jeg til å fortsette med til jeg dør. For meg vil han for alltid være the Man.

Men jeg har likevel begynt å få øynene opp for andre menn, og tror jeg kan bli glad i en annen. Han kommer ikke i stedet for ham jeg mistet, men skal elskes for den unike personen han er, og vil være min aller nærmeste og store kjærlighet (hvis jeg finner en sånn mann, selvsagt) frem til jeg dør.

Men the Man vil alltid være en del av meg, og sorgen over det tapet vil alltid være et sted inni meg - og komme til uttrykk av og til uansett.

 

Tror dere noen mann vil orke å være sammen med en som meg eller ta sjansen på det?

Hadde dere turt å satse på meg hvis det var omvendt og jeg var en mann?

Anonymous poster hash: d7699...3c2

[Anonym bruker]

Klart jeg hadde!

Du er i din fulle rett til å alltid elske mannen din.

Hadde en mann jeg møtte ikke tenkt sånn hadde jeg blitt mer skeptisk.

 

Anonymous poster hash: b83a4...331

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette er en ikke-sak. Hvor man skal ligge og råtne er ikke akkurat det man tenker mest på og krangler om.

 

Anonymous poster hash: 4f8a6...6c0

[Anonym bruker]

Hadde ikke villet være sammen med noen som så på meg som et tidsfordiv han kunne være sammen med mens han ventet på å bli foreviget med sin ekte kjærlighet i evigheten, nei. Kanskje ikke bokstavelig, men som tenkte sånn.

Anonymous poster hash: 8c129...8e6

[Anonym bruker]

 

Hadde ikke villet være sammen med noen som så på meg som et tidsfordiv han kunne være sammen med mens han ventet på å bli foreviget med sin ekte kjærlighet i evigheten, nei. Kanskje ikke bokstavelig, men som tenkte sånn.

 

Anonymous poster hash: 8c129...8e6

 

Er det sånn du oppfatter at det ville ha blitt hvis han var sånn som jeg beskriver meg selv her?

 

hi

 

Anonymous poster hash: d7699...3c2

[Anonym bruker]

En eldre mann (nabo) døde i fjor, og han ble gravlagt i samme grav som sin tidligere kone. Altså han mistet sin første kone, men fant ei ny en stund etterpå, som han hadde bodd sammen med de siste 30 årene. Jeg vet det er tungt for den etterlatte kona nå at han ble gravlagt i den tidligere konas grav etter hans ønske, i hans tidligere hjembygd, slik at hun heller ikke har mulighet til å besøke graven mer enn et par ganger i året.

 

 

Anonymous poster hash: c62cf...9dc

[Ikkesåallerværst]

Hvis mannen jeg var forelsket i og elsket hadde det slik, ville jeg startet et forhold og blitt i det. Det er selvsagt for meg, du svelger jo mange kameler i et forhold. Hadde han barn med henne hadde jeg også forstått det veldig godt. Men jeg hadde nok tenkt på det som litt sårt, spesielt i situasjoner der døden kommer nært. Men jeg hadde levd greit med det.

[Iiiiik]

Gravsteinen er sikkert ikke noe problem, men det kan være krevende for en ny partner å hele tiden bli sammenlignet med en avdød, som blir mer og mer perfekt i minnet etter hvert som tiden går.

[Love my kidz]

Hm jeg tenker at når man blir enke som ung og finner kjærligheten på nytt etterpå så er det litt rart å skulle legges i førstemanns grav når man dør. Kan du ikke gjøre om på dette da? Er sikkert mulig. Du kan jo avvente litt og se om du faktisk ender opp med ny mann da.

 

Og for å svare på spm ditt, jeg ville jo blitt sammen med en som ville gjort denne endringen. Men ikke før man blir samboer eller gift da.

[annesmil]

Om det er plass til navnet ditt på gravsteinen hans, så må du jo ikke gravlegges der. Det er jo ikke sånn at den avgjørelsen du tok for 4 år siden må gjelde om 50 ++ år og du dør... Om du finner en annen mann og gifter deg med han, kan du enten velge og gravlegges for deg selv eller med han, eller med din første mann. Deter jo heller ikke sikkert at du bor på samme sted når du dør, og da er det vel ganske naturlig og ønsker å bli gravlagt der hvor du og dine barn/barnebarn bor.

 

Når du møter den nye mannen i ditt liv, og forkalrer han hvordan og hvorfor du tok det valget rett etter at mannen din døde vil de helt sikkert forstå at det var at valg du ønsket der og da (synes det er en uting at de skal spørre unge enker/enkemenn om slike spørsmål, sier man nei virker man ufølsom sier man ja er man liksom "bundet"...)

 

Håper du møter en ny livskjærlighet!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor så bastant?

Da mannen din døde var du overbevist om at han var den eneste ene, du referer til han som the Man. Men nå har du begynt å tenke på andre. Fremtiden. Du glemmer selvsagt aldri mannen din som er død, men det kan jo tenkes at du finner en fantastisk mann som vil bli ditt alt på et eller annet tidspunkt.

 

Anonymous poster hash: 4d11c...cea

[Gjest Antarctica]

Har ikke så mye å si, tror jeg.

Hvem vet, kanskje du blir 99 år og rekker å gravlegge flere ektemenn. I døden er vi like.

[Anonym bruker]

 

Er det sånn du oppfatter at det ville ha blitt hvis han var sånn som jeg beskriver meg selv her?

 

hi

 

Anonymous poster hash: d7699...3c2

 

 

 

"Hvis han var sånn som jeg beskeiver meg selv her"?

Jeg er ikke sikker på hva du mente med denne setningen. Men om du lurer på om det er slik jeg tror han ville ha oppfattet det, så har jeg ingen anelse. Du spør hva jeg ville ha gjort, og personlig ville jeg ikke giddet å dele livet mitt med noen som ga inntrykk av å se på meg som nest best, en erstatning for den partneren som han egentlig tilhørte. Og jeg oppfatter det du skriver som at det er slik du ville forholdt deg til en ny mann.

 

Anonymous poster hash: 8c129...8e6

[Anonym bruker]

Jeg tror du må være klar over at du kan sende signaler som du kanskje ikke mener å sende.

 

Vet ikke hvor mange år du fikk sammen med din avdøde mann, men siden du er her inne så er det grunn til å tro at om du møter en ny mann nå så vil du få flere år sammen med ham enn din første mann. Da blir det litt merkelig å skulle tviholde på at du skal gravlegges sammen med din første mann. Ser du ikke at det kan gjøre at du sender signaler om at uansett hva du sier eller gjør med neste mann så vil han aldri komme opp mot bildet av ham som aldri ble eldre. Din første mann vil stå som tegnet på ungdom og evig kjærlighet - selv om du kanskje får mange flere år sammen med mann nr. to.

 

Jeg forstår ønsket ditt, men jeg tror jeg ville latt være å være så bestemt rundt dette. For ved å gjøre din første mann til Den Enestående Ene, så risikerer du å aldri gå 100 % inn i et forhold til en ny mann.

 

Når man er død er det ikke så viktig hvor man ligger...

 

Jeg forstår tankene dine, men ikke lås deg selv til at du skal gravlegges med din første mann - det kan gjøre at du ikke lever fullt ut. Og om du virkelig er så bestemt på at det er der du skal gravlegges så er jeg ikke helt overbevist om at du er klar for en ny mann.

 

 

Anonymous poster hash: 0818f...853

[Anonym bruker]

 

Jeg tror du må være klar over at du kan sende signaler som du kanskje ikke mener å sende.

 

Vet ikke hvor mange år du fikk sammen med din avdøde mann, men siden du er her inne så er det grunn til å tro at om du møter en ny mann nå så vil du få flere år sammen med ham enn din første mann. Da blir det litt merkelig å skulle tviholde på at du skal gravlegges sammen med din første mann. Ser du ikke at det kan gjøre at du sender signaler om at uansett hva du sier eller gjør med neste mann så vil han aldri komme opp mot bildet av ham som aldri ble eldre. Din første mann vil stå som tegnet på ungdom og evig kjærlighet - selv om du kanskje får mange flere år sammen med mann nr. to.

 

Jeg forstår ønsket ditt, men jeg tror jeg ville latt være å være så bestemt rundt dette. For ved å gjøre din første mann til Den Enestående Ene, så risikerer du å aldri gå 100 % inn i et forhold til en ny mann.

 

Når man er død er det ikke så viktig hvor man ligger...

 

Jeg forstår tankene dine, men ikke lås deg selv til at du skal gravlegges med din første mann - det kan gjøre at du ikke lever fullt ut. Og om du virkelig er så bestemt på at det er der du skal gravlegges så er jeg ikke helt overbevist om at du er klar for en ny mann.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0818f...853

 

Jeg fikk 17 år sammen med ham, og han er far til mine tre barn, som alle hadde et veldig nært forhold til pappen sin.

Jeg er ikke så bastant på at jeg MÅ gravlegges ved siden av ham (Han var dessuten selv såpass nøktern da han levde at han ikke la vekt på hva som skjedde med ham selv etter døden (han visste at han skulle dø), så jeg vet at han selv ikke ville ha brydd seg om sånne ting. Han ville at jeg skulle finne en ny mann ). Hvor liket mitt ligger når jeg er død er ikke så nøye, annet enn at det eventuelt er mes praktisk for barna så de kan besøke bare én grav der begge foreldrene ligger. Men de er heller ikke spesielt opptatt av gravsteder, så jeg trenger  i grunnen ikke ta hensyn til dem.

 

 

Jeg håper selvsagt at jeg finner en ny "the Man" og at jeg klarer å få ham til å føle seg som den eneste for meg.

Og at jeg vil elske ham akkurat like høyt som jeg elsket min første mann. Men glemme ham, det kan ingen forlange eller forvente at jeg skal.

 

Anonymous poster hash: d7699...3c2