Å lyve seg til uføre......... er det virkelig mulig ?

[Anonym bruker]

Jeg mener, virkelig ? Sånn på ordentlg ??

 

Det er jo ikke bare å si på nav at man er syk.....

 

Man må jo gjentatte ganger til fastlegen, man er sykemrlddt over lang tid, man må igjennom møter med bsv, møter med nav OG arbeidsgiver OG fastlege sammen.

 

Man må gjennomføre div behandlinger, frks medisiner, fysioterapi, fyikalsk.

 

Du må tilbake på jobb etter at bedriften tilrettelegger for deg. For DET må de. Og et skal mye mye til for at de ikke skal greie å tilrettelegge noe.

 

Og det skal noe til når arbeidsgiver sitter ansikt til annsikt med nav og si at det ikke er mulig å tilrettelegge noen hverdens ting......

 

Og så må du jo søke om arbeidsavklaringspenger ettet en stund.

Og de skal innvilges.

 

Og det er ikke store summen du får i arbeidsavkl.penger.

Ingen streber etter å få så lie penger....?? Gjør de det da?

 

Og så må du igjennom arbeidsutprøving, mange forskellige.....kanske du må 3 mnd på den lokale rema butikken, noen mnd på shell, innom iss renholdsbyrå, og så en del måneder på vernede bedrifter, sammen med blandt amnet psykisk utviklede.

 

Fra man kommer i kontakt med nav, til man evt får innvilget uføretrygd går det etter hva jeg vet mange mange år..... 7 år for den ene jeg kennernog 9 år for den andre.

 

Jeg kjenner 2 som har gått igjennom dette. Og det har for dem vert en

Forferdelig lang og kronglete og tøff vei.

 

Den ene har fibromyalgi, og den andre kronisk migrene.

 

Og med tanke på alt dette synes jeg det er rart om det er så mange som lyver seg til uføre.

 

For her inne, her inne virker det som om det er den gjengse oppfattelse at mange er uføre uten grunn, de naver, de snylter....

 

Men, veien dit er så lang, tror dere seriøst at så mange går den veien uten grunn??

-god grunn???

 

 

Anonymous poster hash: 912b6...919

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en med fibromyalgi som har kjempet mot systemet i 10 år. Det var en lettelse for han da uføresøknaden endelig ble innvilget.

 

Jeg nekter å tro at noen frivillig går gjennom et slikt regime uten grunn.

 

Anonymous poster hash: 1d756...234

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en med fibromyalgi som har kjempet mot systemet i 10 år. Det var en lettelse for han da uføresøknaden endelig ble innvilget.

Jeg nekter å tro at noen frivillig går gjennom et slikt regime uten grunn.Anonymous poster hash: 1d756...234

Nettopp det jeg tenker...... ingen går igjennom dette for morro..... de som går igjennom det må være reelt syke.....

 

Anonymous poster hash: 912b6...919

[Anonym bruker]

Jeg velger å stole på legenes vurdering, og mine uføre venners historier. Jeg tror ikke det er mulig å jukse seg til å uførhet. Og om jeg trodde det, hva skulle jeg ha brukt den negative energien det fører med seg til??

 

Anonymous poster hash: 9ae0e...0fd

[Anonym bruker]

Tok 10 år for meg å bli ufør. Et 10 år langt helvete der jeg i tillegg til å være veldig syk også måtte leve med økonomisk uforutsigbarhet fordi jeg ikke visste om/hvor lenge Nav ville forlenge perioden på Rehabiliteringspenger, attføring, AAP. I tillegg var det økonomisk veldig trangt. For ikke å snakke om hvor skamfull og udugelig man føler seg når man alltid blir sett ned på og regnet som en snylter. Kan aldri tenke meg at noen går gjennom et slikt tiårig helvete med NAV, leger og tiltak hvis de egentlig er friske nok til å jobbe.

 

Anonymous poster hash: d5068...153

[Anonym bruker]

Nettopp. Men her inne er det så hange som rakker ned på nennesker med fibro, me, utmattelse, migrene ol .

 

La de bære, er de ufør er det en grunnb til det.

 

Anonymous poster hash: 912b6...919

[Anonym bruker]

Om det er mulig og om noen gjør det er jo to forskjellige spørsmål. Jeg tror det er mulig, fordi det finnes så mange sykdommer som ikke kan påvises med blodprøver o.l., der diagnosen stilles kun ut fra pasientens beskrivelse.

 

Om noen faktisk gjør det har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om. Jeg vet i alle fall ikke om at noen har gjort det.

Anonymous poster hash: 28ee4...cbe

[Anonym bruker]

Min svigerfar er 100% kapabel til å arbeide, men fikk likevel uføretrygd etter ett år.

Da mistet jeg troen på systemet, spesielt siden mange som trenger det må gjennom flere år med kamp. 

Anonymous poster hash: 91f66...baf

[Anonym bruker]

Her inne så lyver alle uføre, legene tar betalt under bordet, og nav er noen kunnskapsløse idioter.. Det stemmer heldigvis ikke i virkeligheten.. Vet ikke hvorfor det er blitt sånn her inne.

Anonymous poster hash: b0ec0...f00

[Miss Chocolate]

Jeg forstår det ikke. Jeg har vært så sliten på møter med nav at tårene triller ukontrollert. Har ikke krefter til å smile. Svarer med enstavelsesord. Leter etter ord, for hjernetåken er påtrengende. Hvordan kan man klare å "fake" å være syk når man ikke er det? Hadde vært så flau at jeg hadde rødmet.

 

Jeg føler jo jeg lyver om at jeg er syk dersom jeg til en forandring føler meg frisk under en sånn samtale, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har erklært meg selv frisk (for så å bli enda sykere kort tid etter...)

[Anonym bruker]

Min svigerfar er 100% kapabel til å arbeide, men fikk likevel uføretrygd etter ett år.Da mistet jeg troen på systemet, spesielt siden mange som trenger det må gjennom flere år med kamp.  Anonymous poster hash: 91f66...baf

Hvordn er er det mulig?

Han må fl igjenom mye ? ? ?

 

Anonymous poster hash: 912b6...919

[Anonym bruker]

Hvordn er er det mulig?

Han må fl igjenom mye ? ? ?

 

Anonymous poster hash: 912b6...919

 

Forstod ikke den siste setningen. 

 

Anonymous poster hash: 91f66...baf

[Anonym bruker]

De jeg kjenner privat har helt klart en grunn til å være ufør.

 

Men gjennom jobb har jeg sett et par tilfeller hvor vedkommende har jobbet 100 prosent svart som snekker, og samtidig tatt i mot uføretrygd. Så ja, dessverre, noen klarer å lyve på seg uføretrygd😔

 

Anonymous poster hash: 31405...0c9

[Mia_73]

Jeg tror den oppfatningen kommer fra gamle dager da det faktisk var et mye slappere system. Tett oppfølging av den syke, krav til tiltak, tilrettelegging, alt dette ble ikke brukt på samme måte som idag. I tillegg var det lite fleksibel, var man ufør kunne man ikke prøve seg i jobb, da ville man raskt miste uføregraden og da var det jo lite motivasjon.

 

Syns det er helt greit at det er en lang vei fra sykemelding til uførhet, fordi det skal være siste utvei og man skal prøve alt annet først. Tenker også at det er mye bedre at folk kan prøve seg litt i jobb når de er bedre uten å være redd at de mister uførheten.

 

For de som har hatt grei inntekt er uførhet absolutt ikke noe å trakte etter, men for noen med veldig lav inntekt er forskjellen mellom minstesats uføretrygd og full jobb kanskje ikke så veldig stor. En økonomisk gulrot er det likevel ikke.

[Anonym bruker]

Hvis man tar det som en jobb å bli ufør, så er det ikke umulig, og tapper en ikke særlig for krefter heller,- for de er jo frisk!!

 

De aller, aller fleste som er ufør, er det fordi det er en grunn. De har en lang og (for??) kronglete vei å gå for å komme dit de "bør" og når de er kommet der så er det stadig nye krav og innskrenkinger,- som er slitsomt for en som ikke "henger sammen"..

 

Men de som går inn for det,- de tar seg utdanning som gir gode inntektsmuligheter, skaffer seg jobb med god lønn og gode forsikringer og passer på å bli "max forsikret" ved uførhet, uansett grunn (man kan kun få 80% av lønn, opp til 6G utbetalt som max) og deretter "møter veggen".... De har det ikke så vanskelig. Noen går ikke like langt, men er fornøyd med å ha fast jobb i lang nok periode til at de har rett på en uføretrygd ut over minstepensjon,- men også der er det ikke særlig vanskelig,- eller slitsomt når veien er målet,- om man kan si det sånn... De har jo ikke noe begrensninger, hverken fysisk eller psykisk i forhold til å klare å holde ut gjennom papirmølla! De har ingenting å tape,- men alt å vinne og bruker tid på å lese om sine rettigheter og "muligheter" i stedet for å ha en vanlig jobb, med det mål å få de best mulige forutsetninger når 100% ufør endelig er nådd..

 

Jeg vil gjenta at jeg ikke sier dette er "alle";- ei heller flertallet. Og jeg tror ikke at dette er tilfelle med noen som måtte fortelle meg at de er helt eller delvis ufør. Jeg velger å tro at de er det av god grunn. Men det er ikke til å putte under en stol at i sosiale lag og tilstelninger der man treffer folk utenom den vanlige omgangskrets, så har jeg møtt folk som regelrett "skryter" av sin uførepensjon,  og sine gode lønn og late dager i solen... De finnes,- og de kommer fra alle samfunnslag. Og så lenge psykiske lidelser ikke kan dokumenteres fysisk DVs med en blodprøve eller røntgenbilde, eller annet konkret,- så vil det være folk som utnytter dette.

 

For 20 år siden hadde "alle" vond rygg og var ufør pga dette. Nå, med dagens billeddiagnostikk og viten om rygg, så er det nesten ikke-eksisterende.... Hver gang en "usynlig" lidelse kommer, er det noen som henger seg på denne for å oppnå uføretrygd, lønn fra staten uten å måtte gi noe tilbake.. Ikke mange, men mange nok til at det ødelegger for de som trenger det.....Dessverre...

 

Ja, noen går gjennom "papirmøllehelvete" frivillig, men ikke de som går inn i den med lite håp om annet enn minstepensjon,- og en ødelagt kropp eller sårbar psyke.... Det er folk som er villig til å tjene bittelitt mindre ved å gjøre ingenting. Da kan man godt "jobbe litt ekstra" i noen år for å få lønn "resten av livet" uten forpliktelser....

 

Ser man ikke at dette er realitet er man naiv. Men igjen, man skal ikke gå og ha mistro til alle som er ufør. En ufør har i utgangspunktet rett på det denne får, og kanskje mere til,- men blant disse så finnes det noen som ser oss i øynene og lyver. Det får så være, tenker jeg. Heller enn og mistenke en hel gruppe, går jeg rundt og tror det beste om alle de jeg møter (Gitt at de ikke forteller meg selv at de "lurer staten" selvsagt!!) Mener det ikke er selvmotsigende å si at man VET det finnes de som "snylter";- men samtidig gå rundt og tro på alle som sier de er ufør med "gyldig" grunn!

Anonymous poster hash: fd09d...506

[Anonym bruker]

Min søster er eksempel på at systemet lar seg lure. Hun klarer å male huset, mens hun til legen sa hun måtte sykmeldes fra tiltaket hun gikk på...

 

Klarer det hun vil og som hun synes er interessant, men overfor leger nav og arbeidstrening, sykeliggjør hun seg selv. Utrolig nok lar de seg lure.

 

Anonymous poster hash: f98d7...74f

[Anonym bruker]

At det er mulig er det selvfølgelig. Min erfaring fra jobb er at de ytterst få som gjør det egentlig sliter med psykiske plager som de ikke innrømmer, men legger ut om all verdens "aksepterte" diagnoser som ikke er mulig å bevise/motbevise.

 

Jeg tror mye av grunnen til at det er så mye negative holdninger til uføre som gruppe er at det er mange som er reelt dårlig som kjemper seg gjennom og er reelt så dårlige som de hevder, men som når de har fått "tryggheten" i en uføretrygd blir litt bedre igjen - fordi de da har en viss forutsigbarhet i livet sitt og ikke minst at de slipper å kjempe mot systemet. Svært mange av de som har endt på uføretrygd kan fortelle om følgende:

 

- de har ikke fått riktig diagnose og behandling i riktig tid

- på f.eks. aap har de gjerne ikke hatt økonomi til å gjennomføre behandling som kunne hjulpet (og nei, man får ikke alltid dekket behandling i den prosessen)

- de har slitt seg ut i forsøk på å få riktig hjelp, få legeerklæringer, stresset med å ikke kunne jobbe, stresset med helsevesenet, stresset med nav, stresset med dårligere økonomi...

- mistenkeliggjøring gjør at man må fokusere på å bevise at man er syk og hvor syk man er istedenfor å fokusere på å bli frisk/friskere

 

Dette blir en vond sirkel, en sirkel som på ingen måte stimulerer til at folk skal bli friske eller friskere. Tvert imot blir svært mange verre i en slik prosess.

Når de da har fått uføretrygden så får de forutsigbarhet og en viss trygghet i tilværelsen. De slipper å kjempe mot nav og ev. helsevesen. Det stresset er en så enorm påkjenning at det er ikke så rart mange kan bli bedre av sin sykdom når de endelig har fått ro og fred, kan styre dagene sine etter helsen og slippe å leve i konstant stress. Men hva skjer da videre? Skal de begynne å jobbe litt igjen så vil de i hvert fall bli mistenkeliggjort. Så for mange er det da lettere å la være.

Og de som likevel begynner å jobbe litt - de blir jo også gjerne mistenkeliggjort... for de kunne da sikkert kunnet jobbe mer?

 

At det er et problem å skaffe jobber til de som kan ha vekslende helse, det er for mange besserwissere bare en bagatell som ikke er reell - selv om den er høyst reell for de som prøver å skaffe seg en liten jobb.

 

Når man først er uføretrygdet så er det ikke lenger noen hjelp å få fra Nav om man ønsker å prøve seg ut i jobb igjen om man mener - men ikke vet sikkert - om helsen kanskje har blitt bedre.

 

Selv har jeg omtrent fått kastet 100 % uføretrygd etter meg av Nav tre ganger på snart 25 år, tre ulike årsaker. Jeg har ingen av gangene ønsket uføretrygd. Men ironisk nok har det skaffet meg mye problemer med Nav, de har nektet å utbetale meg noe om jeg ikke ville uføretrygde meg. Mange tror ikke det er mulig, men også denne varianten skjer. Jeg kunne selvfølgelig valgt det som for meg ville vært den enkle løsningen - tatt imot uføretrygd. Men det vil jeg ikke så lenge jeg mener at det er gode grunner til å tro at jeg kan komme ut i jobb igjen. Da blir jeg av Nav oppfattet som "vanskelig".

Så jeg tar den årelange kampen nå som egentlig bare er forj...lig. Men av og til lurer jeg på om jeg bare burde latt være, så stor påkjenning som det er. Det er ingen tvil om at mange blir sykere slik systemet fungerer - eller ikke fungerer - for mange.

 

Kunne færre vært uføretrygdet? Det er jeg helt sikker på! Men da må man snu om på en hel rekke ting både i helsevesenet og i Navsystemet. I tillegg til det må det stilles større krav til friske om å velge livsstil som forebygger livsstilssykdommer. Bedre hjelp tidligere når man begynner å slite, samt god oppfølging med behandling - men også i denne fasen krav om å ta ansvar for egen helse. Det må bli en mer helhetlig tankegang og samarbeid mellom den syke, arbeidsplass, helsevesen, nav - og prosessene MÅ gå raskere enn i dag om vi skal få flere tilbake i jobb. Men slik det er nå hvor mange går i måneder og år og venter på utredning og behandling - det skaper langt flere uføretrygdede enn hva som hadde vært nødvendig! Og det triste er at de fleste går gjennom en ødeleggende prosess frem til uføretrygden blir innvilget.

Anonymous poster hash: 35c90...d49

[Anonym bruker]

Min søster er eksempel på at systemet lar seg lure. Hun klarer å male huset, mens hun til legen sa hun måtte sykmeldes fra tiltaket hun gikk på...

 

Klarer det hun vil og som hun synes er interessant, men overfor leger nav og arbeidstrening, sykeliggjør hun seg selv. Utrolig nok lar de seg lure.

 

Anonymous poster hash: f98d7...74f

 

Da bør du jo melde henne, det kan du gjøre anonymt.

 

Anonymous poster hash: 35c90...d49

[Anonym bruker]

Å jo, det er fullt mulig, også i dag. Det har blitt vanskeligere, heldigvis, for det er de som har sutret seg til uføre som legger grunnlaget for en stor del av misnøyen mot uføre. Og hvem går det ut over? Jo, de som virkelig trenger uføretrygden sin. Det er også de som kjenner på den vonde følelsen av å bli uglesett, de som har sutret seg til stønaden gir glatt f**n.

 

Anonymous poster hash: 02266...82d

[Anonym bruker]

Jobber innen helse og ser dessverre en del snyltere ja..

 

Anonymous poster hash: 3c0f9...9d7

[Anonym bruker]

Herregud, hvilket spørsmål er det? Selvfølgelig er det ikke det!! Planlegger å snylte nå HI?!

 

Anonymous poster hash: 4ab5e...b64

[Miamimom]

Det er selvfølgelig mulig.

Det mange ikke tenker på er at det er faktisk ikke alle som har utdanning, som ville tjent bedre i jobb en på trygd, og ikke minst - som har en jobb som de må gå fra.

Noen som blir uføre har aldri eller nesten aldri hatt en jobb, og de har ingen utdannelse ut over videregående, som de ofte heller ikke har fullført.

For folk med et slikt utgangspunkt er trygd noen ganger ganske forlokkende.

[FlightlessBird]

 

Da bør du jo melde henne, det kan du gjøre anonymt.

 

Anonymous poster hash: 35c90...d49

 

[FlightlessBird]

 

 

Da bør du jo melde henne, det kan du gjøre anonymt.

 

Anonymous poster hash: 35c90...d49

 

 

Skjedde visst en feil her..

Men, man kan da ikke si at hun ikke kan være uføre selv om hun har malt huset sitt?

Nå vet jo hvertfall ikke vi hva hun feiler, men å male huset kan man gjøre når man orker, har krefter osv, og man kan hente seg inn igjen så mange dager som det trengs etterpå.. I en jobb må man være der å fungere når man skal. Nytter ikke å komme med "jeg orker ikke i dag". Syntes folk som bruker slike argumenter ikke er gjennomtenkte nok rett og slett.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en som ville bli ufør i en kommune, men hverken legen eller nav trodde at hun var så syk som hun påstod. Hun flyttet til en annen kommune og der ble hun trodd, og er ufør nå. Moren hennes forsnakket seg en gang og sa at datteren og mannen googlet før hver legebesøk symptomer på ME...

 

Anonymous poster hash: e26c1...0e8