Anonym bruker Skrevet 11. april 2016 #1 Skrevet 11. april 2016 Har snakket om og fundert mye på dette de siste månedene, ja egentlig siste halvannet året. Vi har to herlige unger, en gutt på 11,5 og en jente på snart 9 år. Vi er selv 38 år (blir 39 i år). Jeg har alltid tenkt at to barn er ideelt, mens min mann har hatt lyst på tre, og alltid har sagt at det liksom "mangler" en med to (han har selv to søsken, eg en søster - så mulig det har noe med det å gjøre ). Jeg hadde tunge svangerskap med ekstrem svangerskapskvalme og var i tillegg plaget veldig med bekkenløsning. Da yngste var født, tenkte jeg at det var godt å være ferdig, og å slippe å gå gravid igjen. Det å ha to barn med 2,5 år mellom syns jeg også var mer enn nok i grunn. Nå er de jo begge skoleunger og aktive med aktiviteter og lekser. Jeg begynte å tenke at jeg skulle "ofre" mitt ideal for å gi mannen det tredje barnet har liksom aldri helt har gitt slipp på. Vi snakket om det i påsken, og ble egentlig enige om å hoppe i det, at vi uansett ikke ville angre på et barn vi har fått. Ringte og bestilte time hos legen for å fjerne spiralen. Fikk time til den 12/4... Vi hadde en flott påske og koste oss masse med ungene på fjellet på ski. Begynte så å snakke om prosjekt attpåklatt da vi kom hjem fra ferie. Det gnagde og gnagde på meg, og jeg sov nesten ikke for jeg tenkte sånn på hvordan det ville bli å få en liten en til nå. Når vi egentlig er helt over småbarnstadiet, så skulle vi altså begynne på an igjen med bleieskift, nattevåk, barnehage, trappegrind, sykdom osv. Hva med ferier? Plutselig skulle man ha en baby å ta hensyn til i forhold til hvor vi skulle dra på ferie, eller i det minste hvordan de feriene vile bli. Ungene ville jo ha ulike ønsker og behov opp gjennom pga aldersforskjell. Dessuten ser vi jo det gode forholdet (stort sett, minus litt obligatorisk søskenkrangling) våre to har, hvor mye glede de har av hverandre. Det ville jo bli annerledes for attpåklatten. Det ville jo bli mer som å være enebarn, i den forstand at h*n ikke ville ha den lekekameraten de andre har hatt (og har), selv om ungene nok ville vært flinke "barnevakter" og hjelpe til med den lille, så ville de jo få en nokså annerledes forhold til h*n enn til hvernadre pga aldersforskjellen. Må jo også si at det kjennes rimelig godt ut å ha kommet over småbarnsperioden med lite søvn, tidlige helgemorgener og all den sykdommen man har i hus med små barnehagebarn. Nå koser vi oss sammen med ungene på en helt ny måte, og vi nyter friheten vi også har fått nå som ungene er større og mer selvstendige. Dessuten er det jo også den store elefanten i rommet...hva om det ikke går bra denne gangen? Sjansen for at det er noe galt øker jo med alderen, og jeg hadde jo blitt minst 39 før babyen ble født. Dessuten er vi begge redde for alt som ellers kan gå galt. Jeg hadde en tøff og traumatisk fødsel med førstemann, som endte i hastesnitt. Vi hadde rett og slett flaks at han kom ut helt 100% frisk for å gjøre en lang historie kort, og det har satt sine preg. I helgen hadde vi siste diskusjon, og kom til en felles konklusjon om at vi stopper her. Det blir ikke flere barn. Vi skal kose oss med de to fantastiske vi har, følge dem opp 100% og kose oss som en familie med to ganske jevngamle barn som har mye glede av hverandre og at vi som kjærester/ektepar kan nyte hverandre på en annen måte, fri for nattevåk og bleieskift. Legetimen ble akkurat avbestilt, og jeg føler meg lettet og glad for at vi felles tok denne beslutningen. At ikke det var jeg alene som fikk kalde føtter og at jeg resten av livet hadde følt på å nekte mannen min dette tredje barnet han ønsket seg. Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, annet enn å bare fortelle det til noen Dette er jo ikke akkurat noe vi har delt med noen andre Anonymous poster hash: ad5ee...377
Anonym bruker Skrevet 11. april 2016 #2 Skrevet 11. april 2016 Jeg er enig med deg, jeg ville heller aldri hatt en atpåkladd. Men jeg har 4 barn da, 7,5 år mellom eldste og yngste Anonymous poster hash: 931b9...4f8
Anonym bruker Skrevet 11. april 2016 #3 Skrevet 11. april 2016 Jeg er enig med deg, jeg ville heller aldri hatt en atpåkladd. Men jeg har 4 barn da, 7,5 år mellom eldste og yngste Anonymous poster hash: 931b9...4f8 He he, nei da skjønner jeg veldig godt at du ikke vil ha en attpåklatt Fire barn på 7,5 år må vare ganske travelt. Jeg følte som sagt, at jeg hadde mer enn nok med to da de var mindre. Tror ikke jeg hadde orket å få en tredjemann på det tidspunktet selv om det nok hadde vært bedre når de vokste opp. Anonymous poster hash: ad5ee...377
Anonym bruker Skrevet 11. april 2016 #4 Skrevet 11. april 2016 He he, nei da skjønner jeg veldig godt at du ikke vil ha en attpåklatt Fire barn på 7,5 år må vare ganske travelt. Jeg følte som sagt, at jeg hadde mer enn nok med to da de var mindre. Tror ikke jeg hadde orket å få en tredjemann på det tidspunktet selv om det nok hadde vært bedre når de vokste opp. Anonymous poster hash: ad5ee...377 Jeg har alltid vært veldig bestemt på at jeg ikke ville ha atpåkladd, og siden vi ønsket mer enn to barn måtte vi da få de på rappen Det er selvfølgelig travelt, men det er en fin liten gjeng. Alle 4 går på skolen nå, jeg er ferdig med bleieskift, dagsoving, vogn og slike hensyn og det er deilig det også. Da vi var på ferie i utlandet sist sto det et par foran oss i innsjekkingskøen med to små barn, barnevogn, bilsete, unge som survet og grein, da kjente jeg det var godt å være ferdig med den tiden. Mine barn hadde gått bort i kiosken på egenhånd for å kjøpe et blad å lese i på flyet... Anonymous poster hash: 931b9...4f8
Anonym bruker Skrevet 11. april 2016 #5 Skrevet 11. april 2016 "Det er umulig,sa tvilen.Det er farlig, sa redselen.Det er unødvendig,sa fornuften.Jeg gjør det likevel, sa hjertet". Anonymous poster hash: 2ce6e...dce
Anonym bruker Skrevet 11. april 2016 #6 Skrevet 11. april 2016 "Det er umulig,sa tvilen. Det er farlig, sa redselen. Det er unødvendig,sa fornuften. Jeg gjør det likevel, sa hjertet". Anonymous poster hash: 2ce6e...dce Og da er det godt å kjenne at hjertet sier at vi har det i grunn helt perfekt som vi har det og ikke mangler noe (eller noen ) Anonymous poster hash: ad5ee...377
Anonym bruker Skrevet 11. april 2016 #7 Skrevet 11. april 2016 Jeg har alltid vært veldig bestemt på at jeg ikke ville ha atpåkladd, og siden vi ønsket mer enn to barn måtte vi da få de på rappen Det er selvfølgelig travelt, men det er en fin liten gjeng. Alle 4 går på skolen nå, jeg er ferdig med bleieskift, dagsoving, vogn og slike hensyn og det er deilig det også. Da vi var på ferie i utlandet sist sto det et par foran oss i innsjekkingskøen med to små barn, barnevogn, bilsete, unge som survet og grein, da kjente jeg det var godt å være ferdig med den tiden. Mine barn hadde gått bort i kiosken på egenhånd for å kjøpe et blad å lese i på flyet... Anonymous poster hash: 931b9...4f8 Ja, ikke sant? Det er godt å ha kommet dit at ungene er mer selvstendige, men samtidig trenger oss og vil være sammen med oss. En god tid dette, kjenner jeg Anonymous poster hash: ad5ee...377
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå