Snart 3-åring som bare blir verre i oppførsel

[Anonym bruker]

Hører ikke etter, er ofte sur, frekk og svarer tilbake, jeg har angst og hjertebank hvert sekund jeg er med ungen. Alltid sutring, alltid noe gærent. Er det bare alderen?

 

Anonymous poster hash: ea129...90d

[soleia]

Treåringar kan vere krevande, men det høyres ærleg tala ut som du snakkar om ein tenåring i den vanskelegaste puberteten enn ein treåring.  Som alltid, så er den einaste du kan forandre deg sjølv.  Korleis er kommunikasjonen mellom deg og barnet?  Er det ved å vere sur og frekk barnet får mest oppmerksomheit, så er det den metoden han vil nytte seg av.

Ikkje alltid like lett, men ein må prøve å fokusere på å få flest mogleg av dei gode øyeblikka, og gje minst mogleg "belønning" for dårleg oppførsel.

Treåringar er gjerne opptekne av å få bestemme sjølv, og vere herre over seg sjølv.  Det er ein positiv eigenskap, sjølv om det kan vere slitsomt for oss foreldre.  Ikkje alle kampar er like viktige for mor å ta, og av og til kan gjerne barnet få viljen sin framfor at alt går perfekt etter di pipe.   Feks kan ein seie at han må han ha lue, men kan bestemme sjølv kva lue han skal ha.  Velg kva kampar du vil ta, og lat barnet få gjere valg og utvikle seg til ein sjølvstendig unge.

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at det er litt alderen, og litt oppdragelse.. Hva gjør du om han ikke hører etter? Svarer frekt og tilbake? Hvordan snakker du med barnet? En snart treåring er ikke frekk av seg selv.

Anonymous poster hash: 72b89...f49

[LME1001]

Min gutt ble også sånn et par mnd etter 3 årsdagen. Sur for ingenting, svarer frekt, hører ikke etter, responderer ikke på konsekvenser.

Prøvde et belønningssystem med klistermerker og en tur i badeland når han fikk nok klistermerker, og han oppførte seg eksemplarisk. Så han kan jo oppføre seg hvis han vil.

[Anonym bruker]

Angst og hjertebank fordi en treåring ikke følger ordre??!?

 

Du trenger SERIØST mye veiledning som mor! Hvordan hadde du tenkt du skulle kunne matche en 13-åring, hvis en unge på 2,5 er et problem? Søk hjelp NÅ!

 

Anonymous poster hash: 9bb4a...f3e

[Anonym bruker]

Angst og hjertebank fordi en treåring ikke følger ordre??!?

Du trenger SERIØST mye veiledning som mor! Hvordan hadde du tenkt du skulle kunne matche en 13-åring, hvis en unge på 2,5 er et problem? Søk hjelp NÅ!Anonymous poster hash: 9bb4a...f3e

Utifra hva du skriver, høres det ut som du har større problemer enn meg gitt

 

Anonymous poster hash: ea129...90d

[Anonym bruker]

Min gutt ble også sånn et par mnd etter 3 årsdagen. Sur for ingenting, svarer frekt, hører ikke etter, responderer ikke på konsekvenser.

Prøvde et belønningssystem med klistermerker og en tur i badeland når han fikk nok klistermerker, og han oppførte seg eksemplarisk. Så han kan jo oppføre seg hvis han vil.

Det var ikke dumt

 

Anonymous poster hash: ea129...90d

[Anonym bruker]

Treåringar kan vere krevande, men det høyres ærleg tala ut som du snakkar om ein tenåring i den vanskelegaste puberteten enn ein treåring.  Som alltid, så er den einaste du kan forandre deg sjølv.  Korleis er kommunikasjonen mellom deg og barnet?  Er det ved å vere sur og frekk barnet får mest oppmerksomheit, så er det den metoden han vil nytte seg av.

Ikkje alltid like lett, men ein må prøve å fokusere på å få flest mogleg av dei gode øyeblikka, og gje minst mogleg "belønning" for dårleg oppførsel.

Treåringar er gjerne opptekne av å få bestemme sjølv, og vere herre over seg sjølv.  Det er ein positiv eigenskap, sjølv om det kan vere slitsomt for oss foreldre.  Ikkje alle kampar er like viktige for mor å ta, og av og til kan gjerne barnet få viljen sin framfor at alt går perfekt etter di pipe.   Feks kan ein seie at han må han ha lue, men kan bestemme sjølv kva lue han skal ha.  Velg kva kampar du vil ta, og lat barnet få gjere valg og utvikle seg til ein sjølvstendig unge.

det gjør jeg

Jeg tror det har noe å gjøre med at hn har blitt den eldste, og fått et lillesøsken

 

Anonymous poster hash: ea129...90d

[Anonym bruker]

At en 3-åring tester grenser, trasser og prøver seg er helt normalt.

 

Hvordan det eskalerer og utvikler seg avgjøres av oppdragelse, hvor lett det er å oppdra en unge avgjøres igjen av barnets personlighet.

 

Barnet skal løsrive seg, teste seg selv, deg og grensene du setter, det er et sunnhetstegn. Men så må dere finne rette balanse da, barnet må forstå at du som voksen bestemmer, men samtidig skal barnet få selvtillit nok til å også kunne ta sine egne avgjørelser og stå opp for seg selv etterhvert som det vokser til. Du skal oppdra et barn som blir selvstendig og selvsikker og ikke en nikkedukke som alltid føyer seg etter andres bestemmelser, samtidig som du ikke skal oppdra et barn som blir konstant i opposisjon og får store problemer med autoriteter fordi det vil bestemme alt selv.

 

Ingen sier det er lett, for oppdragelsen må tilpasses barnets personlighet

 

Du kommer langt med sunn fornuft, vær en tydelig voksen med tydelige grenser. Men la også barnet få utvikle seg og bestemme over seg selv innenfor rimelighetens grenser, det spiller nemlig ingen rolle om genseren matcher buksa om det er den buksa og genseren barnet vil ha på seg i dag, men det spiller en stor rolle om barnet svarer frekt og er ufyselig. Velg hvilke kamper som er viktig og hvilke som ikke er det.

Anonymous poster hash: 18bf3...181

[Anonym bruker]

Utifra hva du skriver, høres det ut som du har større problemer enn meg gitt

 

Anonymous poster hash: ea129...90d

Nei, tror dessverre ikke det.

Søk hjelp.

 

Anonymous poster hash: 9bb4a...f3e

[Anonym bruker]

Angst og hjertebank fordi en treåring ikke følger ordre??!?

 

Du trenger SERIØST mye veiledning som mor! Hvordan hadde du tenkt du skulle kunne matche en 13-åring, hvis en unge på 2,5 er et problem? Søk hjelp NÅ!

 

Anonymous poster hash: 9bb4a...f3e

Ordre? 🙈 Du har bomma!

 

Anonymous poster hash: 88f89...d9a