Kunne dere tenkt dere å gi barna hjemmeundervisning?

[Anonym bruker]

 I en undersøkelse fant Beck at 10 prosent av norske foreldre kunne tenke seg å undervise barna hjemme for en periode. Dette tilsvarer 60.000 barn. I virkeligheten er det 119 registrerte barn som får hjemmeundervisning i 2015/2016.

 

Dette leste jeg i en artikkel her på klikk.no. 

 

Kunne dere ha tenkt dere å gi barna hjemmeundervisning? Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: d7b95...1df

[LivetErEnLek]

Aldri i verden! Jeg har kompetanse til det, og kanskje nettopp derfor vet jeg at mine barn er mye mer mottakelig for læring fra andre enn foreldrene. Og så er det det sosiale aspektet da.

[Anonym bruker]

Nei, er du gal

 

Jeg har 4 barn, de går i 1. 3. 6. og 9. klasse, jeg hadde aldri verden klart å legge tilrette for riktig og god nok undervisning av dem hjemme.

 

Dessuten mener jeg sosial læring er noe av det viktigste på grunnskolen, de sosiale kodene, danne vennskap og relasjoner, forholde seg til en større gruppe, finne sin plass i et miljø osv. Dette er livsviktig læring å ta med seg videre i livet.

Anonymous poster hash: c5011...374

[Elsker livet]

Det har jeg tenkt på. Men har vel kommet frem til at det blir for mye ansvar og arbeid. I tillegg trenger de den sosiale og samfunnsmessige kompetansen. Det blir vanskelig å gi hjemme, spesielt når alle andre går på skole. 

[Anonym bruker]

Det gjør vi 2 uker hvert år, når vi er på ferie

Anonymous poster hash: 5aca2...c92

[Anonym bruker]

Jeg har selv gjort det over en kortere periode. Situasjonen på skolen var uholdbar, og vi tok ut sønnen vår på slutten av skoleåret. Høsten etter startet han på ny skole, og alt ble bedre. Han lærte faktisk veldig mye i løpet av den tiden han fikk hjemmeundervisning. Jeg lot ham ikke slippe unna, og fulgte timeplanen til klassen. Med én til én-undervisning, tilrettelagt stoff, nerdemamma og en gutt som elsker å lære ble det riktig bra

 

Anonymous poster hash: 06acc...51f

[Anonym bruker]

Det hadde jeg aldri orket for å være helt ærlig, jeg har mer enn nok med å hjelpe dem med leksene.

Anonymous poster hash: 33479...831

[Anonym bruker]

Nei!

Selv om jeg faglig har kompetanse, er jeg så dårlig på planlegging og gjennomføring, at vi garantert hadde hatt trippel timer på fredager for å komme i mål :/

Jeg hadde rett og slett vært en drømmelærer, sove lenge, leke ute, svime avgårde haha...

Nei, det får de som er mye mer strukturert enn meg ta seg av

 

Anonymous poster hash: 47585...d4a

[Anonym bruker]

Nei egentlig ikke, men når jeg ser hvordan min frøken sliter på skolen sosialt og faglig. Har diagnoser og fått anbefalt 100 % dekning av assistent og pedagog. Men siden hun ikke bråker, sitter stille, ikke er noe problem. Får hun ikke hjelp. For det er så mange utagerende barn på skolen som må ha to voksne på seg hele tiden går det utover min jente.

Derfor vurderer vi å ta hun ut av skolen. Vi kan lære henne det hun trenger.

 

Anonymous poster hash: 859f1...cf6

[*Miss Marple*]

På ingen måte!

 

Ikke er jeg kvalifisert til det og ikke kunne jeg tenke meg å frarøve barnet mitt den viktige sosiale arena en skole er. For ikke å snakke om at det er sunt å lære seg å forholde seg til folk utenfor familien og tåle både ros og tilsnakk av andre.

 

Det er kun i ekstreme tilfeller jeg kan tenke at hjemmeundervisning kan være et ok valg.

[Plutselig_gravid]

Nei, ikke fulltid.

Men jeg har en gutt som sliter med bl.a konsentrasjon. Dermed kan han underprestere veldig i forhold til det han faktisk kan. Dermed tvinges jeg til å drive hjemmeundervisning hver dag. Uten "hjemmeundervisning" i tillegg til ordinær skole presterer han langt under snitt. Bekymringsfullt lavt. Med "hjemmeundervisning" presterer han over snitt, og får full pott på prøver. Men det blir jo mye ekstra arbeid for han. For oss hadde det vært ideelt med f.eks 4 timer hjemmeundervisning i uka. Da hadde skoledagene hans blitt normale.

[Anonym bruker]

Barn har godt av og komme seg vekk fra heimen og leike med barn.

Anonymous poster hash: c0c0e...9d0

[Gjest Antarctica]

Nei, hadde blitt gæren.

 

 

Edit: jeg snakker visst ikke helt sant nå. For den eldste angrer på å ha valgt vekk et fremmedspråk, og får litt veiledning i det nå. Ikke systematisk undervisning, da, men vi snakker og øver litt sammen. De to andre får hjelp på instrument. Det kan jeg klare. Gud forbyde at jeg skulle bale med matte, samfunnsfag eller religion med dem.

Endret 11. april 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

Vi har faktisk vurdert hva vi skal gjøre da situasjonen på skolen er heller "interessant" (ironi), men vi vet at barnet vårt har godt av å være sammen med andre barn og være på den sosiale arenaen på skolen. MEN hun lærer ikke så mye på skolen. Hun er heldigvis oppvakt og hun får med seg det hun trenger heldigvis.

 

 

Anonymous poster hash: dfe69...0ee

[Anonym bruker]

Faglig sett hadde det vært en interessant utfordring - men aldri om jeg hadde gjort det over lengre tid! Man kommer som forelder i en doppeltrolle og med en jente på snart ni med frigjøringstrang og en sta seksåring må jeg si at det ikke frister. Et par uker skulle vi greid - men jeg tror det er sunt at de kommer hjemmefra noen timer, blir sett på med andre øyne av noen andre voksne, må tilpasse seg i en større barneflokk osv. Verden er mer enn stuen og hagen herhjemme og det finns flere perspektiver på ting enn de jeg har. Derfor er det veldig sunt for dem å gå på en skole.

Men de gangene hvor ting ikke fungerer, når storesøster stadig blir slått av en gutt i klassen, når lillebror blir gående alene i friminuttet dag etter dag, når hverdagen er stresset og man ikke kan huske om man har fått gitt dem en klem i dag, da kan tanken på å ha en fredeligere hverdag sammen med barna absolutt ha sin tiltrekning. Jeg tror bare vi etter noen uker ville drive hverandre til vanvidd samtidig som barna ville miste mye som jeg ikke kan gi dem uansett hvor mye krefter jeg legger i å få til en god hjemmeskole.

Anonymous poster hash: 507cb...676

[Mandala]

Nei, så virkelig ikke!

[Anonym bruker]

Jeg jobber på dagtid og er avhengig av inntekten for å forsørge ungene mine.  

Jeg tror at det beste for barn er en velfungerende skole som består av både læring og sosial lek er det beste. 

Men, jeg ser at skolehverdagen til det ene barnet mitt er langt fra ideell.  Det er mye bråk i klassen, lærerne ser ut til å ha gitt litt opp og sønnen min klarer ikke alltid få med seg alt som skjer.  Derfor blir leksene til en slags hjemmeundervisning, der jeg lærer ham stoff som skulle vært gjennomgått på skolen.  Det er selvfølgelig enklere for ham å lære når han får en til en undervisning enn når han sitter i et bråkete klasserom.  

Det andre barnet mitt har en svært dyktig lærer, og leksene for dette barnet handler om å repetere stoff som allerede er skikkelig gjennomgått på skolen.  

Jeg har en master (som blant annet inneholder pedagogikk) og begge barna mine går på barneskolen, så jeg tror nok jeg er rimelig godt kvalifisert til å kunne undervise dem hjemme, men skolen er også barnepass for foreldre som jobber.  

Anonymous poster hash: 8c329...f0d

[TPK]

Tja, det måtte være i korte perioder hvis vi skulle dra jorden rundt eller noe sånt. Det viktigste med skolen er jo det sosiale, og jeg føler meg uansett ikke kompetent til å lære dem alt de trenger over flere år.

[Anonym bruker]

Aldri i verden. Skolen er mye bedre rustet til dette enn meg. Dessuten må jeg jobbe og tjene penger. Helt ærlig får jeg litt sånn Picnic med døden-vibber av hjemmeskolere. Det er noe snålt med de.

 

Anonymous poster hash: f5690...57d

[Anonym bruker]

Det kunne ikke falle meg inn å ta fra barna den sosialearenaen som skolen er over lang tid. Men jeg kunne brukt det som et midlertidig alternativ dersom situasjonen på skolen var uholdbar av en eller annen grunn. Hjemmeundrvisning ville i så fall vært en kriseløsning til skolen hadde funnet en løsning på hva det nå enn var som ikke var holdbart, eller barnet hadde fått plass på annen skole. Jeg kunne også egentligtent meg å ta de ut en periode for å reise, sån et halvt til ett år. Det er jo forsåvidt lang tid, men jeg tenker at fordelene med e sånn tur ville være større enn ulempene, og skulle jeg gjort det vile jeg lagt mye energi i å holde kontakten med vennene hjemme, f.eks.via skype.

 

 

Anonymous poster hash: 9a6e9...641

[Anonym bruker]

Nope, barna mine går på en aldeles utmerket skole, de lærer svært mye og koser seg både på skolen og med skolearbeidet. Jeg har så absolutt kompetanse til å undervise dem selv, men det kunne ikke falle meg inn å ta dem ut av en så god skole. Dessuten er jeg jo i full jobb.

 

Anonymous poster hash: 1f48d...6df