Sosial angst og foreldremøte

[Anonym bruker]

Det er snart foreldremøte i barnehagen.. (!!) og jeg MÅ på det. For ikke å fremstå teit. 

Hvordan kan jeg takle det? Har sterk sosial angst og PTSD (det oppstod etter fødsel, lang historie). 

 

Jeg holder på å grine bare av å tenke på å sitte i sirkel, kan faktisk hende at jeg får hetta og må gå hjem. Det er det store, det verste, busemannen.. det å sitte i hestesko eller sirkel, min intimsone er på 2-3 meter minst. Nærmere enn det og jeg besvimer nesten. 

 

Og nei, det blir ikke bedre etterpå, det blir verre. Jeg har forsøkt eksponering og jeg blir alltid verre etterpå det er også derfor jeg er verre nå enn jeg var fordi jeg hver gang får bekreftet min frykt; at det er helt jævlig. Og jeg blir ødelagt av det.

 

Jeg sendte gubben forrige gang og nå er det visst min tur så......... hva gjør jeg da!?

Anonymous poster hash: 8aeb4...236

[Anonym bruker]

Selve foreldremøte veit jeg ikke helt hva du skal gjøre med...

 

MEN - om du ikke er i behanding, så søk behandling! Snart er det barnebursdager, treninger, kamper/oppvisning, masse masse, og for din og barnet ditt sin del så bør du lære å takle angsten. 

 

Det finnes gode behandlingsmetoder og medisiner for dette. Og om du går i behandling nå og den ikke funker, så ikke vær redd for å søke annen behandling. 

 

Lykke til med foreldremøte, håper det ikke blir så ille som du frykter - men det er bare en ting i et hav av sosiale ting du som foreldre er forventa å stille på. 

Anonymous poster hash: 55553...a21

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sittet i sirkel på foreldremøte, sikker på at de gjør det?

 

Angstdempende medisiner?

 

Jeg har sosial angst men akkurat foreldremøter går greit. Jeg tar på meg rollen som "mammaen til x". Personen meg, som må snakke om meg selv og som har sosial angst legger jeg vekk. Mamma kan jeg, jeg er en god og omsorgsfull mamma som godt kan snakke om mine flotte barn, den rollen fikser jeg ganske bra

 

Anonymous poster hash: 337d3...05b

[Hjertefru]

Hva med å snakke med de som leder møtet i forkant? Si at du gruer deg til slike settinger. Trenger ikke å utbrodere. Da kan de kanskje organisere lokalet slik at det tas hensyn til din intimsone. Kanskje mannen din kan snakke med dem om du finner det vanskelig.

Det går sikkert bedre enn du tror! Håper du får hjelp for problemene dine, trasig med sosial angst når man har barn.

[Anonym bruker]

takk for fine svar. Jeg går til psykolog Men det er mest med tanke på PTSD og den ekstreme mengden stress jeg sliter med. 

Jeg har alle mulige tanker om meg selv, hver gang jeg snakker med noen fremmede (og kjente faktisk) så tenker jeg at "sånn, nå ødela jeg alt, nå tenker de at jeg er en idiot" eller så innbiller jeg meg at de synes jeg er ekkel, stygg, har dårlig klessmak, snakker om teite ting, er en taper etc. Og de tankene kan ingen motbevise, så de blir på en måte en bekreftelse på alt jeg er redd for. 

Er redd for å føle det sånn, og kommer til å føle det sånn. Huff..

 

Må jo bare gå på det, men hater at de skal ha kaker og alt sånn dritt, hvorfor ikke 20 min med å ta opp det viktigste? Så skal man liksom sitte i grupper etterpå, det er også min store frykt. Huff. Minner meg om videregående, fæl tid

Anonymous poster hash: 8aeb4...236

[Anonym bruker]

 

takk for fine svar. Jeg går til psykolog Men det er mest med tanke på PTSD og den ekstreme mengden stress jeg sliter med.

Jeg har alle mulige tanker om meg selv, hver gang jeg snakker med noen fremmede (og kjente faktisk) så tenker jeg at "sånn, nå ødela jeg alt, nå tenker de at jeg er en idiot" eller så innbiller jeg meg at de synes jeg er ekkel, stygg, har dårlig klessmak, snakker om teite ting, er en taper etc. Og de tankene kan ingen motbevise, så de blir på en måte en bekreftelse på alt jeg er redd for.

Er redd for å føle det sånn, og kommer til å føle det sånn. Huff..

 

Må jo bare gå på det, men hater at de skal ha kaker og alt sånn dritt, hvorfor ikke 20 min med å ta opp det viktigste? Så skal man liksom sitte i grupper etterpå, det er også min store frykt. Huff. Minner meg om videregående, fæl tid

 

Anonymous poster hash: 8aeb4...236

Ærlig talt. Det er ikke møteplikt på foreldremøte. Bli hjemme, les referatet etterpå. Eller avtal med mannen at foreldremøter er "hans greie". For deg er belastningen for stor.

 

God bedring, håper du får det bedre etterhvert!

 

Anonymous poster hash: 61a90...7ec

[Anonym bruker]

Ærlig talt. Det er ikke møteplikt på foreldremøte. Bli hjemme, les referatet etterpå. Eller avtal med mannen at foreldremøter er "hans greie". For deg er belastningen for stor.

 

God bedring, håper du får det bedre etterhvert!

 

Anonymous poster hash: 61a90...7ec

Takk skal du ha! Får jeg helt noia og ikke får sove om natten etc, så kan jeg jo ikke, men jeg ønsker å fremstå som en god mor som deltar på foreldremøter. Det ønsker jeg. Ikke hun rare som ikke bryr seg. 

 

Men det er sant, man får jo et referat også.

 

Anonymous poster hash: 8aeb4...236

[Anonym bruker]

du må ikke på foreldremøte? du får jo referat liksom. slapp av, ikke stress og ingen som ser rart på deg for at du ikke drar.

Anonymous poster hash: ee312...33b

[Anonym bruker]

Men du må faktisk bare jobbe deg gjennom det.

 

Foreldrenettverk er viktig. Snart skal barna begynne bli med hverandre hjem, finne på ting sammen osv og da er det veldig greit å ha sett og snakket med de andre foreldrene.

 

Alle som ikke har sosial angst ser viktigheten av den kaffekoppen og litt mingling. Det gjør deg litt kjent med foreldregruppen. Det er viktig å minst være på hils med foreldrene til barnas venner.

 

Anonymous poster hash: 337d3...05b

[Anonym bruker]

Jeg sliter med det samme, men nok ikke i like stor grad som deg. Hos oss er det eksen som tar disse møtene, eller vi går begge to.

 

Anonymous poster hash: 3de7c...fee

[Anonym bruker]

Jeg har ikke deltatt på ett eneste foreldremøte i bhg, jeg orker rett og slett ikke, er så mye digresjoner. får referat og sier meg fornøyd med det. at jeg ikek møter, sier ingenting om meg som mor. jeg er en like god mor selv om jeg ikke reiser og kaster bort flere timer på ett slik møte.

Anonymous poster hash: ee312...33b

[Anonym bruker]

Men du må faktisk bare jobbe deg gjennom det.

 

Foreldrenettverk er viktig. Snart skal barna begynne bli med hverandre hjem, finne på ting sammen osv og da er det veldig greit å ha sett og snakket med de andre foreldrene.

 

Alle som ikke har sosial angst ser viktigheten av den kaffekoppen og litt mingling. Det gjør deg litt kjent med foreldregruppen. Det er viktig å minst være på hils med foreldrene til barnas venner.

 

Anonymous poster hash: 337d3...05b

Jeg "kjenner" dem, jeg vet hvem alle er etc. Barnet mitt har vært med et annet barn hjem og vært i bursdag etc. 

Men vi skal flytte før hun begynner på skolen da.

 

Anonymous poster hash: 8aeb4...236

[Anonym bruker]

Tror det er lurt å ta en samtale med lærerne, så de er klar over problemet. Ellers kan det være at en og en forelder må opp til tavla og fortelle hvem de er, og hva de jobber som. Dette er jo noe som kan være en utfordring for selv de uten sosial angst.

Anonymous poster hash: afcf3...2d9

[Anonym bruker]

 

Tror det er lurt å ta en samtale med lærerne, så de er klar over problemet. Ellers kan det være at en og en forelder må opp til tavla og fortelle hvem de er, og hva de jobber som. Dette er jo noe som kan være en utfordring for selv de uten sosial angst.

 

Anonymous poster hash: afcf3...2d9

Det har jeg aldri opplevd, er det noen som gjør sånt på foreldremøter?

 

Anonymous poster hash: bc195...3b3

[Anonym bruker]

Det har jeg aldri opplevd, er det noen som gjør sånt på foreldremøter?

 

Anonymous poster hash: bc195...3b3

 

Ja, faktisk. tror du jeg fikk bakoversveis? Uting å skulle fortelle hvem man er gift/samboer med, og hva man jobber med også. Ikke alle har noe å svare med der.

 

Anonymous poster hash: afcf3...2d9

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg jobber i bhg. Nå vet ikke jeg om det ville ha vært til hjelp, men hadde blitt kjempeglad om du hadde tatt kontakt med meg(eller noen andre i personalgruppa) hvis du hadde hatt barn i min bhg. Hadde gjort tiltak i samarbeid med deg som kunne vært hensiktsmessig. Vet det er flere som har det som deg.

 

Anonymous poster hash: a3eea...511

[Anonym bruker]

Ja, faktisk. tror du jeg fikk bakoversveis? Uting å skulle fortelle hvem man er gift/samboer med, og hva man jobber med også. Ikke alle har noe å svare med der. Anonymous poster hash: afcf3...2d9

At man presenterer seg i plenum og forteller hvem man er foreldre til, hvem man er gift med og evt et par andre relevante ting om seg selv eller familiesituasjonen er både vanlig og ganske naturlig. Både i skole og i barnehage er foreldrenettverket viktig og det er ønskelig at foreldrene i det minste kjenner til hverandre. Man vet f.eks at der foreldrene kjenner hverandre, snakker sammen mer enn bare høflighetsfraser og er delaktige så mobber ungene hverandre mindre og konflikter er lettere å løse!

 

Anonymous poster hash: 72c48...73b

[Gustav Klitt]

 

Jeg har ikke deltatt på ett eneste foreldremøte i bhg, jeg orker rett og slett ikke, er så mye digresjoner. får referat og sier meg fornøyd med det. at jeg ikek møter, sier ingenting om meg som mor. jeg er en like god mor selv om jeg ikke reiser og kaster bort flere timer på ett slik møte.

 

Anonymous poster hash: ee312...33b

Signerer. Møter opp noe mer i skolesammenheng for nettverking, men samme inntrykk der. Folk elsker å høre sin egen stemme og er sågar opphengt i de mest absurde små detaljer.

[Anonym bruker]

Klem til deg

 

Jeg har i mange år slitt med ekstrem sosialangst. Turte ikke ta offentlig transport, turte ikke gå i butikken om det var kø - måtte ofte rømme butikken når det var nesten min tur, turte ikke å være med venner i parken.. Det var egentlig ikke grenser for hva jeg var red for.

 

Det som skjer med angst er at når man viker unna det man er redd for så spiser angsten seg videre til neste område, og til slutt er man helt handlingslammet. Det du må gjøre er å lære hjernen din at de situasjonene du frykter ikke er farlige. Da må du oppsøke situasjonene du er redd for  gjerne i samarbeid med psykolog som har kompetanse på kognitiv terapi.

 

Jeg brukte barselpermisjonen på å oppsøke ting jeg fryktet. Det var helt jævlig. Noen dager følte jeg intens lykke over å ha klart noe jeg ikke hadde klart på lenge - andre dager ble jeg ført flere steg tilbake og alt virket håpløst. Men så, litt etter litt hadde jeg bygget meg opp så mye mestring i situasjoner jeg tidligere hadde fryktet at jeg ikke hadde noen problemer med det lengre. Hvis jeg fikk panikk i køen kunne jeg hente frem erfaringene hvor det hadde gått bra, og panikken slapp taket.

 

I dag står jeg på scenen flere ganger i måneden og holder foredrag for hundrevis av mennesker. Jeg reiser i jobben. Jeg gjør alt det jeg ikke turte før, uten å tenke på det en gang.

 

Jeg lover deg - hvis jeg klarte det så klarer du det!! Jeg var et så pass alvorlig tilfelle at psykologen sa at jeg kanskje bare måtte forsone meg med å l eve med angst. Der tok han feil, heldigvis

 

Jeg ville hoppet i det. Forsøk å gå på foreldremøte. kanskje blir det pyton, men forsøk igjen neste gang, og neste gang. Til slutt har det blitt en situasjon som du mestrer. Og da får du selvtillit til å gå videre til neste område du er redd for..

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: d708b...e79

[Anonym bruker]

At man presenterer seg i plenum og forteller hvem man er foreldre til, hvem man er gift med og evt et par andre relevante ting om seg selv eller familiesituasjonen er både vanlig og ganske naturlig. Både i skole og i barnehage er foreldrenettverket viktig og det er ønskelig at foreldrene i det minste kjenner til hverandre. Man vet f.eks at der foreldrene kjenner hverandre, snakker sammen mer enn bare høflighetsfraser og er delaktige så mobber ungene hverandre mindre og konflikter er lettere å løse!

 

Anonymous poster hash: 72c48...73b

Men ikke like morsomt for de som ikke har barnefar, er arbeidsledig, ufør osv. å måtte stå skolerett foran opptil 30 mennesker å utlevere seg.

 

 

Anonymous poster hash: afcf3...2d9

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.Jeg var på ett foreldremøte i barnehagen.Det var veldig vanskelig.Klarer ikke gå på foreldremøter på skolen.Avsluttning på skolen er et mareritt.Nå gruer jeg meg veldig til dugnad.Jeg er alene med barn så jeg har dessverre ingen mann å sende.

Det er ikke så mye viktig de tar opp i barnehagen.Viktigere med foreldre møter på skolen.Lykke til:)

Anonymous poster hash: 8ed93...991

[Anonym bruker]

 

Ja, faktisk. tror du jeg fikk bakoversveis? Uting å skulle fortelle hvem man er gift/samboer med, og hva man jobber med også. Ikke alle har noe å svare med der.

 

Anonymous poster hash: afcf3...2d9

 

 

Glad jeg aldri har opplevd det, for da hadde jeg nok aldri klart å gå på et foreldremøte igjen. Jeg har også sosial angst, men foreldremøter går greit nettopp fordi man kan være anonym og la være å si noe. Men passer på å komme tidlig så jeg slipper å lete etter en ledig plass å sitte.

 

Anonymous poster hash: bc195...3b3

[Anonym bruker]

 

Glad jeg aldri har opplevd det, for da hadde jeg nok aldri klart å gå på et foreldremøte igjen. Jeg har også sosial angst, men foreldremøter går greit nettopp fordi man kan være anonym og la være å si noe. Men passer på å komme tidlig så jeg slipper å lete etter en ledig plass å sitte.

 

Anonymous poster hash: bc195...3b3

 

Første gang ble jeg tatt litt på senga. Nå er jeg mer ordknapp under presentasjonen, og sier kun fornavn og hvem jeg er moren til.

 

 

Anonymous poster hash: afcf3...2d9

[Anonym bruker]

Kan ikke mannen ta den biten frem til føler du er klar for det? Her er det jeg som går på foreldremøter, samboer sliter veldig med det. Foreldresamtaler på skolen med bare læreren drar han gjerne på. Han gjør andre ting for meg, jeg sliter f.eks veldig med tlfangst, altså ift det offentlige osv, så han tar seg av sånn. Viktig å hjelpe og støtte hverandre når det kommer til sånn, men da krever det jo så klart at dere er fullstendig klar over slike ting om hverandre.

 

Håper du finner ut av det, HI, det er ingen god ting at du skal tvinge deg gjennom det møtet. Masse lykke til.

 

Anonymous poster hash: ddd1e...cb8