Veslevoksne barn. Slitsomt.

[Anonym bruker]

Jeg er som sagt helt enig i at det er megairriterende når det er konsekvent og over lengre tid.

 

Men jeg synes det er litt pussig at ingen ser ut til å reflektere over hvor tendensen kommer fra. Alle sier at de hadde blitt sprø av å bli rettet på hele tiden, men de klarer ikke å snu på det og se at det er det vi gjør med barna våre, hele tiden, hver dag. Og at det derfor kan fremstå som komisk når vi får tilbake med samme mynt.

Så barna som oppfører seg sånn, gjenspeiler foreldrenes væremåte/oppdragelsesmetode? Betyr det da at det er foreldrene som påpeker/retter på barna, også gjentar barna dette ovenfor andre? At de bare kopierer vår adferd?

 

Hva med oss som ikke har barn som plukker på andre, betyr det at vi ikke påpeker/retter på ting ovenfor barna da? Eller KAN det være at våre barn har lært seg den sosiale koden slik at de VET at de ikke skal rette på andre selv om foreldrene deres retter på dem?

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva du vil fram til...

 

Anonymous poster hash: 1d045...cc7

[Anonym bruker]

Altså, min nevø er ingen drittunge og han har masse venner. Får litt vondt når jeg leser alle kommentarene om han.

Det er bare slik at jeg blir sprø av å "bli oppdratt" av et barn.

Helt greit med en kommentar der det er på sin plass men når han kommer med kommentarer som er helt på vidda og "feil" så får jeg lyst å si noe. Jeg har holdt kjeft men koker innvendig.

Han er tross alt bare et barn og gir råd i øst og vest uten å ha peiling. Hadde det vært to/tre gode råd i løpet av en helg hadde jeg nok bare flira men når det blir 25/30 så tenker jeg i hovedsak at foreldrene bør si i fra til han. I allefall i tilfeller der han har misforstått og driver med vranglære.

Nok om det, vi er hjemme og jeg har fått helgen på avstand nå. 🙊

HI

 

Anonymous poster hash: 0fcf1...c1d

[Anonym bruker]

Altså, min nevø er ingen drittunge og han har masse venner. Får litt vondt når jeg leser alle kommentarene om han.

Det er bare slik at jeg blir sprø av å "bli oppdratt" av et barn.

Helt greit med en kommentar der det er på sin plass men når han kommer med kommentarer som er helt på vidda og "feil" så får jeg lyst å si noe. Jeg har holdt kjeft men koker innvendig.

Han er tross alt bare et barn og gir råd i øst og vest uten å ha peiling. Hadde det vært to/tre gode råd i løpet av en helg hadde jeg nok bare flira men når det blir 25/30 så tenker jeg i hovedsak at foreldrene bør si i fra til han. I allefall i tilfeller der han har misforstått og driver med vranglære.

Nok om det, vi er hjemme og jeg har fått helgen på avstand nå. 🙊

HI

 

Anonymous poster hash: 0fcf1...c1d

Så klart han ikke er en drittunge, han har sikkert mange flotte kvaliteter

Men dessverre blir det ofte sånn at dette ENE irriterende momentet overskygger slik at andre får et feil inntrykk av han. Folk er generelt opptatt av skikk og bruk/takt og tone/sosiale koder, og når man opplever at noen ikke følger disse normene så reagerer man.

Er ikke dermed sagt at det er noe vondt i gutten og at han er en uspiselig unge for det, men han har en ting i oppførselen sin som han må jobbe med for ikke å bli mislikt..

 

Min sønn f.eks, han har temperament. Han er verdens nydeligste gutt, er godt likt og har mange venner, MEN vi har jobbet hardt for at han skulle lære å kontrollere seg selv når han blir sint. Han kan bare ikke slenge med leppa og yppe med folk, for ja, da får han seg en på trynet, da..

Jeg kunne godt ha sagt at han er bare sånn, alltid vært, og at han egentlig er en flott gutt. Dessverre hadde det ikke spilt noen rolle hva jeg sa så lenge han hadde gått rundt og hisset seg opp mot andre. Da hadde han jo naturlig nok blitt blitt sett på som en bråkmaker da? Derfor har vi jobbet mye med å styre seg og ikke alltid si hva man mener for å ta hensyn, vise respekt, ikke såre andre osv.. Nå er han 9 år og har skjønt hvordan dette fungerer i praksis

 

Det er det jeg mener med at vi foreldre må rettlede ungene og lære dem hvordan de skal behandle andre..

 

 

Anonymous poster hash: 1d045...cc7

[Anonym bruker]

Du svarer selvsagt: "Kurt-Johnny, det er ikke din oppgave å oppdra alle her. Hvis det plager deg å se alle gjøre feil, kan du skrive det opp i en bok hver gang du får lyst til å si det til noen. Og så skal heller vi lese gjennom den hver kveld når du har lagt deg. Avtale? Og dermed stille!"

 

Anonymous poster hash: caad0...130

[Anonym bruker]

Jeg blir overrasket over at dette er så irriterende. Og jeg syns det er totalt unødvendig å "sette et barn på plass" og fortelle at det får passe sine egne saker og at det er forskjell på voksne og barn (?). Jeg har opplevd slike kommentarer eller tendenser mange ganger, både med egne barn og venner av dem. Det er da bare å jatte med eller si at "det pleier ikke du gjøre", "det er ikke så viktig for alle" etc. Få ham til å forstå at folk velger ulikt. Uansett, jeg har aldri klart å hisse meg opp eller se det helt gale i regelrytterbarn. Ingen av de kjenner med tendensene sliter sosialt. Tvert imot - de er veldig omgjengelige og godt likt.

Syntes ikke voksne skal holde på sånn en gang jeg. Like irriterende det.

 

 

 

Anonymous poster hash: c91a1...ef0