Veslevoksne barn. Slitsomt.

[Anonym bruker]

De få gangene mine forsøker seg pumpe sånt, får de klar beskjed om å passe på hva de selv gjør og ikke bry seg med andre. Også mot hverandre.

 

Og de blir innprentet med at SLIK snakker ikke barn til voksne!

 

Og hadde ikke kostet meg en kalori å si akkurat det samme til en nevø. Spesielt om foreldrene ikke sier noe.

 

Anonymous poster hash: bd181...23d

[Anonym bruker]

De få gangene mine forsøker seg pumpe sånt, får de klar beskjed om å passe på hva de selv gjør og ikke bry seg med andre. Også mot hverandre.

 

Og de blir innprentet med at SLIK snakker ikke barn til voksne!

 

Og hadde ikke kostet meg en kalori å si akkurat det samme til en nevø. Spesielt om foreldrene ikke sier noe.

 

Anonymous poster hash: bd181...23d

Pumpe = på noe😂

 

Anonymous poster hash: bd181...23d

[Anonym bruker]

Det er jo ofte irriterende med råd MAN ikke har spurt om, spesielt når vedkommende har rett, men det plager meg egentlig orke så lenge det går an å si nei i på en enkel måte uten at det blir noen diskusjon av det.

 

Anonymous poster hash: 7a9bd...ad0

[Anonym bruker]

Min på snart 5 har noen slike tendenser men mest med lillesøster på 3 som hun sladrer på og irettesetter. Får kjapt beskjed om å passe på seg selv så tar vi ansvar for resten. Satser på at beskjeder pluss sosial modenhet skal fikse det etterhvert! 😊

 

Anonymous poster hash: 386f2...ac8

[Salomine]

Litt usjarmerende når barnet er så gammelt og kommer med slike kommentarer. Hos en 3-åring hadde det jo vært litt komisk. Likevel, hvis dette var et barn jeg ikke så daglig, tror jeg ikke jeg hadde ergret meg nevneverdig over det.

[MammantilNurket]

Blir snart gal av min nevø på åtte år. Vet jeg burde bære over med det. Er jeg ekstra amper her?

Er på hyttetur og han oppfører seg som en på 50 år. Og faren min. Foreldrene synes han er veldig sjarmerende og forteller ofte med stolthet i stemmen hvordan han "irettesetter" voksne folk.

Her er noen eksempler.

Da vi ankom og hadde kjørt på en sølete hyttevei sier han, dere må vaske bilen deres, lakken kan bli matt.

Under middagen drakk vi vann av stettglass og jeg holder i stetten når jeg drikker for å ikke få fingermerker, han sier, du må holde i glasset for ellers kan du velte det.

Så sier han, du må tørke deg rundt munnen du har saus der.

Videre når ungene får lørdagsgodt så sier han, X tygger med åpen munn (datteren vår på 2,5 år) du må lære henne å tygge med munnen igjen.

Etter en tur kommer han inn i stua og sier, dere må løfte på sålen i skoene deres hvis ikke blir det lukt.

Jeg har sikkert 20 andre lignende kjemper fordelt på to dager. Søsteren min bare ler og synes det er SÅ søtt.

Er det virkelig søtt?

Har jeg for lav toleransegrense for slikt?

 

Anonymous poster hash: 6d25c...b3b

Uæææ ... høres ut som en ufyselig unge. Sett ham på plass: understrek at han er et barn, du er voksen. De voksne bestemmer, han har rett til noe medbestemmelse - ikke mer. Enkelte ting har barn ikke noe med å gjøre - be ham passe sine egne saker. Det er helt OK å si at "Sånn er det faktisk veldig uvanlig å si til folk. Det regnes faktisk som uhøflig/ufint" (jfr.sausen).

Fortell at du ikke er så veldig opptatt av hva han har å si om dette eller hint.

Hvis han sier noe feil, man _skal_ holde i

stetten på glasset, er det helt greit å påpeke at det han sier er galt.

Ved å jekke ham ned et par hakk gjør du ham en stor tjeneste - ingen kommer til å holde ut sammen med ham hvis han fortsetter i samme spor.

[klg,2 boys now:)]

Det er ikke sjarmerende,men frekt.

Respektløst av ett barn å sitte sånn til en voksen

[Gustav Klitt]

Det er ikke sjarmerende,men frekt.

Respektløst av ett barn å sitte sånn til en voksen

Så hvis du har saus rundt munnen foretrekker du å sitte og se ut som en idiot, fremfor at en 8-åring sier til deg at du må tørke deg rundt munnen?

 

Det skal være forskjell på voksne og barn, men noen ganger tenker jeg at vi har godt av å få høre det tilbake, om ikke annet for å reflektere litt rundt hvordan vi snakker til barna våre.

[Anonym bruker]

Så hvis du har saus rundt munnen foretrekker du å sitte og se ut som en idiot, fremfor at en 8-åring sier til deg at du må tørke deg rundt munnen?

 

Det skal være forskjell på voksne og barn, men noen ganger tenker jeg at vi har godt av å få høre det tilbake, om ikke annet for å reflektere litt rundt hvordan vi snakker til barna våre.

Nå sa han det omtrent FØR jeg fikk gaffelen ut av munnen da. Men enig at å få beskjed om slikt er greit nok når man ikke er oppmerksom på slikt.

HI

 

Anonymous poster hash: 0fcf1...c1d

[Gustav Klitt]

Nå sa han det omtrent FØR jeg fikk gaffelen ut av munnen da. Men enig at å få beskjed om slikt er greit nok når man ikke er oppmerksom på slikt.

HI

 

Anonymous poster hash: 0fcf1...c1d

Hehe

[Anonym bruker]

 

Om moren er her kan hun kanskje ta fatt i oppdragelsen sin og takke Hi siden hun selv enda ikke har sett sine feil.

Anonymous poster hash: 637ff...fb5

 

 

 

Det er vel lite trolig at det er slik det ville gått. 

Anonymous poster hash: e40e6...f15

 

Anonymous poster hash: e40e6...f15

[Anonym bruker]

Du bare svarer barnet høflig hver eneste gang!

 

Sier du det? (med en overrasket mine) og så....

Hvis du mener at bilen bør vaskes, så må du gjerne gjøre det

Hvis du mener at sålene i skoen bør ut, så gjør gjerne det, men legg dem så de er lette å finne

osv osv osv osv osv

 

SÅ kan det jo hende at barnet slutter å si det til deg!

Anonymous poster hash: 22d17...ab8

[Anonym bruker]

Så hvis du har saus rundt munnen foretrekker du å sitte og se ut som en idiot, fremfor at en 8-åring sier til deg at du må tørke deg rundt munnen?

 

Det skal være forskjell på voksne og barn, men noen ganger tenker jeg at vi har godt av å få høre det tilbake, om ikke annet for å reflektere litt rundt hvordan vi snakker til barna våre.

Ikke for å være frekk nå, selv om det mest sannsynlig fremstår slik, men du sier selv at barnet ditt har slike tendenser.

Hvis du virkelig mener det du skriver så er det kanskje ikke så rart barnet ditt holder på sånn..? En 8 åring har ingenting med å fortelle voksne når de skal vaske bilen, tørke skoa, hvordan holde glasset.

Har ingenting med at jeg ikke vil reflektere over hvordan jeg snakker til barna mine, men på at han ikke skal komme her å prøve og oppdra meg. Ikke alt går på personlighet, noe går på oppdragelse også. For barn er ærlige, snakker rett fra levre og skyter fra hofta. Da er det opp til oss foreldre å rettlede/veilede dem og forklare hva som er god takt og tone.

 

Jeg har 4 barn, og opplever innimellom at de prøver å "oppdra" hverandre. Da parkeres de kjapt, får beskjed om at de skal passe på seg selv.

Jeg hadde aldri! funnet meg i at mine unger plukker på andre på den måten. Finnes ingenting sjarmerende med slik oppførsel og jeg hadde blitt flau hadde jeg hørt mine barn snakke sånn til andre.. Spesielt til voksne!

Jeg har en slik gutt i nær omgangskrets. Og han blir sett på som frekk, uoppdragen, slitsom, lite sosiale antenner av andre etc.. Mor forteller at hun får tilbakemeldinger fra hans venners foreldre, idretten, skolen osv. Jeg vet hun syns det er dødsflaut når ungen setter igang, men vi har heller aldri hørt henne irettesette ham på det.. Hun avfeier det bare med at det er sånn han er og at han alltid har vært sånn..

Og det stemmer sikkert også, men hvis han aldri har blitt tatt på det så er det jo ikke rart han ikke har endret adferd heller..

 

Anonymous poster hash: 1d045...cc7

[Anonym bruker]

Det høres nesten ut som at han elsker å påpeke andres feil. Det er uhøflig og uspiselig. Utrolig viktig at han legger dette av seg, ellers vil jo ingen like ham.

Du som voksen må av omsorg hjelpe ham med å forstå at slikt oppleves uhøflig og kan være sårende, slik at han ikke støter folk fra seg.

 

Jeg ville sagt rett ut til ham, at når han påpeker andres feil og mangler hele tiden, så kan de bli lei seg, og føle seg kritisert. Det er uhøflig å pirke på andre hele tiden. Har man ikke noe fint å si, så må man la være. Det er voksnes oppgave å oppdra barn, ikke omvendt. Unntaket er hvis han ser noen som plager andre.

 

 

Anonymous poster hash: 367ff...4e8

[Gustav Klitt]

Ikke for å være frekk nå, selv om det mest sannsynlig fremstår slik, men du sier selv at barnet ditt har slike tendenser.

Hvis du virkelig mener det du skriver så er det kanskje ikke så rart barnet ditt holder på sånn..? En 8 åring har ingenting med å fortelle voksne når de skal vaske bilen, tørke skoa, hvordan holde glasset.

Har ingenting med at jeg ikke vil reflektere over hvordan jeg snakker til barna mine, men på at han ikke skal komme her å prøve og oppdra meg. Ikke alt går på personlighet, noe går på oppdragelse også. For barn er ærlige, snakker rett fra levre og skyter fra hofta. Da er det opp til oss foreldre å rettlede/veilede dem og forklare hva som er god takt og tone.

 

Jeg har 4 barn, og opplever innimellom at de prøver å "oppdra" hverandre. Da parkeres de kjapt, får beskjed om at de skal passe på seg selv.

Jeg hadde aldri! funnet meg i at mine unger plukker på andre på den måten. Finnes ingenting sjarmerende med slik oppførsel og jeg hadde blitt flau hadde jeg hørt mine barn snakke sånn til andre.. Spesielt til voksne!

Jeg har en slik gutt i nær omgangskrets. Og han blir sett på som frekk, uoppdragen, slitsom, lite sosiale antenner av andre etc.. Mor forteller at hun får tilbakemeldinger fra hans venners foreldre, idretten, skolen osv. Jeg vet hun syns det er dødsflaut når ungen setter igang, men vi har heller aldri hørt henne irettesette ham på det.. Hun avfeier det bare med at det er sånn han er og at han alltid har vært sånn..

Og det stemmer sikkert også, men hvis han aldri har blitt tatt på det så er det jo ikke rart han ikke har endret adferd heller..

 

Anonymous poster hash: 1d045...cc7

Jeg blir som sagt fort irritert når det er min egen og parkerer ham umiddelbart hvis han prøver seg med å rette på andre barn. Jeg lærer ham opp til at alle kan passe på seg selv. Ingen forskjell på oss der, tydeligvis.

 

Men jeg reagerer på at det fremstilles så svart/hvitt, at dette er drittunger og sosiale tapere, og at folk her lar seg irritere av barn som de 1) ikke har oppdrageransvar for og 2) ikke akkurat trenger å innrette seg etter. Jeg synes det kan være kostelig med veslevoksne barn.

 

Kategorisk avskrivning av disse barna som respektløse vitner i mine øyne om voksne som er usikre på seg selv og/eller sine oppdragelsesmetoder.

[Anonym bruker]

Sånt er veldig irriterende, så skjønner deg godt. Tror jeg hadde sagt i fra til han på en ordentlig måte. Det gjorde jeg til min kjæreste barn når de blandet seg opp i mine barn før jeg fikk sjansen til å sine. Sa at det er jeg som skal si fra til mine barn og ikke dere. På en ordentlig måte selvsagt.

 

Anonymous poster hash: c91a1...ef0

Si noe skulle det stå😉 Og jeg oppdrar barna mime til å passe på seg selv og derfor veldig irriterende når andre barn stadig skal bry seg med andre. Hadde det skjedd en gang eller to er det greit. Men ikke hele tiden.

 

 

Anonymous poster hash: c91a1...ef0

[Anonym bruker]

Jeg blir som sagt fort irritert når det er min egen og parkerer ham umiddelbart hvis han prøver seg med å rette på andre barn. Jeg lærer ham opp til at alle kan passe på seg selv. Ingen forskjell på oss der, tydeligvis.

 

Men jeg reagerer på at det fremstilles så svart/hvitt, at dette er drittunger og sosiale tapere, og at folk her lar seg irritere av barn som de 1) ikke har oppdrageransvar for og 2) ikke akkurat trenger å innrette seg etter. Jeg synes det kan være kostelig med veslevoksne barn.

 

Kategorisk avskrivning av disse barna som respektløse vitner i mine øyne om voksne som er usikre på seg selv og/eller sine oppdragelsesmetoder.

Der er jeg uenig med deg, dette går ikke på at vi er usikre på oss selv eller våre oppdragelsesmetoder, for det vi har gjort med våre barn funker jo faktisk. Våre unger har faktisk lært at man ikke skal snakke sånn til andre. Så om noe så gjør det meg heller MER trygg på meg selv og måten jeg har oppdratt mine barn

 

Jeg forstår at det er kjipt å høre at andre kommenterer på barnets oppførsel, men det ER nå sånn at barn som holder på sånn hi beskriver blir oppfattet som drittunger, uoppdragne, frekke osv. Nettopp fordi det er dette vi prøver å lære barna våre, at de skal vise respekt, ikke belære, være høflige osv.. Og jeg hadde heller ikke vært en happy camper om noen hadde gått og plukket på "alt" jeg gjør. Verken barn eller voksne. For som jeg skrev tidligere; jeg er voksen og ferdig oppdratt. Om du er uenig i måten jeg gjør ting på (vasker bilen/tørker sko/holder glasset) så får du bare være det. Man MÅ ikke påpeke alt folk gjør annerledes enn en selv..

 

Men fint å se at vi er enige i at man må rettlede mtp slike kommentarer 👍

 

 

Anonymous poster hash: 1d045...cc7

[Anonym bruker]

Så hvis du har saus rundt munnen foretrekker du å sitte og se ut som en idiot, fremfor at en 8-åring sier til deg at du må tørke deg rundt munnen?

 

Det skal være forskjell på voksne og barn, men noen ganger tenker jeg at vi har godt av å få høre det tilbake, om ikke annet for å reflektere litt rundt hvordan vi snakker til barna våre.

Det en normal voksen ville sagt til en annen voksen er noe sånt som:

Du har litt saus der...

Og vist på seg selv. Hadde ikke sagt Du må tørke deg rundt munnen!

 

 

 

Anonymous poster hash: bd181...23d

[Mandala]

Jeg blir overrasket over at dette er så irriterende. Og jeg syns det er totalt unødvendig å "sette et barn på plass" og fortelle at det får passe sine egne saker og at det er forskjell på voksne og barn (?). Jeg har opplevd slike kommentarer eller tendenser mange ganger, både med egne barn og venner av dem. Det er da bare å jatte med eller si at "det pleier ikke du gjøre", "det er ikke så viktig for alle" etc. Få ham til å forstå at folk velger ulikt. Uansett, jeg har aldri klart å hisse meg opp eller se det helt gale i regelrytterbarn. Ingen av de kjenner med tendensene sliter sosialt. Tvert imot - de er veldig omgjengelige og godt likt.

[Superdolly]

Jeg blir som sagt fort irritert når det er min egen og parkerer ham umiddelbart hvis han prøver seg med å rette på andre barn. Jeg lærer ham opp til at alle kan passe på seg selv. Ingen forskjell på oss der, tydeligvis.

 

Men jeg reagerer på at det fremstilles så svart/hvitt, at dette er drittunger og sosiale tapere, og at folk her lar seg irritere av barn som de 1) ikke har oppdrageransvar for og 2) ikke akkurat trenger å innrette seg etter. Jeg synes det kan være kostelig med veslevoksne barn.

 

Kategorisk avskrivning av disse barna som respektløse vitner i mine øyne om voksne som er usikre på seg selv og/eller sine oppdragelsesmetoder.

Vel, et barn som konsekvent påpeker andres feil risikerer å bli en sosial taper. Lik det eller ikke, men jeg ville ikke vært venner med noen som hele tiden påpekte alt jeg gjorde som feil. Ubedte råd er ikke spesielt stas, verken når man er barn eller voksen.

 

Og jeg blir irritert når jeg hele tiden får påpekt mine feil, uansett om det er av et barn eller en voksen, når jeg er tvunget til å oppholde meg sammen med dette barnet (eller for den saks skyld denne voksne) over noe tid. Det handler ikke om at jeg er usikker på meg selv eller på mine oppdragelsesmetoder. Det handler om at konstant hakking på andre er irriterende, forsurer stemningen og dreper alle positive følelser man måtte ha for den som driver med det.

 

En åtteåring bør være gammel nok til å ha fått med seg et minimum av folkeskikk. Så gammeldags er jeg at det mener jeg.

[Anonym bruker]

Jeg blir overrasket over at dette er så irriterende. Og jeg syns det er totalt unødvendig å "sette et barn på plass" og fortelle at det får passe sine egne saker og at det er forskjell på voksne og barn (?). Jeg har opplevd slike kommentarer eller tendenser mange ganger, både med egne barn og venner av dem. Det er da bare å jatte med eller si at "det pleier ikke du gjøre", "det er ikke så viktig for alle" etc. Få ham til å forstå at folk velger ulikt. Uansett, jeg har aldri klart å hisse meg opp eller se det helt gale i regelrytterbarn. Ingen av de kjenner med tendensene sliter sosialt. Tvert imot - de er veldig omgjengelige og godt likt.

Det er til barnets beste å bli korrigert, selvfølgelig på en fin måte. En uting med folk som driver på slik, enten det er barn eller voksne. Voksne er verre, for de burde vite bedre, men barn må lære at dette ikke er akseptabelt, nettopp så de ikke ender opp som ufordragelige voksne.

 

 

Anonymous poster hash: 224a4...8b6

[Gustav Klitt]

Vel, et barn som konsekvent påpeker andres feil risikerer å bli en sosial taper. Lik det eller ikke, men jeg ville ikke vært venner med noen som hele tiden påpekte alt jeg gjorde som feil. Ubedte råd er ikke spesielt stas, verken når man er barn eller voksen.

 

Og jeg blir irritert når jeg hele tiden får påpekt mine feil, uansett om det er av et barn eller en voksen, når jeg er tvunget til å oppholde meg sammen med dette barnet (eller for den saks skyld denne voksne) over noe tid. Det handler ikke om at jeg er usikker på meg selv eller på mine oppdragelsesmetoder. Det handler om at konstant hakking på andre er irriterende, forsurer stemningen og dreper alle positive følelser man måtte ha for den som driver med det.

 

En åtteåring bør være gammel nok til å ha fått med seg et minimum av folkeskikk. Så gammeldags er jeg at det mener jeg.

Jeg er som sagt helt enig i at det er megairriterende når det er konsekvent og over lengre tid.

 

Men jeg synes det er litt pussig at ingen ser ut til å reflektere over hvor tendensen kommer fra. Alle sier at de hadde blitt sprø av å bli rettet på hele tiden, men de klarer ikke å snu på det og se at det er det vi gjør med barna våre, hele tiden, hver dag. Og at det derfor kan fremstå som komisk når vi får tilbake med samme mynt.

 

Min sønn er for øvrig godt likt av både barn og voksne, så gutten i hovedinnlegget er vel kanskje noe mer ekstrem.

[Gustav Klitt]

Jeg blir overrasket over at dette er så irriterende. Og jeg syns det er totalt unødvendig å "sette et barn på plass" og fortelle at det får passe sine egne saker og at det er forskjell på voksne og barn (?). Jeg har opplevd slike kommentarer eller tendenser mange ganger, både med egne barn og venner av dem. Det er da bare å jatte med eller si at "det pleier ikke du gjøre", "det er ikke så viktig for alle" etc. Få ham til å forstå at folk velger ulikt. Uansett, jeg har aldri klart å hisse meg opp eller se det helt gale i regelrytterbarn. Ingen av de kjenner med tendensene sliter sosialt. Tvert imot - de er veldig omgjengelige og godt likt.

Har samme erfaring.

[Anonym bruker]

Jeg er som sagt helt enig i at det er megairriterende når det er konsekvent og over lengre tid.

 

Men jeg synes det er litt pussig at ingen ser ut til å reflektere over hvor tendensen kommer fra. Alle sier at de hadde blitt sprø av å bli rettet på hele tiden, men de klarer ikke å snu på det og se at det er det vi gjør med barna våre, hele tiden, hver dag. Og at det derfor kan fremstå som komisk når vi får tilbake med samme mynt.

 

Min sønn er for øvrig godt likt av både barn og voksne, så gutten i hovedinnlegget er vel kanskje noe mer ekstrem.

Du sier jo selv at du tar tak i det. Verre når foreldrene sitter der og synes det er morsomt og bedårende.

 

Anonymous poster hash: 224a4...8b6

[Twintipp og himmelblå]

Jeg må være stikk motsatt av de fleste for jeg synes det er sjarmerende med slike særinger.

Føler meg ikke det minste truet av et barn som sier slik.

Men, nå har de små veslevoksne jeg har møtt vært utrolig sjarmerende da!