Komme i gang med trening... Gi meg styrke!!

[Anonym bruker]

I barndommen og ungdommen var jeg veldig aktiv. Trente flere dager i uka. Så var jeg i ei ulykke i begynnelsen av 20-åra, og treningen strakk seg til opptrening etter denne. Så ble jeg gravid, og tre barn senere er jeg her jeg er i dag: En solid ring rundt magen og sidene, kvapsete kropp generelt, utrolig dårlig kondis, eier ikke styrke. Står med andre ord dårlig til... Er faktisk ikke overvektig i forhold til BMI!!

 

Har prøvd med ujevne mellomrom å starte med trening. Det funker noen uker, så detter jeg av. Skal sies at jeg i ukene går stort sett 10.000 skritt, så litt beveger jeg meg jo.

 

Har sett at mange her inne har gjennomført denne "30 days shred", kan dette være en begynnelse for meg? Funker det? Andre tips?

 

Anonymous poster hash: 02f72...5f4

[Lille krøll]

Er du ute etter å gå ned i vekt eller bli stram? Ned i vekt må fu gjøre noe med kosten. Stram må du trene.

Er du en person som tar skippertak og snur livet eller må du forandre små ting om gangen for å holde på det over tid?

Du må finne ut hvordan du får en varig endring.

Mye handler om innstilling. Om du vil starte med 30

Data må du være forberedt på at det gjør vondt, både når du gjør det og dagen etterpå. Hvordan velger du å reagere? Ved å gi opp og gi faen eller ved å bite tennene sammen og være stolt av at du nå skal gjøre dette skikkelig?

Med kost må du finne ut om du kan ha "dårlig" mat hjemme eller om du må bestemme deg for at på lørdag får jeg lørdagsgodt og på lørdag formiddag kjøper jeg inn kun de 200 g sjokolade jeg har bestemt meg for å spise.

 

Med et godt mindset er det lettere å klare dette. Tenk ut din plan, hva fungerer for deg. Men tenk også på hvordan du skal reagere når ikke alt går etter planen. Har du tenkt på det før er det lettere å ta riktig beslutning enn om du blir litt overrumplet.

[Anonym bruker]

Jeg var også i startgropen for to-tre år siden hvor jeg var i generelt grei form men trente aldri.

Jeg begynte å løpe/jogge. Begynte i de små og presset meg ikke for hardt. Løp tre km med mange pauser de første gangene.

Målet mitt var å fortsette med trening. Det var det eneste målet. At jeg skulle fortsette med jevnlig trening. Jeg løper fremdeles og syns det er utrolig deilig nå. Kan løpe en mil i strekk uten problemer på rundt en time.

Suksessfaktoren for meg var:

1. Finne noe man liker å gjøre (jeg prøvde flere ting men liker aller best å løpe ute-hater tredemølle og syns styrke er kjedelig)

2. Registrere løp/fremgang i en app.

3. Oppdage hvor mye mer overskudd man får av å trene

4. Ikke være redd for å spørre andre om å bli med. Jeg har løpt mye sammen med kolleger/barselgrupper/venner. Det er mye kjekkere.

5. Når man ikke har lyst til å løpe fordi det er regn/vind/kaldt eller man er trøtt/halvsyk/sliten, så går man ut likevel! Man prøver alltid og gir heller opp dersom det faktisk var storm. Det er bare en gang det har skjedd at jeg måtte gi opp. Vanligvis føles det bare UTROLIG herlig å gjennomføre enn å fortsette sofalivet.

 

Det er så utrolig mye bedre å løpe enn å ikke løpe!! 😄😄😄😄😄

 

Anonymous poster hash: 75940...727

[Anonym bruker]

Du er jo meg

Hva likte du å trene før ulykken? Jeg elsket å løpe. Hadde jeg bare løpesko og kilometervis med vei foran meg var jeg lykkelig. Har prøvd å finne igjen gleden senere, men har nok kjørt for hardt på, og blitt skuffet når formen ikke er som før. Nå har jeg startet på Löplabbets 12-ukers introprogram i løping, og det går strålende! Tenker det viktige er å finne noe en liker.

 

Anonymous poster hash: 9a486...7cf

[Elina]

Du kan prøve 30 days shred, kanskje vi skal lage en ny gruppe på dette slik som i fjor

 

Ellers så vil jeg anbefale å starte å trene med noe du liker og har lyst til, uansett hva det enn måtte være. Dansing, mma, sykling, trampoline, yoga, pilates osv osv. Det viktige med å trene regelmessig er å finne noe du brenner for eller iallefall har sansen for

Jeg trener hjemme og har prøvd ulike hjemmetrenings programmer, og de jeg liker er det mye lettere å finne motivasjon til og fullføre. Jeg har startet noen og hoppet av men da til en nytt treningsprogram som passet meg bedre da.

[Anonym bruker]

Jeg har to ganger i livet måttet trene meg tilbake fra "null". En gang pga. en ulykke, en gang pga. sykdom. Og nå må jeg atter en gang gjøre det samme pga. langvarig sykdom som de fremdeles ikke har funnet ut av.

 

Jeg er fremdeles ikke der at jeg kan trene ordentlig, har dager hvor jeg ikke greier noe annet enn å stelle meg selv og lage mat. Men jeg velger å fokusere på det å huske hvordan det var å ha en sterk kropp, hvor deilig jeg syntes det var å kunne gjøre det meste jeg vil, hvor mye mindre sliten man blir av hverdagen når man er i bedre form både med kondisjon og styrke. Og ikke minst hvor mye bedre følelse jeg hadde i kroppen.

 

Hi, du må finne ditt motivasjonspunkt. Du har opplevd å være godt trent. Du har opplevd å måtte trene deg opp fra ingenting etter ulykken. Du har lært mye av begge deler. Husk hvordan det var å trene seg opp etter ulykken. Du greide det, du var tålmodig. Selv når du egentlig ønsket å gi opp så fortsatte du. Enkelte dager ga du kanskje opp, men likevel fortsatte du. Hvorfor gjorde du det? Der tror jeg du har din motivasjon om du kjenner etter

 

Du sier at du "har en ring rundt magen" og at kroppen er kvapsete. Ringen rundt magen kommer trolig av for mye karbohydrater, så den kan du gjøre mye med ved å legge om kostholdet ditt. Kutt ut unødvendige karbohydrater og spis grovt og grønt. Husk å få i deg nok omega3.

Og sett i gang trening på en måte som gjør at det er gjennomførbart for deg. Går du på for hardt så kan du bli overtrent, og det er også lettere å gå lei da. Husk hvordan det var etter ulykken - du måtte ta ting gradvis.

Du er allerede ganske aktiv i hverdagen med å gå 10.000 skritt daglig. Se om du kan legge inn en halvtime ekstra å gå raskt/jobb noen dager i uken. Kjøp deg et hoppetau som du kan bruke de dagene du ikke kommer deg ut. Om du ikke kan eller vil trene på treningssenter så kan du likevel trene supereffektivt hjemme bare ved hjelp av din egen kroppsvekt. Kanskje kan du etterhvert kjøpe noen enkle vekter også. Men du kommer også langt med 1,5 liter vannflasker fylt med vann eller sand, en ryggsekk med noen bøker i osv. Vær litt kreativ

 

Skryt av deg selv når du gjør noe, og når du ikke har orket på noen dager så lar du være å kjefte på deg selv, men sier "da er det jammen supert at jeg nå gleder meg til å trene i dag/morgen". Hver gang du har trent roser du deg selv, kjenner på hvor godt det føles både mentalt og kroppslig å ha gjennomført, og forteller deg selv hvor mye du liker den følelsen.

 

Husk også at det er ikke nødvendig med "alt eller ingenting". Jeg er der nå at jeg ikke har kunnet gjøre annet enn å gå på flere uker. Styrketrening har vært en utopi for meg siste 3-4 månedene. Men en gang iblant tar jeg noen ytterst få situps (vi snakker kanskje 5 ), eller jeg tar noen få sekunder med planken. Istedenfor å tenke negativt over alt jeg ikke kan gjøre og at de få øvelsene jeg gjør ikke monner, så fokuserer jeg på at det er mer enn ingenting. Det er ikke alt, jeg ser ikke resultatene på kroppen. Men jeg vet at jeg ville vært enda svakere om jeg ikke gjorde disse få øvelsene innimellom. Og om ikke annet så minner jeg i hvertfall kroppen min på at den har visse muskler som den ellers kanskje glemmer

 

Det viktigste - finn din egen motivasjon og vær snill med deg selv i tankene og ros deg selv masse

 

Jeg vet at når jeg blir bra nok til å begynne å trene meg opp igjen systematisk, da vil det være tungt. Men jeg fokuserer tankene mine allerede nå på at jeg skal like å slite, jeg skal sette pris på å kunne presse kroppen min litt, jeg skal sette pris på stølheten, jeg skal sette pris på selv de minste små tegn på fremgang. Og jeg skal ikke sammenligne meg med noen andre, bare fokusere på hva min kropp greier. Og jeg skal sette pris på at kroppen min igjen fungerer, for det er ingen selvfølge når man vet hvordan det er når den ikke gjør det.

 

Bare sett i gang i dag. Trenger ikke være mye, ta noen få situps eller knebøy i dag, da er du i gang

Anonymous poster hash: 2f651...611