ME-mammaer her inne?

[Anonym bruker]

Kan noen kort oppsummere hvordan livet med ME og nyfødt/baby er?

 

Er det forenelig? Ble du bedre/verre under graviditeten? Bedre/verre av å amme?

 

Jeg har moderat ME, ikke sengeliggende, men er ikke i jobb.

 

Tusen takk for svar, på forhånd :-)

Anonymous poster hash: da9f7...45c

[Anonym bruker]

Første året var utrolig slitsomt! Ble bedre når jeg trappet ned ammingen. Var også bedre under graviditeten. Jobbet 40 prosent på den tiden.

 

Anonymous poster hash: 46ed3...8bc

[Anonym bruker]

Ble verre når barna ble større og mer krevende.

Anonymous poster hash: 6d897...15d

[Anonym bruker]

Jeg fikk mine barn før jeg ble syk og det er utrolig tøft. Tidvis nesten umulig å være sammen med de. Jeg tenker at jeg aldri hadde fått de om ME kom før barna. På den annen side hadde jeg heller aldri tatt abort om noe uplanlagt alikevel skulle skje og jeg har ei som står meg svært nær med samme sykdom og uten barn, jeg unner henne så ett! Hadde jeg ikke hatt noen hadde jeg kanskje våget ett, men kun om mannen kan ta permisjonen og jeg hadde annen familie i nærheten som kunne trå til.

Jeg hører mange med ME blir nesten frisk under svangerskapet, men får seg en skikkelig smell etterpå.

Jeg er heller ikke blant de sykeste, men jeg jobber ikke. Jeg har dog barna som forventer og kreve en del store deler av dagen. Ganske frisk sammenlignet med andre med ME. Ikke i mærheten av hva jeg var som frisk.

 

Anonymous poster hash: fe27d...53c

[Anonym bruker]

Jeg ble utrolig sprek mens jeg gikk fra gravid.var nesten som før jeg fikk me. Etter fødsel gikk det sakte nedover igjen . Etter ammeslutt kom meen rilbeke igjen som før. Dagene er sslitsomme, men jeg er ikke værre enn før jeg ble gravid. Det går rimelig greit.

 

Anonymous poster hash: 968ac...cd0

[Anonym bruker]

Jeg hadde ett barn da jeg fikk ME. Var alvorlig syk da jeg ble gravid med nr 2. Det var helt krise. Jeg trodde jeg umulig kunne ta meg av en baby. Var ekstremt utmattet hele svangerskapet og under fødselen også, men heldigvis hadde jeg en drømmefødsel. Ble VELDIG mye friskere rett etter fødsel! Klarte veldig bra å ta meg av en baby.

 

Ble dårligere da baby var rundt ett år, men ikke så dårlig som jeg var før jeg ble gravid.

Når jeg unngikk ting jeg ikke tålte (kjøpesenter, åpen bhg, jobb, for mye aktivitet osv) stabiliserte jeg meg på mild ME.

 

Ble gravid med nr 3 da jeg hadde mild ME. Merket ingen bedring under graviditet, ble faktisk MYE VERRE. Men etter fødsel ble jeg mye bedre igjen! Så denne gangen er jeg fast bestemt på å ikke gjøre noen ting som jeg ble så dårlig av sist. Feks ble jeg sengeliggende en uke (og med lite krefter lenge etterpå) fordi jeg var med på tilvenning i barnehage. Så det må pappaen ta. Jeg handler all mat på nett (kolonial.no), alle klær på nett (Zalando.no osv). I perioder jeg har lite krefter til matlaging har vi super ekspress fra godt levert, eller ferdige middager fra kolonial.no.

 

Jeg blir dårlig av for mye lunsjbesøk av/hos andre husmødre osv, så takker ofte nei. Blir dårlig av åpen bhg, så unngår det. Har vaskehjelp og heldigvis en drøm av en mann som henter og leverer i barnehage, gjør husarbeid og lager middager, baker brød osv. Har også flere i familien vi kan spørre om avlasting, men heldigvis sjeldent vi trenger det så lenge jeg klarer å begrense aktiviteten min.

 

Anonymous poster hash: 4c9c5...3e5

[Anonym bruker]

Jeg fikk mine barn før jeg ble syk og det er utrolig tøft. Tidvis nesten umulig å være sammen med de. Jeg tenker at jeg aldri hadde fått de om ME kom før barna. På den annen side hadde jeg heller aldri tatt abort om noe uplanlagt alikevel skulle skje og jeg har ei som står meg svært nær med samme sykdom og uten barn, jeg unner henne så ett! Hadde jeg ikke hatt noen hadde jeg kanskje våget ett, men kun om mannen kan ta permisjonen og jeg hadde annen familie i nærheten som kunne trå til.

Jeg hører mange med ME blir nesten frisk under svangerskapet, men får seg en skikkelig smell etterpå.

Jeg er heller ikke blant de sykeste, men jeg jobber ikke. Jeg har dog barna som forventer og kreve en del store deler av dagen. Ganske frisk sammenlignet med andre med ME. Ikke i mærheten av hva jeg var som frisk.

 

Anonymous poster hash: fe27d...53c

Du høres fornuftig ut!

 

Jeg har en nabo som har ME som nylig fikk sitt tredje barn. Det er tydelig at det er for mye for dem. Undrer meg over hvorfor de valgte det når moren klagde omtrent like mye før den siste kom....

 

 

Anonymous poster hash: 5134a...fbc

[Anonym bruker]

Du høres fornuftig ut!

 

Jeg har en nabo som har ME som nylig fikk sitt tredje barn. Det er tydelig at det er for mye for dem. Undrer meg over hvorfor de valgte det når moren klagde omtrent like mye før den siste kom....

 

 

Anonymous poster hash: 5134a...fbc

Kanskje det var uplanlagt? For det ville jeg slitt med også! Om jeg plutselig ble gravid nå... Jeg hadde ikke klart å ta abort. Jeg skal leve med huet mitt resten av livet, det er udiskutabelt. ME skal jeg bli kvitt, samme f....., det må komme en løsning! Og da skal jeg leve med tapet av et barn på en måte. For det er jo ønsket, bare ikke praktisk veldig heldig. Om du forstår forskjellen Men jeg hadde satt inn alle kluter på å finne løsninger vi kan leve med! Og dessverre hadde det nok kostet samfunnet noe mer 😔 MEN vi satser på å forbli med de barna jeg har! Jeg har dessverre en mann som ikke tar ansvar (sterilisere seg), men vi har jo ikke sex veldig ofte heller 😜 Beskytter på annen måte... Skulle jeg alikevel bli gravid igjen skal jeg søren meg steriliseres koste hva det koste vil!!! Problemet med alt slikt er at sykdommen kan bli værre av et slikt inngrep også, ellers hadde jeg søren meg gjort det i går 👍 Mannen er en annen historie i denne sammenheng! Provoserende faktisk!!

 

Anonymous poster hash: fe27d...53c

[Anonym bruker]

Takk for alle svar, tar gjerne i mot flere innspill..

 

Hilsen HI

Anonymous poster hash: da9f7...45c