Intimgrense✋🏻👀

[Anonym bruker]

Hvor går grensen din?Gir du folk klemmer?Er det greit om folk snakker helt oppi ansiktet ditt?Jeg har aldri likt å sittet så nært folk at armene våre treffes, det gjelder egentlig alle!Liker heller ikke når unga "henger" over meg helt oppi ansiktet...Jeg er sikkert rar, men slik er det bare...vil ikke kjenne ånden til andre🙈

 

Anonymous poster hash: 8a260...18e

[Ylva og Mathilde]

Varierer for meg, liker ikke fremmede nærmere enn 1 meter, og kan få klaustrofobi om ungene klarerer på meg på feil tidspunkt, men klemmer gjerne folk jeg møter, uansett om jeg ikke kjenner dem.

[Gjest Stjerneklart]

Jeg er nok litt rar jeg også. Jeg liker ikke å være ukomfortabelt nærme mine venner og familie. Å sitte sammen med dem i en trang sofa synes jeg er ekstremt ubehagelig. Er det med noen jeg ikke kjenner derimot, så er det helt OK. Klemming med familien syns jeg også er veldig ubehagelig, det har bare aldri føltes naturlig, mens med venninner er det ingen problem. Jeg har aldri likt at folk tar på meg for å kose eller trøste.

 

Men med barn har jeg ingen problemer med nærhet. De kan henge rundt meg så mye de bare orker uten at jeg føler det er ukomfortabelt. Jobber i BHG og kosing og klemming er aldri et problem der. Nå har jeg fått en datter som er 5 måneder som ikke liker kosing i det hele tatt. Hun vrir seg og stritter i mot med en gang jeg vil legge meg ned å kose med henne. Nesten litt synd, men det blir litt tvangskosing likevel 

[Anonym bruker]

Hmm - det spørs på situasjonen. Jeg har trent Judo i mange år og noe nærmere ett annet menneske kommer du ikke om du ikke er i et forhold.... Helt greit.

 

MEN jeg er ingen stor klemmer (bortsett fra barnet og mannen) forøvrig.

 

Trøst til stjerneklart. Mitt barn var heller ikke så glad i kos på spedbarnsstadiet (til tross for prematur status). MEN nå kom hun hakkurat å ga meg en ekstra godnattklem etter å ha vært en tur på do (er nå 9 år)

Anonymous poster hash: 32c1f...d98

[Anonym bruker]

Hmm - det spørs på situasjonen. Jeg har trent Judo i mange år og noe nærmere ett annet menneske kommer du ikke om du ikke er i et forhold.... Helt greit. MEN jeg er ingen stor klemmer (bortsett fra barnet og mannen) forøvrig. Trøst til stjerneklart. Mitt barn var heller ikke så glad i kos på spedbarnsstadiet (til tross for prematur status). MEN nå kom hun hakkurat å ga meg en ekstra godnattklem etter å ha vært en tur på do (er nå 9 år) Anonymous poster hash: 32c1f...d98

Jeg drev også med judo i mange år. Nærkontakt blir ganske naturlig ja . I andre settinger har jeg en helt annen intimgrense. Foreldrene mine vil jeg helst ha på armlengdes avstand, ungene mine kan jeg ha like nære som judomotstanderene (vesentlig nærmere enn en klem). Fremmede vil jeg helst ha ca 50 cm unna.

 

Anonymous poster hash: f78f5...ea4

[Anonym bruker]

Det avhenger av hvilken rolle jeg har overfor de. Jeg jobber som sykepleier og det hender rett som det er at jeg er helt inntil folk, snakker de rett i fjeset og generelt er veldig nærme. Det har jeg ingen problemer med, men jeg har da kontrollen, og gjør det pga det er et behov som skal dekkes. Dersom det er andre, spesielt fremmede som kommer for nærme får jeg litt panikk. Vil helst ha de på minst en armlengdes avstand. Klemmer på familie og venner rett som det er da.

 

Anonymous poster hash: cad94...679

[Anonym bruker]

Jeg varierer mellom å ville ha folk på halvmeter til tre meters avstand.

Syns slike ting er fascinerende. Av og til merker jeg hvordan jeg tydeligvis har kommet for nærme noen og de flytter seg helt ubevisst unna. Mens av og til er det jeg som føler det behovet. Det avhenger også litt av dagsformen til folk mener jeg.

 

Anonymous poster hash: 469ef...590