kan? kan ikke?

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en ''nyskilt'' pappa som er veldig usikker på hva jeg kan og ikke kan med tanke på hva moren i bildet faktisk kan ''bestemme''.

 

Ting har ''desverre'' gått litt fort i svingene så jeg har etter 3måneder fått meg ny samboer, noe som medførte at moren til min/vår 2åring har nektet meg å ha samvær med min sønn mens jeg er med den nye samboeren og eller hennes familie (mor og søsken)..

Hun er fast bestemt på at det står skrevet at etter samlivsbrudd skal man vente minimum 6måneder før mann introduserer barnet for nye mennesker.

Dette blir veldig tungvint for meg da jeg må dra på besøk til en av mine foreldre hver gang jeg skal ha samvær med min sønn..

Jeg mener at det er lettere for barn å bli trygge på andre personer i en ung alder enn å vente med å introdusere til når barnet skjønner mer, verden har blitt større og ting kan begynne å bli veldig skummelt..

 

Jeg ønsker å sette ned foten å si at min tid med min sønn er min tid å da bør ikke jeg ha meldeplikt om hvor jeg oppholder meg så lenge jeg kan ta vare på sønnen min å at han har det bra..

 

Tenker veldig på å booke ett møte på fvk for at hun skal høre fra andre parter at dette er helt greit med nye personer,men har ikke vært med på dette før så jeg vet ikke hvor mye ''makt'' en mor kan sitte med i denne situasjonen..

 

Noen som kan hjelpe? På forhånd takk :-)

 

 

Anonymous poster hash: d5573...b8e

[Anonym bruker]

Hjelpe deg med hva?

 

Anonymous poster hash: f96b5...188

[Anonym bruker]

Troll.

 

Anonymous poster hash: 019a9...28d

[Anonym bruker]

Hadde vært en idee å tenkt med hodet noen ganger..... det store på toppen av ryggsøylen vettu!

Anonymous poster hash: 02864...ce2

[Anonym bruker]

Er det sånn at moren i dette tilfelle kan NEKTE meg å introdusere om sønn for min nye samboer og hennes familie?

Mor kan strengt tatt ikke nekte deg noe så sant hun ikke mistenker fare for barnets ve og vell. Men, stort sett alle som har kjennskap til barn og barnepsykologi hevder at det bør gå minst 6 mnd helst over året før ny partner introduseres etter brudd. Dette for at barnet skal ha mulighet til å bearbeide dine følelser rundt bruddet. For barn kan en skilsmisse oppfattes verre en et dødsfall...

 

Anonymous poster hash: 28316...828

[Anonym bruker]

jeg skjønner godt at hun nekter deg, ny samboer etter 3 mnd er jo direkte ustabilt.

Anonymous poster hash: f7010...740

[Anonym bruker]

Mor kan strengt tatt ikke nekte deg noe så sant hun ikke mistenker fare for barnets ve og vell. Men, stort sett alle som har kjennskap til barn og barnepsykologi hevder at det bør gå minst 6 mnd helst over året før ny partner introduseres etter brudd. Dette for at barnet skal ha mulighet til å bearbeide dine følelser rundt bruddet. For barn kan en skilsmisse oppfattes verre en et dødsfall...

 

Anonymous poster hash: 28316...828

Sine følelser skulle det så klart være...

 

Anonymous poster hash: 28316...828

[Anonym bruker]

Jeg har jo også tenkt at hun ikke kan bestemme hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal være når jeg har samvær.

Sønnen vår har ikke vist noe tegn til negative opplevelser, selv om man klart skjønner at han merker at noe er annerledes..

 

Tenke med hode, joa greit nok det, men når man ikke har noe greie på det er man bare redd for å gjøre noe galt ovenfor sønnen sin og seg selv...

 

Anonymous poster hash: d5573...b8e

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en ''nyskilt'' pappa som er veldig usikker på hva jeg kan og ikke kan med tanke på hva moren i bildet faktisk kan ''bestemme''.

 

Ting har ''desverre'' gått litt fort i svingene så jeg har etter 3måneder fått meg ny samboer, noe som medførte at moren til min/vår 2åring har nektet meg å ha samvær med min sønn mens jeg er med den nye samboeren og eller hennes familie (mor og søsken)..

Hun er fast bestemt på at det står skrevet at etter samlivsbrudd skal man vente minimum 6måneder før mann introduserer barnet for nye mennesker.

Dette blir veldig tungvint for meg da jeg må dra på besøk til en av mine foreldre hver gang jeg skal ha samvær med min sønn..

Jeg mener at det er lettere for barn å bli trygge på andre personer i en ung alder enn å vente med å introdusere til når barnet skjønner mer, verden har blitt større og ting kan begynne å bli veldig skummelt..

 

Jeg ønsker å sette ned foten å si at min tid med min sønn er min tid å da bør ikke jeg ha meldeplikt om hvor jeg oppholder meg så lenge jeg kan ta vare på sønnen min å at han har det bra..

 

Tenker veldig på å booke ett møte på fvk for at hun skal høre fra andre parter at dette er helt greit med nye personer,men har ikke vært med på dette før så jeg vet ikke hvor mye ''makt'' en mor kan sitte med i denne situasjonen..

 

Noen som kan hjelpe? På forhånd takk :-)

 

 

Anonymous poster hash: d5573...b8e

Hun kan ikke nekte deg det. Det alle tenker er: du møter en ny dame etter tre måneder. Hvor mange damer kommer du til å ha i løpet av din sønns barndom? Skal alle introduseres så raskt? Hvorfor vil du ikke konsentrere deg om sønnen din den tiden du har han, det er vel ikke snakk om så lang tid når han er så liten?

 

Hun kan ikke tvinge deg, men mange rundt deg og henne vil stusse på prioriteringene dine.

 

 

 

Anonymous poster hash: 799f4...acd

[Anonym bruker]

Jeg ser absolutt synsvinkelen. Denne nye samboeren er en person jeg har kjent hele livet å er veldig trygg på, min dønn har jo allerede møtt moren hennes, å dette var greit da jeg fremdeles var sammen med mor, men nå ''får jeg omentrendt ikke lov'' å ta med min sønn på en gåtur med de.

 

Anonymous poster hash: d5573...b8e

[Anonym bruker]

Jeg har jo også tenkt at hun ikke kan bestemme hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal være når jeg har samvær.

Sønnen vår har ikke vist noe tegn til negative opplevelser, selv om man klart skjønner at han merker at noe er annerledes..

 

Tenke med hode, joa greit nok det, men når man ikke har noe greie på det er man bare redd for å gjøre noe galt ovenfor sønnen sin og seg selv...

 

Anonymous poster hash: d5573...b8e

Redd for å gjøre noe galt er du vel ikke?

Hvor godt kjenner du noen etter tre mnd? Eller har dette vært en lenge etterlengtet elskerinne du endelig kan bo med?

Uansett, du er korttenkt som flytter sammen med noen uten å vite så mye om de. Det er stor sjanse for at dette forholdet ryker... når dere blir kjent mener jeg. Og hva da? Skal sønnen din leve i et evig kaos?

Det er lov å bruke hodet!

 

Anonymous poster hash: 019a9...28d

[Anonym bruker]

Redd for å gjøre noe galt er du vel ikke?

Hvor godt kjenner du noen etter tre mnd? Eller har dette vært en lenge etterlengtet elskerinne du endelig kan bo med?

Uansett, du er korttenkt som flytter sammen med noen uten å vite så mye om de. Det er stor sjanse for at dette forholdet ryker... når dere blir kjent mener jeg. Og hva da? Skal sønnen din leve i et evig kaos?

Det er lov å bruke hodet!

 

Anonymous poster hash: 019a9...28d

Som sagt så er denne nye samboeren en person jeg har kjent hele livet og som jeg er utrolig trygg på. Har kjent og kjenner forsåvidt den ''nye'' personen lengere og bedre enn barnemor..

 

 

Anonymous poster hash: d5573...b8e

[Anonym bruker]

Som sagt så er denne nye samboeren en person jeg har kjent hele livet og som jeg er utrolig trygg på. Har kjent og kjenner forsåvidt den ''nye'' personen lengere og bedre enn barnemor..

 

 

Anonymous poster hash: d5573...b8e

Men det gjelder ikke for din sønn. For ham er denne damen en fremmed. Og jeg syns at her er det altfor tidlig å komme med ny partner og nye stefamilie så kort etter et brudd.

 

Gutten er 2 år. Du klarer vel å ta hensyn til han i noen mnd før du bringer nye mennesker inn i livet hans?

 

3 mnd er altfor tidlig. Er du veldig ung siden du hopper så fort inn i et nytt samboerforhold??

 

Anonymous poster hash: 65615...622

[Anonym bruker]

Men det gjelder ikke for din sønn. For ham er denne damen en fremmed. Og jeg syns at her er det altfor tidlig å komme med ny partner og nye stefamilie så kort etter et brudd.

 

Gutten er 2 år. Du klarer vel å ta hensyn til han i noen mnd før du bringer nye mennesker inn i livet hans?

 

3 mnd er altfor tidlig. Er du veldig ung siden du hopper så fort inn i et nytt samboerforhold??

 

Anonymous poster hash: 65615...622

Nå var din første kommentar at jeg ikke kunne kjenne en person godt nok etter 3måneder, men det er jo greit nok.

Selvølgelig klarer jeg å ta hennsyn tik sønnen min ved å vente noen måneder, men det å vente enda 6måneder blir veldig tungvint både for meg og han.. Er nok ikke veldig ung nei, så det er jo ikke tema at man skal sitte oppå hverandre når jeg har samvær med min sønn, men at det må kunne gå ann at jeg har han i min leilighet å at den nye samboeren er der noen timer iløpet av det samværet? Eller er det helt på trynet? Er jo ikke snakk om å introdusere som en ny kjæreste, men som en ny person å bli kjent med for han.

 

 

Anonymous poster hash: d5573...b8e

[Anonym bruker]

Men det gjelder ikke for din sønn. For ham er denne damen en fremmed. Og jeg syns at her er det altfor tidlig å komme med ny partner og nye stefamilie så kort etter et brudd.

 

Gutten er 2 år. Du klarer vel å ta hensyn til han i noen mnd før du bringer nye mennesker inn i livet hans?

 

3 mnd er altfor tidlig. Er du veldig ung siden du hopper så fort inn i et nytt samboerforhold??

 

Anonymous poster hash: 65615...622

 

Ung og lett på tråden.

 

3 mnd og ny, var ikkje mykje vert eksen. 

 

Glad eksen har vet i hue og gjør det hu gjør.

 

Anonymous poster hash: 680a1...484

[Anonym bruker]

Jeg vil si at hovedgrunnen til at du blir lettere skutt ned her er det at det er lite barn her som du burde absolutt sette først. Det har ingenting å si om du har kjent personen hele livet for her på forumet så vil du finne at de fleste av oss vil heller at det går litt tid, at forholdet er stabilt over tid, slik at barnet slipper å ha unødvendig fremmede introdusert i livet sitt hvor det er snakk om et forhold til en av foreldrene. Hvis forholdet er skadelidende fordi du setter sønnen først og holder han adskilt i noen måneder så er det grunn til beskymring der, men det virker som at det er kun fordi det er "tungvindt". Det får du tåle når det er snakk om noen måneder. Min mor som enke ventet over et år før vi fikk vite om kjæresten, og et par måneder etter det til vi fikk møte han, vi fikk da spurt mange spørsmål imens og vent oss til tanken før vi møtte han. Nå er sønnen din 2 år og det er ikke like nødvendig med sånne tiltak men å la ting gå sakte fremover er bedre enn kjapt og uklokt, det er ikke lenge siden dere var en familie og da er det greit å la ting bli vanlig før den nye samboeren din introduseres. 

Anonymous poster hash: 5d489...0b3

[Anonym bruker]

Nå var din første kommentar at jeg ikke kunne kjenne en person godt nok etter 3måneder, men det er jo greit nok.

Selvølgelig klarer jeg å ta hennsyn tik sønnen min ved å vente noen måneder, men det å vente enda 6måneder blir veldig tungvint både for meg og han.. Er nok ikke veldig ung nei, så det er jo ikke tema at man skal sitte oppå hverandre når jeg har samvær med min sønn, men at det må kunne gå ann at jeg har han i min leilighet å at den nye samboeren er der noen timer iløpet av det samværet? Eller er det helt på trynet? Er jo ikke snakk om å introdusere som en ny kjæreste, men som en ny person å bli kjent med for han.

 

 

Anonymous poster hash: d5573...b8e

Syns det er for tidlig. Så jeg holder med eksem din her altså. Dette er jo noe du burde tenkt på før du flyttet sammen med en ny så tidlig.

 

Syns det er en god idé å ha samværet hos din mor i en stund framover. Selv om det blir tungvint for deg. For her er det barnets beste som skal gå foran alle andre.

 

 

Anonymous poster hash: 65615...622

[Anonym bruker]

Tre mnd. er kort tid. Din eks. kan nok ikke bestemme noe, men her tror jeg at jeg hadde gått litt stilt i dørene. Aner ikke noe om bruddet deres, men kan det være at din eks. er litt på "krigsstien"? Tre mnd. fra brudd til ny dame er rimelig kjapt. Spesielt siden dere allerede bor sammen. Kan jo være at det er litt lurt å skåne barnet deres. Er ikke dine behov som er viktigst akkurat nå. 

Ta det litt med ro.

Anonymous poster hash: c3aa7...932

[Anonym bruker]

Det var veldig tidlig, tenk omveltningen for den ganske unge sønnen din!

 

Selv brukte jeg et år på kjæresten min før jeg introduserte datteren min for han. De kjenner hverandre godt fra før og hun er 10 år nå, men jeg ville være helt sikker. I tillegg er det 8 år siden far og jeg gikk fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: 069d6...0aa

[Anonym bruker]

Ny samboer etter 3 mnd... du høres virkelig ut som en ustabil pappa som mammaen BØR beskytte barnet for.

 

Samvær hos farmor må da være greit.

 

Ps, å tro at små barn ikke reagerer på skilsmisse er direkte trist å høre...

 

Anonymous poster hash: 57ce6...7a8

[Anonym bruker]

Det er bare tre måneder siden du flyttet fra familien din. Nå er du allerede samboer med ny dame. Enhver sunn fornuft tilsier at man venter med å gå inn i et nytt samboerskap, ikke bare raser fra det ene til det andre. Og ja, dette gjelder selv om du har kjent den nye samboeren hele livet.

Dere er voksne, det ville kostet deg lite å ha litt tålmodighet, ventet et halvt til ett år før du ble samboer på nytt. Men det var kanskje ikke så viktig å ta hensyn til hverken din sønn eller samarbeidet med din sønns mor?

 

Du må ha forstått at det å flytte rett fra henne og inn til en ny dame ville kunne skade samarbeidet med din sønns mor?

Hvor lenge har du vært samboer med ny dame?

 

Når du er far så må din første prioritet være barnet ditt. Nå har du valgt å sette barnet ditt langt ned på prioriteringslisten. Og du fortsetter å fortelle at det blir "vanskelig" for deg å vente tre måneder til med å introdusere ny dame som ny samboer.

Hva er egentlig sønnen din verdt når du ikke kan være tålmodig lenge nok for å ta hensyn til ham?

Beklager å si det, men det virker som om du er egoistisk og setter dine egne behov og din nye samboers behov langt foran din sønns. Dere er voksne, dere burde brukt fornuft før dere flyttet sammen. Siden dere valgte å ikke ta hensyn til ditt barn så er det minste dere kan gjøre nå å ta hensyn så lenge som dere bør. Blir det "vanskelig" for dere - vel, det har dere selv valgt! Dette kunne dere unngått om du hadde skaffet deg et sted å bo selv inntil du fikk introdusert barnet til ny samboer på en ordentlig måte.

 

Eneste formidlende jeg finner her er at du faktisk spør her inne. Mor kan ikke nekte deg, men her bør du høre på mor! Av to grunner. Først og fremst og aller viktigst - for din sønns skyld!!! Dernest... for samarbeidet med din sønns mor, for det vil også gavne din sønn (og deg) i årene fremover også.

 

Du har et valg nå. Kjøre ditt eget egoløp og gjøre det som er lettest for deg selv. Eller velge å være en ansvarlig pappa som gjør det han må for å sørge for at barnet ditt har det best mulig. Om hans mor blir sint pga. dine uansvarlige valg, og med en mulig bitterhet fordi du har hoppet fra henne rett inn til en ny dame... da legger du opp til masse konflikter rundt samarbeidet om sønnen deres i de neste årene.

 

Kontakt fagfolk, les deg opp på forskning på skillsmissebarn - så vil jeg tro du vil innse at du har tatt noen veldig feile valg. Men du kan rette opp i det. Spørsmålet er om du er villig til det, eller om det blir for "vanskelig" for deg og din nye samboer.

Husk også at 6 måneder ikke er en dato satt i stein, noen barn trenger langt lenger tid.

 

Er du villig til å gjøre det som er best for din sønn?

Anonymous poster hash: c2706...97d

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg!

 

Stakkars sønnen din!

 

Godt han har en klok og god mor ...

 

Anonymous poster hash: e2e7b...806

[februarprins2013]

100% enig med barnemoren her

[Elsker livet]

Jeg synes fvk er en grei start. Der vil dere får råd om hvordan dere skal forholde dere til alt sammen. Både til den nye, barnet, og hverandre. Ikke tenk så mye på hvilken grad av makt moren har, og om det er mulig for deg å ta noe av denne makten. For at dere skal ha et best mulig samarbeid er det viktig at du lytter til hva hun sier og tar hensyn, innen rimelighetens grenser. Det vil ikke føre noe godt med seg om du setter ned foten på dette, da vil samarbeidet bli vanskelig og det vil igjen gå utover alle sammen, spesielt sønnen din.