La bestemor med ukontrollert sinneproblem passe barnet mitt?

[Anonym bruker]

Jeg og barnet har så og si ingen familie i nærheten, eneste som bor nærme nok er moren min. Jeg er alenemor og kunne sårt trengt litt avlastning men jeg kvier meg sånn for å sende henne til bestemoren sin. Hun viser minimalt med interesse i barnet, men om jeg hadde spurt, så hadde hun nok hatt henne på besøk en natt.

 

Men så til det største problemet, hun kan bli så utrolig sint, og hun blir alltid sint for småting. Hun roper, skriker og banner for ting jeg ser på som småting. For ikke lenge siden hadde vi akkurat satt oss i bilen da hun innså at bilnøklene lå igjen inne. Da ropte hun "FAEN, jeg har glømt nøklene inne. HELVETTE OGSÅ, alt skal være så innmari vanskelig". Jeg ble bare sittende og ikke si noe, for jeg syns ikke det var noe å bli så sint for. Bilen stod parkert maks 10 meter fra inngangsdøra... Av og til har jeg sett henne bli så irritert at hun nesten skjelver. En gang kasta hun telefonen i gulvet fordi eksen hennes (min far) ringte til henne, de hadde et vanskelig brudd som hun sliter med den dag i dag. 

 

I tillegg hadde vi hadde dyr da vi vokste opp, og det var ikke sjelden at hun rett og slett skreik "hadde jeg hatt en hammer nå så hadde den drittbikkja vært dau for lenge siden" Uff, husker jeg var 8 år ene gangen hun sa det og hunden var jo bokstavelig talt min beste venn. Jeg presterte å svare "hadde jeg hatt en hammer hadde du vært død for lenge siden".. Så utrolig stygt sagt av meg, jeg angrer fortsatt den dag idag! :(

 

Men tilbake til poenget, jeg tør faktisk ikke å sende datteren min til henne. Jenta mi er en håndfull, hun er høyt og lavt og krever konstant oppmerksomhet. I tillegg er hun ekspert på å teste grenser, og jeg frykter hvordan moren min kommer til å takle det. Det er ikke slik at jeg frykter for livet hennes, men jeg husker så godt hvor mye jeg sleit med sinnet hennes da jeg vokste opp, og jeg ønsker ikke dette for datteren min! 

 

Det er jo vanskelig å vite for dere som ikke kjenner henne, men utifra det jeg skriver, virker det som jeg overreagerer? 

Anonymous poster hash: e7978...ac1

[Anonym bruker]

Ikke send datteren din dit!!!

 

Anonymous poster hash: f462b...4b1

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ikke tenkt to ganger på en gang. Moren din er jo skremmende! Hadde aldri sendt barnet mitt dit.

 

Anonymous poster hash: b3abb...645

[LillePunk]

Hadde aldri sendt datteren min til en slik person... 😯

[Anonym bruker]

Nei, dit må du ikke sende datteren din. Mennesker med slike sinneproblemer skal ikke ha ansvaret for barn.

Anonymous poster hash: f5b10...f0f

[Anonym bruker]

No way!

 

Anonymous poster hash: 0b3d2...737

[Anonym bruker]

Hør med barnevernet om avlastningshjem. Jeg vet om veldig oppegående damer som har fått det.

 

Anonymous poster hash: b1bc4...6c7

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri sent barnet mitt alene til en slik person, nei! Da er det bedre å se etter en barnevakt (tenåringsjente i nabolaget el.l.) eller få hjelp av venner el.l.

 

PS: ikke noe du bør angre på ang. hammeren når hun sier noe så grusomt til et lite barn!

 

Anonymous poster hash: ec11d...c43

[Anonym bruker]

Er det i det hele tatt noe å vurdere??!

 

Anonymous poster hash: b84e4...389

[Anonym bruker]

Takk for svar, det var det jeg også tenkte. Skal prøve å finne noen andre! 😊

 

Anonymous poster hash: e7978...ac1

[Anonym bruker]

Jeg har det samme problemet med far til barna, vi er gift, men tør ikke lenger at han skal ha begge barna alene... Han eksploderer og blir så fryktelig sint, og det tar liksom så veldig av, barna begynner jo å gråte og rope på mamma. Uff, er så vanskelig, for nevner jeg sinnemestringskurs eller liknende blir han bare.... sint!! Overraskende.. Ikke

 

Anonymous poster hash: 4ecae...58c

[Anonym bruker]

Jeg har det samme problemet med far til barna, vi er gift, men tør ikke lenger at han skal ha begge barna alene... Han eksploderer og blir så fryktelig sint, og det tar liksom så veldig av, barna begynner jo å gråte og rope på mamma. Uff, er så vanskelig, for nevner jeg sinnemestringskurs eller liknende blir han bare.... sint!! Overraskende.. Ikke

 

Anonymous poster hash: 4ecae...58c

 

Du bør søke hjelp! Du og barna dine lever jo i frykt konstant, går på tå for å ikke provosere mannen. Det er ikke holdbart!

Kan du ikke kontakte familievernkontoret for din egen del, eller krisesenteret og be om råd der.

Du kan ikke la barna dine vokse opp med en slik far!

 

Anonymous poster hash: 72c60...353

[Anonym bruker]

Hi, jeg synes du har et sunt forhold til hva som er normalt og ikke, og du er fornuftig når du ikke vil sende datteren din alene til moren din!

 

Kommentaren din ang. hammeren da du var åtte år, synes jeg ikke du skal ha så dårlig samvittighet for! Din mor var ustabil og direkte ondskapsfull når hun truet med å drepe hunden din. Du gjorde det tydelig at du ikke aksepterte det hun truet med - og det er tøft gjort av en åtteåring!

 

Enig med de over som nevner avlastning. Hør om du kan få et avlastningshjem. Kanskje du også kan få noen timer i uken med hjelp fra HomeStart om de finnes der du bor? Ellers tenker jeg at selv om din mor er i live så må det være mulig å søke etter reservebesteforeldre.

Anonymous poster hash: 72c60...353

[Anonym bruker]

 

Du bør søke hjelp! Du og barna dine lever jo i frykt konstant, går på tå for å ikke provosere mannen. Det er ikke holdbart!

Kan du ikke kontakte familievernkontoret for din egen del, eller krisesenteret og be om råd der.

Du kan ikke la barna dine vokse opp med en slik far!

 

Anonymous poster hash: 72c60...353

Nei, du kan så si. Er bare så forskjellig fra dag til dag, noen dager går det helt fint, mens andre dager blir han sint for små filleting. Særlig legging er vanskelig, for da girer barna hverandre opp og det blir opp til oss voksne å løse det på en rolig og behersket måte, uten brøling og holde hardt i armen. Vil så gjerne løse det ved å få han med på kurs frivillig, men ifølge ham har han ikke et problem og han sier han flytter ut hvis jeg tar kontakt med familievernkontor el lign..

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4ecae...58c

[Anonym bruker]

 

Hi, jeg synes du har et sunt forhold til hva som er normalt og ikke, og du er fornuftig når du ikke vil sende datteren din alene til moren din!

 

Kommentaren din ang. hammeren da du var åtte år, synes jeg ikke du skal ha så dårlig samvittighet for! Din mor var ustabil og direkte ondskapsfull når hun truet med å drepe hunden din. Du gjorde det tydelig at du ikke aksepterte det hun truet med - og det er tøft gjort av en åtteåring!

 

Enig med de over som nevner avlastning. Hør om du kan få et avlastningshjem. Kanskje du også kan få noen timer i uken med hjelp fra HomeStart om de finnes der du bor? Ellers tenker jeg at selv om din mor er i live så må det være mulig å søke etter reservebesteforeldre.

 

Anonymous poster hash: 72c60...353

 

 

 

Takk for svar, dette var godt å lese Jeg har faktisk tenkt på reservebesteforeldre tidligere og har tatt kontakt med en frivillig organisasjon i byen min som driver med dette. De hadde ingen for øyeblikket, men skulle ta kontakt om noen meldte seg. Tenker det hadde vært koselig for jentungen å få følelsen av å ha litt mer "familie" rundt seg, så jeg håper det dukker opp noen snart! 

 

Nå har jeg også registrert meg på barnevaktnett og ser at det er masse ungjenter i nærområdet, ja til og med i samme gate som oss, som ønsker å være barnevakt. Tror jeg skal prøve å få kontakt med noen av dem, bare en ettermiddag "fri" i måneden hadde vært gull verdt   hi

 

Anonymous poster hash: e7978...ac1

[Anonym bruker]

Nei, du kan så si. Er bare så forskjellig fra dag til dag, noen dager går det helt fint, mens andre dager blir han sint for små filleting. Særlig legging er vanskelig, for da girer barna hverandre opp og det blir opp til oss voksne å løse det på en rolig og behersket måte, uten brøling og holde hardt i armen. Vil så gjerne løse det ved å få han med på kurs frivillig, men ifølge ham har han ikke et problem og han sier han flytter ut hvis jeg tar kontakt med familievernkontor el lign..

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4ecae...58c

 

Da hadde jeg latt ham løse det med å flytte ut...

 

Vil han ikke ta tak i problemene er det ikke noe du kan gjøre. Du kan aldri endre ham, og så lenge han mener han ikke har et problem så kommer han aldri til å endre seg.

 

Men du kan bestemme over hva du godtar og ikke. Vil han ikke være med til familievernkontor eller gå sinnemestringskurs eller foreldrekurs på helsestasjon, la ham flytte ut!

Han bruker den trusselen for å kontrollere deg, for han tror du ikke tar ham på alvor.

 

Ikke la barna dine vokse opp med så mye sinne i hverdagen!

 

Anonymous poster hash: 72c60...353

[Anonym bruker]

 

Takk for svar, dette var godt å lese Jeg har faktisk tenkt på reservebesteforeldre tidligere og har tatt kontakt med en frivillig organisasjon i byen min som driver med dette. De hadde ingen for øyeblikket, men skulle ta kontakt om noen meldte seg. Tenker det hadde vært koselig for jentungen å få følelsen av å ha litt mer "familie" rundt seg, så jeg håper det dukker opp noen snart! 

 

Nå har jeg også registrert meg på barnevaktnett og ser at det er masse ungjenter i nærområdet, ja til og med i samme gate som oss, som ønsker å være barnevakt. Tror jeg skal prøve å få kontakt med noen av dem, bare en ettermiddag "fri" i måneden hadde vært gull verdt   hi

 

Anonymous poster hash: e7978...ac1

 

 

Så bra du har tatt kontakt med disse Kanskje du kan ringe og høre igjen og minne dem på at du fremdeles er interessert i reservebesteforeldre? En annen ting - kanskje du kan henge opp lapper på f.eks. helsestasjon eller i barnehagen og si at du ønsker kontakt med andre alenemødre, kanskje dere kan avlaste hverandre en gang iblant?

 

Og når du får barnevakt - nyt fritimene

 

Synes det er flott at du vil beskytte barnet ditt fra det du selv vokste opp med. Dere kan jo fremdeles se din mor innimellom om du føler det er greit, men da er du tilstede og gi barnet ditt trygghet, forklare bestemors oppførsel om den tar av osv. Men er hun for ille så synes jeg det er greit å beskytte barnet fra henne også.

 

Du høres ut som en god og omtenksom mamma

 

Anonymous poster hash: 72c60...353

[Anonym bruker]

 

Så bra du har tatt kontakt med disse Kanskje du kan ringe og høre igjen og minne dem på at du fremdeles er interessert i reservebesteforeldre? En annen ting - kanskje du kan henge opp lapper på f.eks. helsestasjon eller i barnehagen og si at du ønsker kontakt med andre alenemødre, kanskje dere kan avlaste hverandre en gang iblant?

 

Og når du får barnevakt - nyt fritimene

 

Synes det er flott at du vil beskytte barnet ditt fra det du selv vokste opp med. Dere kan jo fremdeles se din mor innimellom om du føler det er greit, men da er du tilstede og gi barnet ditt trygghet, forklare bestemors oppførsel om den tar av osv. Men er hun for ille så synes jeg det er greit å beskytte barnet fra henne også.

 

Du høres ut som en god og omtenksom mamma

 

Anonymous poster hash: 72c60...353

 

 

 

Takk for gode råd! Det med å finne andre alenemødre var en flott idé, det skal faktisk jeg prøve på. Da kan vi jo både avlaste hverandre og barna får seg kanskje en lekekamerat, genialt

 

Ja, jeg ønsker jo ikke å kutte henne helt ut, for når hun er på sitt beste er hun en god person, og hun er jo tross alt familie. Det er bare synd de gode stundene kommer så sjelden. Hittil har jeg og datteren min alltid besøkt henne sammen. Da føler jeg at jeg har litt mer kontroll på hva som skjer, og jeg syns det er godt å vite at datteren min alltid har meg der som en trygghet når bestemor framstår så ustabil som hun gjør av og til. Tror vi fortsetter slik, hvertfall til hun blir en god del eldre  

 

Takk igjen for koselige og hjelpsomme svar!

 

Anonymous poster hash: e7978...ac1