Hva ville dere gjort i min situasjon? 😊

[Anonym bruker]

Min mor og far skiltes rett før jeg ble født. Jeg vokste opp hos min mor og min far var på besøk innimellom. Min mor er ekstremt bitter på min far den dag i dag (32-åringen etterpå). Hun ble forlat da hun var gravid med meg. Jeg har under oppveksten ville hatt kontakt med min far men dette ble minimalt da min mor ikke ønsket at "den drittsekken" skulle inn i hennes hus og jeg fikk ikke være hos han.

 

Dilemmaet er at min far hadde ett barn fra før av, altså før min mor og far møttes. Han har heg nå fått kontakt med å jeg er bedt i bryllupet til min halvbror. Min mor vet ingenting om at vi har kontakt. Min mor var veldig sjalu på min halvbror og hans mor vet jeg, spesielt da mamma slet med å bli gravid selv. Min far sier at mamma nektet han å reise på besøk til sin sønn så han reiste dit i skjul. Uansett, min mor har fått nyss om at vi skal møtes å er rasende. Hun føler seg ført bak lyset som møter "pappas familie" og lurer på hvorfor jeg har interesse av å ha noen kontakt med en fremmed mann. Hun lager nå ett helvete pga dette å enhver samtale vi har går på at jeg ikke setter pris på at hun oppdro meg alene uten hjelp av min far. Hun føler jeg velger bort henne og setter min far høyest enda han ikke bidro noe da jeg var liten som hun sier. Hun krangler i enhver tlf samtale om at jeg skal møte min halvbror å det er ikke måte på hvilke meninger hun har om dette. Burde det ikke vært unødvendig at jeg må holde slikt skjult når jeg er over 30år? Hvordan reagere på dette? Nesten så hun truer med å gjøre med arveløs pga dette.

 

Anonymous poster hash: 8763f...e43

[Anonym bruker]

Litt skrivefeil her ser jeg😱.

 

Min mor viste ikke at vi hadde kontakt jeg og min halvbror men har fått vite dette på bygda. Så hun vet nå at vi har fått kontakt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 8763f...e43

[Anonym bruker]

Uansett om din mor har vært urimelig mot deg så kan jeg tenke meg at det er jævlig sårt for henne å få høre ting på bygda. Andre vet mer om hennes familie en hun vet. Den svir.

 

Jeg vet ikke, men jeg hadde neppe skjøvet bort min mamma til fordel for mennesker jeg hettopp har blitt kjent med.

Anonymous poster hash: 61a12...5df

[Love my kidz]

Vet du sånn som jeg ser det så er din mor ikke helt i vater når det gjelder relasjoner. Hun var unormalt sjalu og egoistisk allerede før du ble født. Hun er urimelig og dramatisk og jeg ville bedd henne bli voksen. Du er snå selv voksen og det er normalt å ville ha kontakt med familie. Det er din mor sin skyld at du har hatt så lite kontakt med dem, det er hun som har holdt dem borte.

 

Jeg ville ignorert din mors drama og gjort som jeg ville. Om hun roer seg etterhvert er jo bare å håpe på.

[Superdolly]

Lett for meg å si, som ikke er følelsesmessig involvert, men... Din mor bør ta seg sammen og slutte å la gammel bitterhet og grums gå ut over deg. Ingenting av dette er din feil, og det er helt vilt at hun, 32 år etter, har behov for å tvinge deg til å velge.

 

Jeg ville simpelthen bedt henne holde kjeft, fortalt henne at hennes bitterhet hadde ødelagt mitt forhold til min far, og sagt at nå hadde jeg endelig fått en bror og neimen om hun skal få lov å ødelegge det forholdet også. Alle påstander om utakknemlighet ville jeg besvart med at jeg ikke ba om å bli født, og at jeg ikke så noen grunn til å være takknemlig for at hun fratok meg min far. 

 

(Eller kanskje jeg ikke hadde klart det, det vet jeg ikke, ettersom jeg ikke er involvert.)

 

Din mor virker ikke helt i vater. Hun går og degger for hat og bitterhet etter over tre tiår, og hun gjør sitt aller beste for å dra deg inn i det. Men dette er ikke ditt hat og ikke din bitterhet.

[Anonym bruker]

Min far har ikke vært noen helgen han heller bare for å understreke det. Han har ikke vært tilstede for min bror etter at han møtte mamma. Heller ikke da mamma og han ble skilt stilte han opp for min bror. Så jeg og min bror fant hverandre uten å møtes via pappa. Men vi har god kontakt i dag jeg og pappa. Uansett valgte mamma å få barn med en som hadde barn så hun burde dermed godta at vi kunne få kontakt etterhvert. Ingenting av dette er jo min feil. Hun er sint fordi jeg har kontakt med pappa også. Etter så lang tid mener jeg at bitterheten burde lagt seg å hun burde gå videre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 8763f...e43

[Anonym bruker]

Grunnen til at hun ikke hørte dette fra meg var nettopp pga at jeg viste hvordan hun ville reagere uavhengig av hvem som fortalte at vi hadde kontakt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 8763f...e43

[Anonym bruker]

Du forklarer henne klart og tydelig at du er den som står hennes hjerte nærmest og at hun har sin plass hos deg bestandig. MEN at du er voksen nå og tar dine egne valg. Du ønsker å holde kontakt med alle dine blodsbånd.

 

OG du kan eventuelt også si at du synes det er vanskelig og ubehagelig å ha kontakt med henne når hun hele tiden er så bitter på dette.

 

 

Anonymous poster hash: 4c4a1...7f3

[Anonym bruker]

Du må bare sette en grense for deg selv

 

-Mamma, jeg skjønner at du er bitter på pappa, men hans eldste sønn er helt uskyldig i pappas valg. Han er min halvbror og jeg ønsker kontakt med han.

Når det kommer til pappa unnskylder jeg ikke hans dårlige oppførsel den gangen, men ingen er feilfri og jeg vil ha han i livet mitt selv om han ikke er helt perfekt.

 

Du vet at det ikke er sånn at man elsker enn forelder mindre selv om man har kontakt med begge. De fleste har faktisk kontakt med begge sider av familien og det vil jeg også ha

 

Nå vil jeg ikke høre mer dritt fra deg om dette, jeg føyer deg ikke her. Jeg elsker deg, men det er også plass til pappa og bror i mitt liv, det må du bare respektere

 

Neste gang du kjefter meg for dette kommer jeg til å legge på. Den bitterheten som spiser deg opp og forsurer livet ditt nekter jeg deg faktisk å overføre til mitt liv.

 

Anonymous poster hash: 29103...e05

[overlord]

Det er synd i mammaen din som har så mange vonde følelser og bitterhet i seg. Jeg ville ha forsikret henne om at hun er den som står deg nærmest og gitt henne anerkjennelse for jobben hun gjorde med å fostre deg opp alene. Samtidig ville jeg ikke latt henne styre hvem andre du har i livet ditt, men bedt henne om å respektere at du ønsker å ha kontakt med både far og halvbror.

[Anonym bruker]

Min mor og far skiltes rett før jeg ble født. Jeg vokste opp hos min mor og min far var på besøk innimellom. Min mor er ekstremt bitter på min far den dag i dag (32-åringen etterpå). Hun ble forlat da hun var gravid med meg. Jeg har under oppveksten ville hatt kontakt med min far men dette ble minimalt da min mor ikke ønsket at "den drittsekken" skulle inn i hennes hus og jeg fikk ikke være hos han.

 

Dilemmaet er at min far hadde ett barn fra før av, altså før min mor og far møttes. Han har heg nå fått kontakt med å jeg er bedt i bryllupet til min halvbror. Min mor vet ingenting om at vi har kontakt. Min mor var veldig sjalu på min halvbror og hans mor vet jeg, spesielt da mamma slet med å bli gravid selv. Min far sier at mamma nektet han å reise på besøk til sin sønn så han reiste dit i skjul. Uansett, min mor har fått nyss om at vi skal møtes å er rasende. Hun føler seg ført bak lyset som møter "pappas familie" og lurer på hvorfor jeg har interesse av å ha noen kontakt med en fremmed mann. Hun lager nå ett helvete pga dette å enhver samtale vi har går på at jeg ikke setter pris på at hun oppdro meg alene uten hjelp av min far. Hun føler jeg velger bort henne og setter min far høyest enda han ikke bidro noe da jeg var liten som hun sier. Hun krangler i enhver tlf samtale om at jeg skal møte min halvbror å det er ikke måte på hvilke meninger hun har om dette. Burde det ikke vært unødvendig at jeg må holde slikt skjult når jeg er over 30år? Hvordan reagere på dette? Nesten så hun truer med å gjøre med arveløs pga dette.

 

Anonymous poster hash: 8763f...e43

For en syk mor du har. Hadde selvsagt holdt kontakten med halvbroren min, hadde også vært åpen om det.

 

Anonymous poster hash: 189c5...0ab

[Anonym bruker]

For en syk mor du har. Hadde selvsagt holdt kontakten med halvbroren min, hadde også vært åpen om det.

 

Anonymous poster hash: 189c5...0ab

Det er nok veldig riktig, at mammaen er syk.

 

En mentalt frisk og stabil person ville ikke dyrket bitterheten på denne måten, og ville heller ikke vært så egoistisk i sine krav til datteren

 

De fleste friske foreldre ville vært glad for at barnet deres har familie å støtte seg til, og ville oppmuntret kontakten mellom halvsøsknene.

 

Anonymous poster hash: 29103...e05

[Anonym bruker]

Dette er ikke normal oppførsel i det hele tatt. Gi din mor klar beskjed om at sånn er det og at du ikke vil snakke med henne før hun kutter ut denne oppførselen.

Anonymous poster hash: c85c6...273

[Anonym bruker]

Hvorfor gidder du å bry deg om en dame som har satt sine sårede følelser foran dine behov hele livet?

 

Anonymous poster hash: 61233...3b1

[Anonym bruker]

Er vel ikke mor som har stått i veien opp igjennom årene for en god relasjon mellom datter, halvbror og far. Her har far sviktet på det groveste, hans ansvar å opprettholde god kontakt med sin datter OG tilrettelegge for en relasjon mellom halvbror og datteren.

 

Her har mor brukt mange år av sitt liv til å være klippen i datterens liv når far sviktet, helt alene om alt ansvar. Hun er nok bare litt såret at datteren kanskje ikke har fortalt moren sin at hun er glad for at moren har vært der i alle år. Litt dialog mellom mor og datter så kan det godt være at mor ikke føler seg såret.

 

Jeg er bitter på min far for at han har vært fraværende i mange år, ikke aktuelt at den dusten skal komme her og late som ingenting nå. Skjønner situasjonen selvom det er moren hennes som er sint på faren i dette tilfellet.

 

Anonymous poster hash: 777db...7f9

[Anonym bruker]

Er vel ikke mor som har stått i veien opp igjennom årene for en god relasjon mellom datter, halvbror og far. Her har far sviktet på det groveste, hans ansvar å opprettholde god kontakt med sin datter OG tilrettelegge for en relasjon mellom halvbror og datteren.

 

Her har mor brukt mange år av sitt liv til å være klippen i datterens liv når far sviktet, helt alene om alt ansvar. Hun er nok bare litt såret at datteren kanskje ikke har fortalt moren sin at hun er glad for at moren har vært der i alle år. Litt dialog mellom mor og datter så kan det godt være at mor ikke føler seg såret.

 

Jeg er bitter på min far for at han har vært fraværende i mange år, ikke aktuelt at den dusten skal komme her og late som ingenting nå. Skjønner situasjonen selvom det er moren hennes som er sint på faren i dette tilfellet.

 

Anonymous poster hash: 777db...7f9

 

Du leste den delen om at Hi under oppveksten ønsket kontakt med sin far (noe som var hennes rettighet!), men at moren sabotterte samvær mellom datteren og hennes far fordi moren ikke ønsket å ha noe med "drittsekken" å gjøre.

 

Ingen "klippe" nekter barnet sitt samvær med faren fordi hun selv er bitter på faren. En virkelig klippe greier å se at forholdet mellom de voksne ikke bør gå ut over barnet.

 

Det å være så bitter i over 30 år viser ingen "klippe", det viser en sørgelig kvinne som ikke evner å ta ansvar for sine egne følelser, men som har valgt å leve ut bitterheten i så stor grad at hun ødelegger sitt eget liv. Det er trist for henne, det er trist for alle involverte. Men når hun har gått og sauset seg selv inn i bitterhet i over 30 år, da er det på tide å gi slipp og begynne å unne sin datter å ha litt større familie.

Det er mye egoisme i de valgene His mor har tatt og fremdeles tar. Hun prøver å styre datterens liv når når datteren er en godt voksen kvinne, hun prøver å frarøve datteren en bror som kan bety mye for datteren og hennes barn resten av deres liv. Det er ikke kjærlighet, det er desperat bitterhet og egoisme. Hun elsker nok sin datter, men hennes egne følelser er det viktigste for henne.

 

Anonymous poster hash: da66a...ee4

[Anonym bruker]

Er vel ikke mor som har stått i veien opp igjennom årene for en god relasjon mellom datter, halvbror og far. Her har far sviktet på det groveste, hans ansvar å opprettholde god kontakt med sin datter OG tilrettelegge for en relasjon mellom halvbror og datteren.

 

Her har mor brukt mange år av sitt liv til å være klippen i datterens liv når far sviktet, helt alene om alt ansvar. Hun er nok bare litt såret at datteren kanskje ikke har fortalt moren sin at hun er glad for at moren har vært der i alle år. Litt dialog mellom mor og datter så kan det godt være at mor ikke føler seg såret.

 

Jeg er bitter på min far for at han har vært fraværende i mange år, ikke aktuelt at den dusten skal komme her og late som ingenting nå. Skjønner situasjonen selvom det er moren hennes som er sint på faren i dette tilfellet.

 

Anonymous poster hash: 777db...7f9

En klippe?

Hun har vært langt fra en klippe. Hun har latt egen usikkerhet komme i veien for at uskyldige barn får treffe sin far.

Hun har latt egen bitterhet over livets sitroner påvirke sin egen datter.

Dette er ingen helgen eller klippe. Denne situasjonen har hun satt seg i selv.

Hun er vel skrekkeksempelet på hvorfor noen kvinner ikke bør få barn.

Når det er sagt, om du virkelig vil og til tross for en tøff oppvekst er glad i din mor og ønsker å ha et godt forhold til din mor må du prate med henne face to face HI.

Og om hun ikke endrer seg så har du to valg. Kutte ut mor eller kutte ut bror.

Ut fra hvordan du har beskrevet din mor her hadde valget vært lett. Hun har sikkert vært en god mor også men du skriver ikke mye om det.

Du er ikke pliktig å følge din mors ønsker og du er ikke engang pliktig å elske henne.

 

Håper at damer med lik adferd som HI's mamma leser dette og får en oppvekker. Når barnet deres er voksen og ute av deres kontroll kan dette bli resultatet.

 

Anonymous poster hash: a596d...f85

[Hjertefru]

Så flott at du og broren din har tatt opp kontakten! Det er noe med å bryte det dårlige mønsteret, selv om det er noe sent. Du og broren din kan bli en flott støtte for hverandre i fortsettelsen!

Vanskelig det med moren din. Hun er såret og bitter, sikkert ikke uten grunn, men det er hun som har hindret kontakt mellom deg og far.

Nå betaler hun prisen for dette. Enig i at hun ikke høres frisk ut.

Hun må bare akseptere at du ønsker å ha kontakt med alle i familien din.

[Anonym bruker]

 

Du leste den delen om at Hi under oppveksten ønsket kontakt med sin far (noe som var hennes rettighet!), men at moren sabotterte samvær mellom datteren og hennes far fordi moren ikke ønsket å ha noe med "drittsekken" å gjøre.

 

Ingen "klippe" nekter barnet sitt samvær med faren fordi hun selv er bitter på faren. En virkelig klippe greier å se at forholdet mellom de voksne ikke bør gå ut over barnet.

 

Det å være så bitter i over 30 år viser ingen "klippe", det viser en sørgelig kvinne som ikke evner å ta ansvar for sine egne følelser, men som har valgt å leve ut bitterheten i så stor grad at hun ødelegger sitt eget liv. Det er trist for henne, det er trist for alle involverte. Men når hun har gått og sauset seg selv inn i bitterhet i over 30 år, da er det på tide å gi slipp og begynne å unne sin datter å ha litt større familie.

Det er mye egoisme i de valgene His mor har tatt og fremdeles tar. Hun prøver å styre datterens liv når når datteren er en godt voksen kvinne, hun prøver å frarøve datteren en bror som kan bety mye for datteren og hennes barn resten av deres liv. Det er ikke kjærlighet, det er desperat bitterhet og egoisme. Hun elsker nok sin datter, men hennes egne følelser er det viktigste for henne.

 

Anonymous poster hash: da66a...ee4

 

 

 

Kan du tenke deg at kanskje moren til HI visste at faren hennes ikke stilte opp for sønnen han hadde fra før, også etter at det ble slutt mellom dem, og ikke ønsket jojo-samvær mellom far og datter der far kommer og går`? Har to venninner med slike fedre, og begge to sier at de heller ville ha valgt å ikke se far i det hele tatt, enn at han kom og gikk, lovet og jugde og knuste håpene deres. Her ser folk bare de sårede følelsene til HIs mor. Det folk ikke tenker på, er at det kanskje har en grunn. Kanskje far forsøkte samvær da HI var bitteliten og holdt på slik? Kom og forsvant igjen på ubestemt tid, for så å dukke opp igjen?

 

Anonymous poster hash: e2212...b27

[Anonym bruker]

En klippe?

Hun har vært langt fra en klippe. Hun har latt egen usikkerhet komme i veien for at uskyldige barn får treffe sin far.

Hun har latt egen bitterhet over livets sitroner påvirke sin egen datter.

Dette er ingen helgen eller klippe. Denne situasjonen har hun satt seg i selv.

Hun er vel skrekkeksempelet på hvorfor noen kvinner ikke bør få barn.

Når det er sagt, om du virkelig vil og til tross for en tøff oppvekst er glad i din mor og ønsker å ha et godt forhold til din mor må du prate med henne face to face HI.

Og om hun ikke endrer seg så har du to valg. Kutte ut mor eller kutte ut bror.

Ut fra hvordan du har beskrevet din mor her hadde valget vært lett. Hun har sikkert vært en god mor også men du skriver ikke mye om det.

Du er ikke pliktig å følge din mors ønsker og du er ikke engang pliktig å elske henne.

 

Håper at damer med lik adferd som HI's mamma leser dette og får en oppvekker. Når barnet deres er voksen og ute av deres kontroll kan dette bli resultatet.

 

Anonymous poster hash: a596d...f85

 

Du har lest det HI skriver om at faren hennes dreit i barn nr 1 også etter at det ble slutt mellom ham og moren til HI? Er dette også moren til HI sin feil? Eller er det kanskje slik at far ER en drittsekk som løper fra forpliktelsene og vil være lekepappa når han gidder og har tid?

 

 

Anonymous poster hash: e2212...b27

[Anonym bruker]

Hi moren din er litt syk i hodet. Selvfølgelig skal du ha kontakt med bror og far . Det har ikke moren din noe med . Hun er bitter og en ting er faren og kontakt og at alt ikke er svart på hvitt der men jeg tror utifra moren din syke oppførsel nå at hun var syk og bitter etter bruddet og nektet samvær men herregud broren din er helt uskyldig. Det er ikke engang noe å lure på å skulle tilbringe tid med han, selvfølgelig skal du det.

 

Anonymous poster hash: 5f3bd...cd3

[Anonym bruker]

 

Du har lest det HI skriver om at faren hennes dreit i barn nr 1 også etter at det ble slutt mellom ham og moren til HI? Er dette også moren til HI sin feil? Eller er det kanskje slik at far ER en drittsekk som løper fra forpliktelsene og vil være lekepappa når han gidder og har tid?

 

 

Anonymous poster hash: e2212...b27

Nå kommenterte jeg at moren omtales som en klippe. Og det er hun ikke. Det at jeg sier hun ikke har vært en klippe utelukker dermed ikke at faren har vært en drittsekk også.

Og slik jeg forsto det nektet i tillegg moren hi kontakt med faren.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3a9b0...c1b