Gravid utbrent lærer?

[Anonym bruker]

Jeg er en forholdsvis nyutdannet lærer. Er kontaktlærer for andre gang nå, og har en fantastisk klasse. Det vil si, jeg er fornøyd med klassen, men jeg blir utslitt av endel enkeltelever, og tar ofte med meg jobben hjem. Klassen er liten, rundt 20 elever, men flere av elevene har en bagasje som man skulle ønske at de fleste var uten. Og da snakker vi om 6-8 elever... Dette er barn rundt 10-12 år. Små barn egentlig. For 1 er en av foresatte alvorlig syk, 1 elev er i tilknytning med barnepsyktatri pga selvmordstanker og spiseforstyrrelser, 1 har barnevern inni bildet pga dårlig oppfølging fra hjemmet, 1 er bare rett og slett lei av livet og 1 sliter veldig med konsentrasjonen pga nylig skilsmisse.. I tillegg så har man de andre "litt mindre" casene i denne klassen også. 

 

Jeg har nylig funnet ut at jeg er gravid for andre gang. Dette gleder meg stort Jeg er ikke så mange uker på vei, men håper alt går bra med den lille spiren der inne. 

 

Problemet mitt er at jeg er helt utslitt, også før jeg ble gravid. Flere ganger må jeg legge meg når mitt eldste barn er i seng, rundt kl 19. Jeg har gitt opp husarbeid, jeg føler jeg ikke bryr meg lenger. Det får bare være rot og skit overalt. I tillegg er det noen ganger jeg ikke klarer å bry meg om mitt eget barn, da jeg har brukt opp all tålmodighet på jobben. Jeg er utslitt når jeg kommer hjem. Forstå meg rett, jeg elsker mitt barn høyt og gir mye kjærlighet, men skulle ønske jeg hadde energi til mer. 

 

Jeg er gift, men han er plaget med kronisk sykdom og er i tillegg mye på reise, derfor er jeg i perioder for meg selv med ansvaret. 

 

Jeg har lavt sykefravær, og ønsker å holde det slikt. Hva skal jeg gjøre for å ta vare på barnet i magen, meg selv og samtidig være en god lærer for denne elevgruppen? 

 

Anonymous poster hash: d9da8...3de

[Anonym bruker]

Kanskje du bør bytte jobb? Finne en jobb du trives med som ikke sliter deg ut?

 

Rart å bli gravid om du på forhånd er utslitt.

 

Anonymous poster hash: 63814...3b2

[Hjertefru]

Helt ærlig synes jeg en sykemelding er på sin plass når man er så nede.

Så må du enten gjøre noe med arbeidssituasjonen din. Ev innstillingen. Høres ut som du tar med deg jobben hjem i for stor grad.

[Nyttårs barn]

Her tenker jeg flere ting.

For å si det "slemmeste" først.

Om du er så sliten, var du det også før graviditeten? Da burde du kanskje tenkt på dette litt før, det blir mer hektisk med to barn enn med ett...

Så tenker jeg at du nok er preget av svangerskapet, kanskje mer enn du helt ser selv. Det er tungt å gå gravid samtidig som man har et lite barn og jobber fullt.

Og til sist så er nok lærerjobben krevende, det vil alltid være elever som har ting å stri med, som er utagerende og har sine vansker

[Anonym bruker]

Det du trenger er veiledning i hvordan du ikke skal ta med jobben hjem. Jeg jobber med tilsvarende elever som du beskriver. Hadde jeg bekymret meg for dem på fritiden min hadde jeg ikke kunnet fungere ordentlig.

 

Kan du snakke med kollega, rektor eller ppt?

 

Anonymous poster hash: 31cb7...baf

[Gjest nylærer]

Her var det endel tilbakemeldinger, men ikke alle jeg er enig i. 

 

Til Superbruk, den første: For det første mener jeg ikke første valget er å bytte jobb, selv om man er sliten. Jeg har kun vært lærer en liten stund, og jeg er helt sikker på at jeg klarer å la være å ta jobben med hjem med tiden. 

For det andre så syntes jeg det er litt ufint at du skriver at "det er rart" jeg får et barn når man er sliten. Du vet ikke noe om mine grunner til å få barn. Jeg elsker jobben min, og jeg vet jeg gjør en god jobb som lærer. Utfordringen er kun at jeg blir ufattelig sliten. Da jeg var hjemme i permisjon med nr 1 var jeg nesten aldri utslitt, det har kun vært den korte perioden etter permisjonen som jeg har vært i jobb. Jeg er helt sikker på at når nr 2 kommer og jeg er i permisjon, så kommer dette til å gå helt fint. For det andre, så kan jeg jobbe redusert når jeg skal tilbake i jobb etter permisjon med nr 2. Så å bytte jobb, mener jeg er et alt for enkelt valg, og så lett gir ikke jeg opp. 

[Anonym bruker]

Hvis du uansett har tenkt å gå ned i stilling kan du gjøre det med en gang. I tillegg kan du spille større krav til mannen. En jobb med mye reising er muligens ikke forenlig med det å være pappa. Hvis ikke han vil ta sin del av jobben kan vaskehjelp, hushjelp eier eventuelt au pair være et alternativ.

 

Benytt deg av kollegaene dine. Bruk undervisningsopplegg OL som andre har gjort klar tidligere.

 

Anonymous poster hash: da679...c85

[Anonym bruker]

Her var det endel tilbakemeldinger, men ikke alle jeg er enig i.

 

Til Superbruk, den første: For det første mener jeg ikke første valget er å bytte jobb, selv om man er sliten. Jeg har kun vært lærer en liten stund, og jeg er helt sikker på at jeg klarer å la være å ta jobben med hjem med tiden.

For det andre så syntes jeg det er litt ufint at du skriver at "det er rart" jeg får et barn når man er sliten. Du vet ikke noe om mine grunner til å få barn. Jeg elsker jobben min, og jeg vet jeg gjør en god jobb som lærer. Utfordringen er kun at jeg blir ufattelig sliten. Da jeg var hjemme i permisjon med nr 1 var jeg nesten aldri utslitt, det har kun vært den korte perioden etter permisjonen som jeg har vært i jobb. Jeg er helt sikker på at når nr 2 kommer og jeg er i permisjon, så kommer dette til å gå helt fint. For det andre, så kan jeg jobbe redusert når jeg skal tilbake i jobb etter permisjon med nr 2. Så å bytte jobb, mener jeg er et alt for enkelt valg, og så lett gir ikke jeg opp.

Det er vel ganske vanlig å være sliten, stressa og overveldet når

man begynner i jobb etter endt permisjon? Med så mange elever som sliter burde du vel fått jevnlig oppfølging av en overordnet eller en med veiledningserfaring? Det hjelper mye når man forholder seg til andres vonde skjebner. Dersom du liker jobben og klassen, så er vel dette mer snakk om å være ny og finne sin vei. Det er ekstra vanskelig med små barn. Det å ikke ta med seg jobben hjem er en utfordring for alle som jobber med mennesker, og selv de mest erfarne gjør det innimellom. Du må trene på å tenke at uansett hvor mye du tenker på et barn hjemme så får det det ikke bedre. Du følger opp så godt du kan på skolen og mer får du ikke gjort. Ikke mål elevenes liv med ditt eget eller andre som "har alt på stell". Livet leves i mange former og en lærer som bryr seg (ikke nødvendigvis som gjør en fantastisk jobb) kan bety mye. Man kan ikke redde alle.

 

 

 

Anonymous poster hash: 15a40...5e7