hjelp...vennene mine sklir fra meg...

[Anonym bruker]

...Føles det ut som...

Jeg er den eneste som er gravid av de. Kanskje det er derfor. Men, jeg blir ikke involvert i aktiviteter lenger og når vi kommer sammen snakker de over hode på meg. Jeg mener selv jeg har vært flink til å ringe de for up-dates med jevne mellomrom. Men det er sikkert ting jeg også kunne vært flinkere til. Kanskje det bare er at jeg går mer og mer inn i en boble nå 2 uker før termin?

 

Noen flere som har det slik?

 

Anonymous poster hash: 1e47e...c5e

[Anonym bruker]

Jeg synes jo folk er fæle til å bestemme hva gravide ikke kan, type "nei. Hun kan jo ikke bowle med bekkenløsning så det kan vi jo ikke gjøre".

Jeg tenker at er du gravid kan ikke verden tilpasse seg bekkenløsning og annet, så man må kanskje bare kunne bli med uten å alltid kunne gjøre alt.

Kanskje dine tenker at de ikke gidder spørre fordi du ikke kan gjøre aktiviteten, drikke etc

Spør de!

 

Anonymous poster hash: 66eb4...dc4

[Anonym bruker]

Hvis det bare er de siste ukene du har følt det slik tror jeg det er hormonene som har spilt deg et puss. I tillegg har du veldig mye tid til å bare tenke akkurat nå. De andre fyller dagene med jobb, skole og lignende. Du bare venter og har derfor mye mer tid du gjerne skulle brukt med venner enn de har.

Anonymous poster hash: 41925...2ae

[Anonym bruker]

Vet du hva, livet vil forandre seg med baby. Kanskje på tide at du aksepterer dette, og godtar boblen som du har rett i at du er i. En baby er altoppslukende. Har vennene dine barn? Isåfall vet de hvordan det er, kanskje de tror du vil være i fred. Har de ikke barn? Da vet de kanskje ikke hvordan de skal best mulig ta vare på deg som høygravid. Snakk med de (om de er veldig gode, forståelsesfulle venner) eller konsentrer deg om babyen nå. Du mister ikke vennene.

 

Anonymous poster hash: 05852...692

[Anonym bruker]

Venner uten barn er ikke så interessert i å høre om alt med svangerskap og forberedelser til fødsel..

 

Ofte er det sånn at man ubesvisst snakker masse om det, så da blir det litt kjedelig. Prøv å være mer bevisst om hva du snakker om, så går det nok over:)

 

Anonymous poster hash: 81e75...b28

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg kan akseptere boblen jeg går inn i. Jeg er bare redd ikke de forstår. De har ikke barn selv. Jeg har virkelig passet meg for å ikke snakke om graviditeten min. Jeg har kun snakket om den hvis de har spurt konkrete spørsmål. Til gjengjeld har jeg vært oppmerksom på deres tilstander gjennom året (ene har vært igjennom et samlivsbrudd og den andre brakk armen tidligere i vinter). I de tilfellene der mener jeg vært henvendt og tilstede for de.

 

Jeg håper det er hormoner som sier. Og jeg gleder meg til å bli mamma og vet at dette er ting som blir mindre viktig. Men "alle" er så opptatt av at man ingenting skal endre seg når man får barn.Du har liksom mislyktes litt hvis du er opptatt av barnet fremfor det som skjer på utsiden av huset. Mulig jeg har misoppfattet dette, men mine barneløse venninner snakker ihvertfall mye om det.

 

Da føler jeg liksom at jeg må gå foran som et godt eksempel å vise at jeg takler hele livet selv om jeg snart blir mamma. Dette er sikkert hormoner... takk til den som leser 😊

 

Anonymous poster hash: 1e47e...c5e

[Anonym bruker]

Kan det hende at du har blitt ganske kjedelig på dine gravide dager? Spesielt hvis du forsøker å 'dysse ned' graviditeten?

 

Jeg merker at mine gravide venner er ganske kjedelige uansett hva de gjør. Så kommer babytiden og da er det barselpermisjon dåp og natta.

 

Anonymous poster hash: ef585...4a3

[Heihånåerdetjuligjen]

Takk for svar. Jeg kan akseptere boblen jeg går inn i. Jeg er bare redd ikke de forstår. De har ikke barn selv. Jeg har virkelig passet meg for å ikke snakke om graviditeten min. Jeg har kun snakket om den hvis de har spurt konkrete spørsmål. Til gjengjeld har jeg vært oppmerksom på deres tilstander gjennom året (ene har vært igjennom et samlivsbrudd og den andre brakk armen tidligere i vinter). I de tilfellene der mener jeg vært henvendt og tilstede for de.

 

Jeg håper det er hormoner som sier. Og jeg gleder meg til å bli mamma og vet at dette er ting som blir mindre viktig. Men "alle" er så opptatt av at man ingenting skal endre seg når man får barn.Du har liksom mislyktes litt hvis du er opptatt av barnet fremfor det som skjer på utsiden av huset. Mulig jeg har misoppfattet dette, men mine barneløse venninner snakker ihvertfall mye om det.

 

Da føler jeg liksom at jeg må gå foran som et godt eksempel å vise at jeg takler hele livet selv om jeg snart blir mamma. Dette er sikkert hormoner... takk til den som leser

 

Anonymous poster hash: 1e47e...c5e

Det er ikke du det er noe feil med, men det er venninnene dine som er umodne. De kan for så vidt ikke lastes for det, da de ikke har peiling på hvordan livet ditt nå er og vil bli. Det at de ikke kan forstå at livet blir annerledes når man får barn, er jo et levende bevis på hvor lite reflekterte de er!

 

Hvor gamle er de egentlig?

 

Jeg tenker at de enten vil venne seg til din nye situasjon, kanskje noen av de blir gravide snart, etc. Eller så bør du utvide horisonten din, og prøve å få deg nye venner. Jeg fikk mange gode venninner i barselgruppen jeg gikk i. Det finnes også babysvømming og babysang, så mulighetene er mange :-)

Endret 8. april 2016 av Kari Mari

[Anonym bruker]

Ja, gleder jeg til barsel og til å møte nye folk 😊 kanskje jeg klikker bra med noen. Det hadde vært koselig. Trenger å utvide litt da jeg har 'bare' 3 venner i Oslo.

 

Anonymous poster hash: 1e47e...c5e

[Julie (:]

Ja, gleder jeg til barsel og til å møte nye folk 😊 kanskje jeg klikker bra med noen. Det hadde vært koselig. Trenger å utvide litt da jeg har 'bare' 3 venner i Oslo.

 

Anonymous poster hash: 1e47e...c5e

Send meg en pm om du vil ha flere venner med barn i Oslo. Du er ikke alene om å ha det sånn