Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #1 Skrevet 8. april 2016 Jeg holder på å tørne!! Hun ble storesøster i november og det har vært en Berg og dalbane. Femåringen har helt klart fått mest oppmerksomhet , litt mindre av meg i starten men mye nå. Hun er så voldsom m søsteren sin, bare gnålelyder, rister i lekene, og oppfører seg som en apekatt. Brøler om jeg ammer osv. Hører lite etter, frekk og så videre. Har kommet seg noe men likevel. Hun krever full oppmerksomhet hele tiden..... Hva gjør vi?? Anonymous poster hash: d7b2c...400
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #2 Skrevet 8. april 2016 Snakk m henne og si at dere forstår at hun er frustrert? Gjør avtale m henne om fast storesøster-tid uten at minste tassen er med, hvor dere gjør noe sammen? Hun ønsker jo åpenbart mer alenetid med dere slik som før, og kanskje trenger hun det og. Anonymous poster hash: c932b...008
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #3 Skrevet 8. april 2016 Slutter å dille og forstå henne ihjel Klare regler og rammer, mye kjærlighet og kos. Slutt å forhandle og ha lange avhandlinger og forklaringer på alt. Sånn får du ikke lov til, ferdig snakka. Gjør du det likevel må du forlate rommet. En 5-åring tåler godt tydelige regler, irettesettelser og klare grenser, uten alt det overpedagogiske dillet Men hun må selvfølgelig også føle seg elsket og sett, få masse kos og bekreftelse. Nei, alle 5-åringer er ikke sånn, men nesten alle 5-åringer prøver seg på sånn oppførsel. Reaksjonen din og personligheten til barnet avgjør hvor vanskelig det er å få plukket sånn oppførsel vekk. Alle barn må oppdras, men noen er litt vanskeligere å oppdra enn andre. Anonymous poster hash: 5823f...ff0
skinnfilla Skrevet 8. april 2016 #4 Skrevet 8. april 2016 Min 5 åring ble også storesøster i nov, hun er ikke sånn. Hun er snill og forsiktig med baby , er stille( glemmer seg selvfølgelig innimellom) når baby sover. Hun leker med henne, susser og koser. Forstår at baby må ha mat,søvn osv før vi kan finne på noe. Vi tegner, playdough, leser og leker mens lillesøster ligger på gulvet/vippestol ect. Er mye ute, på trampoline, hun leker også fint på egenhånd. Alt av forsøk på "drittoppførsel" blir slått ned på øyeblikkelig. Hun trasser, blir sint og styrer som 5åringer flest, men da blir hun snakket til . En veldig grei jente ,som stort sett er blid Og fornøyd. Har heller ikke hatt problemer med de to eldre søstrene . Vi har 6,4 og 5 år mellom barna.
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #5 Skrevet 8. april 2016 Min 5-åring har ikke søsken, men han oppfører seg sånn i situasjoner der han er veldig usikker. Usikker på hvordan han skal håndtere situasjonen, hva som forventes av ham osv. Anonymous poster hash: 0b487...316
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #6 Skrevet 8. april 2016 Min skal begynne på skolen til høsten. Har ingen småsøsken, så uten sammenligning der, men jeg ser verden er litt mere sort/hvit for han nå enn hva det var i fjor. Virker som kroppen bobler over av følelser og han gråter endel uten tilsynelatende grunn, kan bli sinna på sokkene sine og ler seg ihjel av ting jeg ikke ser/forstår. Litt som å bo med en liten galning 😍😂 Anonymous poster hash: c5a1a...c96
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #7 Skrevet 8. april 2016 Min skal begynne på skolen til høsten. Har ingen småsøsken, så uten sammenligning der, men jeg ser verden er litt mere sort/hvit for han nå enn hva det var i fjor. Virker som kroppen bobler over av følelser og han gråter endel uten tilsynelatende grunn, kan bli sinna på sokkene sine og ler seg ihjel av ting jeg ikke ser/forstår. Litt som å bo med en liten galning 😍😂 Anonymous poster hash: c5a1a...c96 Må legge til han har nettopp fått en fetter og det synes han er litt rart. Han kan se på babyen, men ellers holder han seg langt unna Anonymous poster hash: c5a1a...c96
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #8 Skrevet 8. april 2016 For hun får mye alenetid med meg, men det er visst ikke nok. Vi er konsekvente og når det bare er fjas får hun gå på rommet og fjase seg ferdig. Hun var veldig flink til å leke og styre seg selv før men etter baby kunne vi plutselig ingenting. Det har kommet seg mye men blir litt rar i hodet av og til. For jeg setter grenser og hun vet hva jeg tåler og ikke. Men tester den hele tiden. Anonymous poster hash: d7b2c...400
the amazing spidermamma Skrevet 8. april 2016 #9 Skrevet 8. april 2016 Min skal begynne på skolen til høsten. Har ingen småsøsken, så uten sammenligning der, men jeg ser verden er litt mere sort/hvit for han nå enn hva det var i fjor. Virker som kroppen bobler over av følelser og han gråter endel uten tilsynelatende grunn, kan bli sinna på sokkene sine og ler seg ihjel av ting jeg ikke ser/forstår. Litt som å bo med en liten galning 😍😂 Anonymous poster hash: c5a1a...c96 Denne kjenner jeg igjen hos vår femåring. Mye store følelser alle veier og store spørsmål.
❤lille stjerne❤ Skrevet 8. april 2016 #10 Skrevet 8. april 2016 Mon var riktignok 6 år da hun ble storesøster, men hun har aldri oppført seg sånn i det hele tatt. Hun et veldig snill og god mot lillesøsteren sin og aldri vært noe sjalusi. Jeg ville nok vært ganske streng hvis hun holder på sånn som du beskriver, i allefall hvis hun får mye tid og oppmerksomhet fra dere.
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #11 Skrevet 8. april 2016 For hun får mye alenetid med meg, men det er visst ikke nok. Vi er konsekvente og når det bare er fjas får hun gå på rommet og fjase seg ferdig. Hun var veldig flink til å leke og styre seg selv før men etter baby kunne vi plutselig ingenting. Det har kommet seg mye men blir litt rar i hodet av og til. For jeg setter grenser og hun vet hva jeg tåler og ikke. Men tester den hele tiden. Anonymous poster hash: d7b2c...400 Et typisk eksempel på et barn som ikke føler seg forstått og som får vite at hennes følelser ikke betyr noe. Dette går bare galt. Fokusér heller på å skape en god og tett relasjon. Da vil samarbeidet komme av seg selv. Nå driver du henne bare fra deg. Er det det du ønsker? Anonymous poster hash: 00699...d6b
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #12 Skrevet 8. april 2016 Vi snakker mye sammen, jeg har sagt og sier at jeg skjønner at hun vil ha oppmerksomhet og forstår at det er vanskelig å dele mamma. Hun liker heller ikke å dele besteforeldre heller. Men vi kan jo ikke prate d ihjel eller? Feks ikveld: Viss jeg ikke får se på IPad så forteller jeg ikke hva jeg skal ha til kveldsmat. Hun fikk mange sjanser til å fortelle hva hun ville ha og skulle ikke ha det jeg lagde til. Greit sier jeg da, da er det leggetid.. Hylende jente i seng. Jeg kan jo ikke dille hele tiden. Anonymous poster hash: d7b2c...400
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #13 Skrevet 8. april 2016 Vår var 4,5 og oppfører seg ikke slik. Veldig stolt storesøster og forsiktig og varsom. Koste masse og drev med ekstraservice så fort hun knirka litt. Nå er minste 1,5 og storesøster er virkelig bare snill. Skjemmer henne bort og lar henne få alt hun driver med. Anonymous poster hash: e52d1...684
*Snuppeline* Skrevet 8. april 2016 #14 Skrevet 8. april 2016 Vår 5-åring har taklet overgangen til storebror-tilværelsen veldig godt. Et tips jeg fikk som jeg tror har hjelpt er å invitere eldste med HVER gang man skal amme eller stelle babyen, f eks "nå skal babyen få pupp, kom å sett deg her ver siden av oss å les bok". Det er litt slitsom til å begynne med, men etter en dag vil de fleste storesøsken heller takke nei og holde på med sine ting. Sånn var det hos oss. Var plutselig ikke så spennende likevel 😜 Da føler de seg inkludert. En barnepleier sa til meg at en tabbe mange gjør er å fokusere for mye på egentid med barnet. Man bør heller finne på ting sammen med babyen.
Anonym bruker Skrevet 8. april 2016 #15 Skrevet 8. april 2016 Det gjorde vi og gjør enda. Tilbyr alltid at hun kan få skifte bleie, hjelpe å kle på, trille tur med vogn, holde babyen i sofaen, hjelpe til med mating av grøt osv. Ingen stor interesse der.. Vil ikke lese bok når jeg ammer men sitter sammen med oss. Anonymous poster hash: d7b2c...400
Plutselig_gravid Skrevet 9. april 2016 #16 Skrevet 9. april 2016 Vi snakker mye sammen, jeg har sagt og sier at jeg skjønner at hun vil ha oppmerksomhet og forstår at det er vanskelig å dele mamma. Hun liker heller ikke å dele besteforeldre heller. Men vi kan jo ikke prate d ihjel eller? Feks ikveld: Viss jeg ikke får se på IPad så forteller jeg ikke hva jeg skal ha til kveldsmat. Hun fikk mange sjanser til å fortelle hva hun ville ha og skulle ikke ha det jeg lagde til. Greit sier jeg da, da er det leggetid.. Hylende jente i seng. Jeg kan jo ikke dille hele tiden. Anonymous poster hash: d7b2c...400 Du skriver det egentlig her. "hun fikk mange sjanser...". Det kan virke som at dere har latt henne styre dere for mye, og det får dere merke nå når det har kommet flere barn i familien. Kanskje oppførselen ikke har så mye med søskensjalusi å gjøre, men at dere rett og slett (pga baby) ikke lar dere styre så mye lenger? Det kan jo virke som hun har litt problemer med å dele, og at det er vanskelig å gi slipp på sjefsrollen. Hvordan er hun i Bhg? Dominerende? Stille? Har fire barn selv. Har aldri opplevd søskensjalusi på den måten, men ene barnet mitt ble mer innesluttet og stille. Det kunne vært lett å overse. Jenta du er åpen med følelsene sine, og det er bra. Da er det umulig og overse dem:) Jeg tror jeg ville sluttet å dra baby og sjalusi inn i samtalene når dere irettesetter dårlig oppførsel. Ikke latt henne skylde på "dere bryr dere bare om baby" når hun oppfører seg ufint. Snakk heller om de følelsene i andre settinger. Det kan også være lurt å forberede henne på ting som skal skje i løpet av dagen og sette opp tider dere skal finne på noe. Da unngår du mye " du må vente". Barna mine blir veldig frustrert av ordene "snart" og "vent litt".
Anonym bruker Skrevet 9. april 2016 #17 Skrevet 9. april 2016 Vår 2,5 åring ble nettopp storesøster og oppfører seg ikke en gang slik Anonymous poster hash: 7ddef...6da
Anonym bruker Skrevet 9. april 2016 #18 Skrevet 9. april 2016 Alle femåringer er selvfølgelig ikke sånn. Men mange er sikkert sånn, både med og uten småsøsken. 5-6 års alder er ofte en "ny" trassperiode for mange barn. Barn som er rolige og forsiktige får som regel ikke denne oppførselen. Barn med sterk personlighet og opomerksomhetsbehov kan nok fort bli litt opprørske i den alderen. Datteren din høres kanskje litt bortskjemt ut? Noe som jo også er vanlig om man har vært eneste barnet i huset fram til nå Dere må bare prøve å snu det. Ja, hun skal få sin oppmerksomhet, men overdreven oppmerksomhet og dilling gjør de fleste barn vanskelige og usjarmerende. På ett eller annet tidspunkt er det viktig å lære barn at de ikke er universets navle, hverdagene (les skole osv) blir en utfordring og evig kamp om oppmerksomhet for disse barna. La hun hjelpe til med baby, stelle litt, "passe" litt osv, gi henne noen "voksne" oppgaver som hun vokser på, ansvar er fint Lykke til, lille femåringen din er også ganske ny i denne verden, så viktig å veilede godt. Masse kjærlighet og litt mer ansvar Anonymous poster hash: cf772...f68
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå