BMI 41, søke hjelp?

[Anonym bruker]

 

Livet har vært tøft med mye ansvar for min psykisk syke,suicidale mor fra jeg var 7, mye ansvar for yngre søsken, voldtekt og til slutt endte jeg i forhold med dominanse og psykisk vold.

 

Jeg var lenge normalvektig, men da min samboer begynte å voldta meg, stenge meg inne og holde meg fanget etter vi fikk barn, begynte jeg å trøstespise..

Han kastet meg heldigvis ut da barnet var 6 mndr. Jeg var psykisk nedkjørt..

Slet med panikk, angst, depresjon.. Søkte hjelp.. Kom meg opp på nivået jeg er i dag..

 

Har fortsatt depresjoner, jobber i en stressende jobb,har en snill, men lat mann.. Vi har nå 3 barn.

Vintrene er harde å komme seg gjennom, da kommer alle minnene tilbake, alle smertene, da øker vekten mest.. Jeg har søkt legehjelp pga vekten før. Prøvd mye, hatt varierende virkning.

Nå hater jeg meg selv.. Vekten øker bare jeg tenker at jeg er sulten.. kroppen verker, jeg er tung!! Begynt å få slitasje i beina. Har angst for å møte mennesker jeg kjenner, personer keg kjente, før jeg ble til dette.

 

Jeg trenger hjelp.. Men er så redd for å ikke bli tatt på alvor, redd for å bli avvist..

 

Anonymous poster hash: 84d61...33c

[Anonym bruker]

Oppsøk fastlege, både for fysiske og psykiske problemer. Du blir garantert tatt alvorlig!

 

Anonymous poster hash: 96ad9...83b

[Anonym bruker]

Bor du i nærheten i Oslo eller har muligheten til å reise dit? I så fall anbefaler jeg på det sterkeste å kontakte Hexebergklinikken i Sandvika eller Lindbergklinikken. Der vil du lære hva som er riktig for din kropp å spise, du blir fulgt opp av blodprøver som viser hva du gjør riktig osv.

Jeg vet om flere som har fått hjelp der som også har bodd langt unna, bare de har hatt mulighet til å dra dit innimellom.

Ikke minst så følger de deg opp over tid, og tilpasser opplegget underveis om nødvendig. De vil i hvert fall ikke avvise deg!

 

Det er fullt mulig å gå ned i vekt naturlig om du får gjort det på riktig måte for din kropp

 

Du skriver at du sliter mer hver vinter. Har du fått målt D-vitaminnivåene dine hos lege?

D-vitaminmangel (eller bare det å ligge i nedre del av referanseområdet) kan gjøre at man blir deprimert, at man ikke har "motstand" mot gamle vanskelige ting man ikke er helt ferdig med. I tillegg vil lave nivåer av D-vitamin gjøre at man har lettere for å legge på seg og at man får vanskeligere for å gå ned i vekt. Overvektige har ofte altfor lave D-vit.nivåer i kroppen. Lave verdier vil også gjøre at man f.eks. kan få mer muskel- og skjelettsmerter, betennelser i kroppen osv.

 

Så ta kontakt med en av disse klinikkene

 

I tillegg synes jeg du skal bestille en time til legen din og fortelle kort at du trenger psykolog for å bearbeide alle de traumene du har hatt gjennom livet. Det er åpenbart at du har vært gjennom så mye at det vil være bra å få hjelp til å bearbeide det.

 

Kostholdet og psykolog er ting du må gjøre selv, for deg selv. Men jeg synes også at du skal sette deg ned og snakke med mannen din. Vær ærlig med ham og si at nå er du så sliten at du må ta tak i din egen helse. Han MÅ begynne å gjøre mer av sitt ansvar i hjemmet for å gi deg mer tid til å komme deg, tid til å jobbe med helsen din. Sett gjerne opp lister sammen over hvem som gjør hva hvilke dager i uken. Skriv handlelister sammen, lag ukesmenyer. Lag liste over daglige gjøremål som klesvask/-tørk/-brett/-legge på plass, lage middag og vaske kopper/sette i og tømme oppvaskmaskin. Rydd fem minutter sammen på kvelden før barna legger seg, eller rett etterpå. Sett av to timer sammen som familie til å vaske huset i helgen.

Fortell også at hvis dere ikke greier å sette opp og gjennomføre en bedre arbeidsfordeling i hjemmet så må dere til familievernkontoret, for du må ha ordnede forhold når du nå skal ta vare på din egen helse fremover. Og selv om du tar tak i helsen din først og fremst for din egen del, så gjør du det også for familien, og derfor må mannen din stille opp og gjøre sitt.

 

Jeg synes det er så flott at du vil ta tak i dette! Det viser at du virkelig vil, og da tror jeg også at du greier å gjennomføre det.

Sett igang og ring de telefonene du må i morgen, da har du allerede begynt

 

Masse lykke til videre - dette greier du!

Anonymous poster hash: 396d1...74e

[Anonym bruker]

Livet har vært tøft med mye ansvar for min psykisk syke,suicidale mor fra jeg var 7, mye ansvar for yngre søsken, voldtekt og til slutt endte jeg i forhold med dominanse og psykisk vold.

 

Jeg var lenge normalvektig, men da min samboer begynte å voldta meg, stenge meg inne og holde meg fanget etter vi fikk barn, begynte jeg å trøstespise..

Han kastet meg heldigvis ut da barnet var 6 mndr. Jeg var psykisk nedkjørt..

Slet med panikk, angst, depresjon.. Søkte hjelp.. Kom meg opp på nivået jeg er i dag..

 

Har fortsatt depresjoner, jobber i en stressende jobb,har en snill, men lat mann.. Vi har nå 3 barn.

Vintrene er harde å komme seg gjennom, da kommer alle minnene tilbake, alle smertene, da øker vekten mest.. Jeg har søkt legehjelp pga vekten før. Prøvd mye, hatt varierende virkning.

Nå hater jeg meg selv.. Vekten øker bare jeg tenker at jeg er sulten.. kroppen verker, jeg er tung!! Begynt å få slitasje i beina. Har angst for å møte mennesker jeg kjenner, personer keg kjente, før jeg ble til dette.

 

Jeg trenger hjelp.. Men er så redd for å ikke bli tatt på alvor, redd for å bli avvist..

 

Anonymous poster hash: 84d61...33c

Så inderlig vondt å lese, jeg håper virkelig du får den hjelpen du fortjener❤️ Ikke bare for vektnedgang, men også for å bearbeide de traumene du er påført! Overvekt i din grad er noen ganger en form for selvskading, du har gjemt deg i en kropp som er for stor og tung! Har du en god fastlege? Fortell han/henne alt!! Og be om hjelp og støtte!!

klem til deg!!! Jeg heier på deg💕

 

Anonymous poster hash: 96906...794

[Anonym bruker]

Trist at du må stille det spørsmålet! Selvfølgelig må du få hjelp. Du fortjener også et godt liv, og jeg trengte ikke en gang lese teksten for å skjønne at du ikke har det nå. Overskriften var nok! Så høy BMI har med psyke å gjøre, det er den du må jobbe med. Det er ikke lett alene!

 

Anonymous poster hash: fda5b...0df

[Anonym bruker]

I morgen skal jeg til legen..

Er nervøs og gruer meg.. Tror ikke jeg får sove i natt.. :-/

 

Håper dette er begynnelsen på noe bedre... Livet kan ikke fortsette slik.

 

Anonymous poster hash: 84d61...33c

[Berta_78]

I morgen skal jeg til legen..

Er nervøs og gruer meg.. Tror ikke jeg får sove i natt.. :-/

 

Håper dette er begynnelsen på noe bedre... Livet kan ikke fortsette slik.

 

Anonymous poster hash: 84d61...33c

Kjempebra. Ikke vær skamfull eller flau! Du har måttet tåle mer enn de fleste, og har klart deg godt på tross av dette. Det betyr at du har stor kapasitet. Det er overhodet ikke rart at ikke alt har funket, og det er forholdet ditt til mat og kropp som har tatt støyten. Du vil få hjelp til disse tingene, og du vil bli tatt på alvor. Gå med hevet hode og møt problemene slik du gjør det her. Heier på deg, og er imponert over deg!

[Anonym bruker]

Så bra du skal til legen i morgen, Hi!

 

Om du synes det er vanskelig, ta utskrift av det du skrev i hovedinnlegget og la legen lese det.

Hvis legen mot formodning ikke tar deg på alvor så husk at da er det ikke noe galt med deg, men det er legen som på ingen måte gjør jobben sin. Da er det bare å bytte til en som gjør jobben sin.

 

Men om du forteller det du har fortalt her, da tror jeg du vil tas på alvor!

 

Lykke til i morgen! Vær stolt av deg selv fordi du begynner å ta tak i ting for å få det bedre!

Anonymous poster hash: 396d1...74e

[Anonym bruker]

Så snille dere er..

 

Var redd jeg ville møte mange negative kommentarer og at jeg må skjerpe meg..

 

Takk!

 

Anonymous poster hash: 84d61...33c

[Anonym bruker]

Så snille dere er..

 

Var redd jeg ville møte mange negative kommentarer og at jeg må skjerpe meg..

 

Takk!

 

Anonymous poster hash: 84d61...33c

Lykke til i morgen, det kommer til å gå bra☺️

Hold oss oppdatert😊

Ønsker deg alt godt!

 

Anonymous poster hash: 96906...794