inspirert : hva. betydde det for deg å ha katt i oppveksten ?

[Anonym bruker]

Her kommer barna til å vokse opp med 3 katter. Jeg selv vokste opp med 1- senere 2. Jeg hadde aldri klart å leve uten katter. De gir meg så mye kjærlighet, latter og gode stunder.

 

Anonymous poster hash: e5676...56e

[Anonym bruker]

Kan heller ikke leve uten katter, de gjør meg så glad!
Våres første katt fikk vi året før jeg ble født, og hun ble 17 år gammel.

Så gikk vi et par år uten en pus i hus, og merka jo fort det var litt tomt. Men så adopterte foreldrene mine en, til og med faren min syns det var kjekt med en katt i huset igjen!

Men mye stemmer nok at en skal vinne kattens kjærlighet, forså å ha en venn for livet

Lærer fort hvordan å behandle dyr når en blir oppvokst med dem, og ikke minst en påtar seg ansvar!

Anonymous poster hash: 78f5e...c6c

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Jeg "smuglet" inn en kattunge da jeg var 10 år (venninna mi sin katt fikk et kull).

Gjemte den under senga mini 2 dager, he he:)

 

Til saken: minkar betydde veldig mye for meg. Jeg hadde en vekdig syk mamma hele oppveksten (døde da jeg var 18) og pus gav meg mye trøst. Va ren herlig katt som alltid ville kose og jeg kunne bære den akkurat som jeg ville. Lå rund tohodet mitt, mellom bena da jeg skulle legge meg og fulgte etter meg på skolen.

Jeg hadd den helt til jeg ble 28! Var forferdelig å måtte avlive den pga sykdom :/

 

Mannen min er også oppvokst med katt, og vi skaffet oss derfor 2 katter fra dyrebeskytteksen for 4 år siden, en til hvert barn :-)

De er kjempe glad i pusene:-)

Det å ha kjæledyr er bevist å ha en positiv effekt på barn. De lærer seg stell, får mer omsorg for andre og lærer det å ta vare på noen.

For oss er katt det beste, men for andre er det hun eller annet:)

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Jeg elsket å ha katter hele oppvektsten. Vi hadde tre styk overlappende.

Så mye kos med de.

Hadde aldri trodd jeg ikke skulle ha katt som voksen, men desverre var han jeg ville gifte med med allergisk.

Anonymous poster hash: f52b6...219

[Anonym bruker]

Katten var min beste venn! Slik jeg ser det har de flere fordeler over hund:

-bedre lukt (særlig i våt tilstand)

-mykere pels

-de kan male

-lufter seg selv

-graver ned egen drit

 

 

Anonymous poster hash: 60648...dd8

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Herlighet, beklager alle skrivefeil!

[Anonym bruker]

Katten min betydde utrolig mye for meg under oppveksten. Jeg fikk den i bursdagsgave da jeg var 6 år, og den døde i fjor, 21 år (!) gammel 😢

 

Jeg var enebarn, så katten var mitt "søsken".

 

Anonymous poster hash: 86f90...836

[Anonym bruker]

Jeg elsket kattene våre men husker også alle nedturene: en spiste rottegift og en ble påkjørt. Og en ble gal. 😳

 

Anonymous poster hash: f4dcc...a48

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke.

Men vil bare si at jeg ønsket meg katt,men fikk aldri.

Det var et veldig savn å ikke kunne få et dyr

 

Anonymous poster hash: 69f81...f1f

[Anonym bruker]

De betød svært mye for meg .

Anonymous poster hash: c3afe...620

[Anonym bruker]

Jeg elsket kattene våre men husker også alle nedturene: en spiste rottegift og en ble påkjørt. Og en ble gal.

 

Anonymous poster hash: f4dcc...a48

 

Ja, akkurat det er det triste med å ha katt .

 

 

Anonymous poster hash: c3afe...620

[Anonym bruker]

Viktig del av oppveksten min. En veldig spesiell og omsorgsfull katt, om jeg kan si det slik. Tror katten oppfattet meg litt som barnet sitt og jeg følte meg aldri alene siden jeg alltid hadde en myk, kosete venn som ville være sammen med meg. Elsket den katten og var dypt ulykkelig og hadde masse skyldfølelse i lange tider da den ble borte. Får fortsatt tårer i øynene av å tenke på den, 22 år etter at jeg mistet den. Skulle gitt masse for å ha den katten her nå! <3

 

Anonymous poster hash: 5d335...e1b

[Ylva og Mathilde]

Var utrolig koselig, og kunne aldri tenkt meg et liv uten. De gangene jeg har måttet avlive katter har jeg bestemt at dette orker jeg ikke igjen, det er for vondt, men så er det så tomt uten. Har 4 nå, hvorav 2 er utrolig hyggelige selskapskarer, som ligger på/ved meg hver kveld og bare er trivelige. Han ene har omvendt kjæresten min fra "joda, katter er greie de", til "utrolig for en personlighet de har, så vanvittig koselig!". Barna er like tussete, og det er jeg glad for.

[Anonym bruker]

Det betydde ingen verdens ting

 

Anonymous poster hash: 1738b...b80

[Anonym bruker]

Det betydde ingen verdens ting

 

Anonymous poster hash: 1738b...b80

Trist for din del, da har du gått glipp av hvor flott det er å ha katt. 

 

Anonymous poster hash: 42ffb...4cb

[Anonym bruker]

Har vokst opp med katt og hadde en del forskjellige, men siste hadde jeg i mange, mange år. Han var veldig syk og måtte avlives da jeg var gravid med eldste. Han var helt spesiell og ble 13 år gammel.

 

Min eldste er nå 12 og jeg savner pusen enda.

 

Mannen min er dessverre ikke glad i katter, men er et hundemenneske. Vi blir ikke enig og har dermed ingen dyr.

 

Anonymous poster hash: 34070...fef

[Popelko]

Har aldri vært noe kattemenneske, så følte ikke at jeg hadde noe forhold til katten vi hadde. Jeg misliker ikke katter altså, får bare ikke det båndet til dem som jeg gjør med hunder.

[Anonym bruker]

Har aldri vært noe kattemenneske, så følte ikke at jeg hadde noe forhold til katten vi hadde. Jeg misliker ikke katter altså, får bare ikke det båndet til dem som jeg gjør med hunder.

Samme her.

 

Anonymous poster hash: 66174...869