Hyperemesis begynner å gå veldig ut over psyken min...

[Anonym bruker]

Er i uke 20 nå. kaster mye opp i perioder, i andre perioder mindre... Er allikevel konstant uvel, kvalm i en eller annen grad, null energi. Sitter bare hjemme. Jeg gjør veldig lite ila en dag, pga mye bevegelser gjør at jeg kaster opp! Jeg har hatt det slik siden uke 7... Jeg har dårlig samvittighet ovenfor min 3 åring som jeg ikke orker leke så mye med. Min samboer gjør så og si alt hjemme. Jeg er såvidt utenfor huset. Jeg må ha pose med meg om jeg skal levere i barnehagen. Dersom jeg leverer må jeg sove flere timer etterpå og kastet gjerne opp. Jeg begynner å få angst symptomer. Jeg er så uvel hele tiden at jeg vil bare krype ut av mitt eget skinn. Jeg har 20 uker igjen og begynner å innse at jeg kanskje ikke blir bedre denne gangen. Dagene mine er veldig meningsløse og jeg føler meg så udugelig. Dagene har samme innhold og jeg føler med så nedfor etterhvert. Hvordan holde ut dette? Hvordan forebygge en alvorlig depresjon? Jeg føler jeg er på full fart inn i en nå... Er så lei av å ligge i samme rom, se de samme tingene, slite med kvalme hver eneste dag... Ikke meningen å syte, vet jeg er heldig som venter en liten gutt, er bare så ufattelig sliten og lei av å ha det slik jeg har det 😢

 

Anonymous poster hash: 90912...6f3

[Anonym bruker]

Er i uke 20 nå. kaster mye opp i perioder, i andre perioder mindre... Er allikevel konstant uvel, kvalm i en eller annen grad, null energi. Sitter bare hjemme. Jeg gjør veldig lite ila en dag, pga mye bevegelser gjør at jeg kaster opp! Jeg har hatt det slik siden uke 7... Jeg har dårlig samvittighet ovenfor min 3 åring som jeg ikke orker leke så mye med. Min samboer gjør så og si alt hjemme. Jeg er såvidt utenfor huset. Jeg må ha pose med meg om jeg skal levere i barnehagen. Dersom jeg leverer må jeg sove flere timer etterpå og kastet gjerne opp. Jeg begynner å få angst symptomer. Jeg er så uvel hele tiden at jeg vil bare krype ut av mitt eget skinn. Jeg har 20 uker igjen og begynner å innse at jeg kanskje ikke blir bedre denne gangen. Dagene mine er veldig meningsløse og jeg føler meg så udugelig. Dagene har samme innhold og jeg føler med så nedfor etterhvert. Hvordan holde ut dette? Hvordan forebygge en alvorlig depresjon? Jeg føler jeg er på full fart inn i en nå... Er så lei av å ligge i samme rom, se de samme tingene, slite med kvalme hver eneste dag... Ikke meningen å syte, vet jeg er heldig som venter en liten gutt, er bare så ufattelig sliten og lei av å ha det slik jeg har det 😢

 

Anonymous poster hash: 90912...6f3

Føler med deg. Jeg satt hjemme bundet til en ernæringspumpe i uke 20.

Glem dårlig samvittighet. Å få barn er et samarbeidsprosjekt. Du gjør en kjempejobb med å gå gravid, og da må din mann bare stille opp. Dette er en midlertidig situasjon. Livet ditt vil komme tilbake. Akkurat nå handler det om å holde ut og overleve. Hvil når du må, og finn glede i de små ting. Drøm deg bort til alt det koselige som venter deg om noen uker. Kjenn på spark i magen, og vær stolt at du allerede nå er en fantastisk mor som kjemper for din sønn

3-åringen din vil ikke få varige mén av at du ikke leker disse ukene. Du vil jo komme tilbake snart

 

 

Anonymous poster hash: 0be5d...413

[Anonym bruker]

Var det du som klarte spise mye når du lå innlagt på sykehus og hos foreldrene dine?

 

Hva med å gå prate med en psykolog? Både for å fokusere litt på noe annet og for å forebygge at du ikke utvikler en depresjon, du har langt igjen.

 

Anonymous poster hash: 71f68...373

[Anonym bruker]

Var det du som klarte spise mye når du lå innlagt på sykehus og hos foreldrene dine?

 

Hva med å gå prate med en psykolog? Både for å fokusere litt på noe annet og for å forebygge at du ikke utvikler en depresjon, du har langt igjen.

 

Anonymous poster hash: 71f68...373

Psykolog har veldig lang ventetid... Dessuten håper jeg det er midlertidig.. Prøver å ta det opp med jordmor når jeg er der, men det er jo ikke så mye råd hun kan gi. Jeg vet dette går over, det virker bare så uendelig lenge til... Hi

 

Anonymous poster hash: 90912...6f3

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det, og det er ufattelig tøft! Om du har mulighet til å snakke med en psykolog ville jeg gjort det, så ikke tankene tar overhånd og du ikke kommer deg ut av det. Faren er at kvalmen går over, men ikke angst, depresjon og destruktive tanker. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde noe da jeg var i den situasjonen du er i, så skulle ønske noen visste hvordan jeg hadde det og ga meg det rådet den gangen. Jeg sliter enda, flere år etter jeg var gravid.

 

Anonymous poster hash: 646a7...88f

[Anonym bruker]

Har du prøvd medisiner for å dempe kvalmen? Jeg fikk noen tabletter med legen som hadde litt effekt, men husker ikke navnet ? 😕

 

Anonymous poster hash: 22a25...be4

[Anonym bruker]

Har du prøvd medisiner for å dempe kvalmen? Jeg fikk noen tabletter med legen som hadde litt effekt, men husker ikke navnet ? 😕

 

Anonymous poster hash: 22a25...be4

Ja tar Afipran. Det hjelper litt merker jeg for uten de kaster jeg opp hele tiden, men er allikevel alltid kvalm og uten energi.

 

Anonymous poster hash: 90912...6f3

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det, og det er ufattelig tøft! Om du har mulighet til å snakke med en psykolog ville jeg gjort det, så ikke tankene tar overhånd og du ikke kommer deg ut av det. Faren er at kvalmen går over, men ikke angst, depresjon og destruktive tanker. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde noe da jeg var i den situasjonen du er i, så skulle ønske noen visste hvordan jeg hadde det og ga meg det rådet den gangen. Jeg sliter enda, flere år etter jeg var gravid.

 

Anonymous poster hash: 646a7...88f

Off så forferdelig. Kan forstå at det kan henge igjen. Det varer jo så lenge. Det er så vondt og det er like gale dag etter dag. Ser et liiiite lys i tunellen langt der fremme, men det føles så lenge til.. Kunne godt tenkt meg og snakket med psykolog, men er ikke det lang ventetid på psykologer? Vet du om helsevesenet tilbyr samtaler på sykehus el.l ? Har fastlege og jordmor, men får ikke den største forståelsen derifra... Det er litt sånn " det går seg til".

 

Anonymous poster hash: 90912...6f3

[Anonym bruker]

Huff får vondt av deg. Vært der selv, fikk selvmordstanker. Har du prøvd zofran? Afipran hjalp meg ingenting.

 

Anonymous poster hash: cd192...fe6

[Anonym bruker]

Du bør høre med legen om du kan prøve zofran, det er den beste kvalmestillende de har.

 

Jeg har slitt med kronisk kvalme i noen år og må kaste opp i tide og utide, særlig ved aktivitet. Zofran har hjulpet meg en del, så ville bare tipse deg om den

God bedring, og det beste rådet jeg kan gi deg er å fokusere på å komme gjennom dagen, ikke fokuser på hvor lenge du kanskje blir gående kvalm. Jeg har ingen sluttdato da dette er blitt kronisk, men jeg overlever en dag av gangen.

 

Anonymous poster hash: 8a846...991

[Anonym bruker]

Psykolog har veldig lang ventetid... Dessuten håper jeg det er midlertidig.. Prøver å ta det opp med jordmor når jeg er der, men det er jo ikke så mye råd hun kan gi. Jeg vet dette går over, det virker bare så uendelig lenge til... Hi

 

Anonymous poster hash: 90912...6f3

Har du sjekket med private legesenter? Ofte har private psykologer timer raskt!

 

Anonymous poster hash: 71f68...373

[Anonym bruker]

Som nevnt her, prøv om zofran kan hjelpe bedre.

 

Jeg fikk tilbud om psykolog på sykehuset sist. Det var en person som jobbet spesifikt med syke gravide. Kanskje de har det hos dere også? Ta kontakt med føden eller spør om legen din kan gjøre det.

 

Lykke til. Det blir som regel bittelitt bedre utover

 

Anonymous poster hash: 56287...692

[Anonym bruker]

Enig med de andre, spør legen om andre typer kvalmestillende. Hvis en type ikke funker, prøv en annen! Noen blir også mye bedre etter et par dagers innleggelse med oppvæsking - da får man brutt en ond sirkel med kvalme - oppkast - dehydrert - mer kvalme etc.

 

Anonymous poster hash: bcf97...816

[Anonym bruker]

Ja tar Afipran. Det hjelper litt merker jeg for uten de kaster jeg opp hele tiden, men er allikevel alltid kvalm og uten energi. Anonymous poster hash: 90912...6f3

Til info: jeg fikk angst, depresjon og selvmordstanker av afipranen, det er visst vanlig å kunne få en reaksjon på disse! Følges som jeg måtte komme meg ut av mitt eget skinn, grusomt!

 

Fikk zofran istedet, det hjalp mer og de forferdelige bivirkningene av Afipran ble borte. Psyken er jo ikke på topp uansett med hg, men Afipran var drepen asså.

 

 

 

Anonymous poster hash: 05c64...df3

[Anonym bruker]

Til info: jeg fikk angst, depresjon og selvmordstanker av afipranen, det er visst vanlig å kunne få en reaksjon på disse! Følges som jeg måtte komme meg ut av mitt eget skinn, grusomt!

 

Fikk zofran istedet, det hjalp mer og de forferdelige bivirkningene av Afipran ble borte. Psyken er jo ikke på topp uansett med hg, men Afipran var drepen asså.

 

 

 

Anonymous poster hash: 05c64...df3

Akkurat slik jeg føler det. Vil bare komme vekk og krype ut av mitt eget skinn..det som er dumt er at zofran hjalp meg ingenting, heller ikke disse antihistamin tbl som phenergan. Afipran er desverre det som tar kvalmen mest hos meg. Må vel velge mellom to onder. Er redd om kvalmen blir verre, går det dårlig med psyken min uansett... Takk for tips uansett!! 💓Hi

 

 

Anonymous poster hash: 90912...6f3

[Anonym bruker]

Akkurat slik jeg føler det. Vil bare komme vekk og krype ut av mitt eget skinn..det som er dumt er at zofran hjalp meg ingenting, heller ikke disse antihistamin tbl som phenergan. Afipran er desverre det som tar kvalmen mest hos meg. Må vel velge mellom to onder. Er redd om kvalmen blir verre, går det dårlig med psyken min uansett... Takk for tips uansett!! Hi

 

 

Anonymous poster hash: 90912...6f3

Det tar noen dager før du merker bedring med Zofran og Phenergan, så jeg anbefaler deg å forsøke å ta dem minst 4 dager for å se om du får bedring. Ikke ha dårlig samvittighet ovenfor mann og barn, de har det garantert mye bedre en deg for øyeblikket!

 

Be om hjelp for tankene dine! Jeg gjorde det ikke, og angrer i ettertid. Nå, 7 år etter, sliter jeg fremdeles med de psykiske ettervirkningene etter hyperemesisen. Jeg fikk depresjoner, og klarte ikke å glede meg over graviditeten. Permisjonen var nitrist, jeg følte meg totalt ubrukelig. I tillegg slet jeg med å få morsfølelse, det tok mange måneder før jeg klarte å vise glede over barnet. Jeg har gått til psykolog, men det negative tankemønsteret er så fastlåst at det er vanskelig å bryte. Jeg har null tålmodighet ovenfor andre, og har mest lyst til å rømme fra livet mitt nesten hele tiden. Det er ikke gøy! Så søk hjelp, før det ødelegger deg <3

 

Anonymous poster hash: e9f78...c58