Samvær med bio. far når barn bor i utlandet

[Anonym bruker]

Hei. Vi skal snart flytte til utlandet (Danmark) å bio. far skal fortsette med å bo i Norge. Han jobber off shore så han har fri 4 uker og jobber 4 uker. Slik samværene er nå er det annen hver helg når han er hjemme og hver onsdag han er hjemme. Dette annen hver mnd. i og med at han er bort 6 mnd i året.
Barnet og far har et godt forhold. Ikke krangling mellom oss heller.

Jeg vet ikke hvordan vi skal tilrettelegge samværet når vi bor i utlandet. Han har kommet med et forslag som heter: 1 uke sammenhengende samvær annen hver mnd i Norge. Dvs at lille (blir 2 i sommer) må fly sammen med en av oss fra DK til NO, så etter en uke fly sammen med en av oss fra NO til DK igjen.
 

Jeg vil selvfølgelig at de skal ha samvør fordi de har en godt forhold og det vil vi fortsette med å "la" dem ha. Jeg har forresten 100% foreldre omsorg/ansvar.

Men å la lille fly 2 hver mnd virker litt for stressende syns jeg. Det blir alt for mye reising. Jeg har tilbudt bio far å bo hjemme hos oss gratis når han vil ha samvær også, men det vil han ikke. Har til og med tilbudt at han kan bo hjemme hos oss i DK helt alene (at jeg bos hos venner mens han er der). men nei..

Så da lurer jeg på.. Er det noen av dere som

1) vet hvem jeg kan kontakte for å vite hvor mye reising en 2 åring tåler?

2) evt. om dere har erfaring med samvær når den ene bor i utlandet og hvordan vi kan tilrettelegge samværet her?

3) hvordan er det med utgifter vedrørende samværet (tenker på reisen)? Jeg har veldig lite penger og han mye.

Vh en mor som vil alle parter det beste, men ikke vet hva det er.

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

[Anonym bruker]

Du flytter med barnet og derfor må du legge til rette for far.

 

Utgiftene skal vel deles så du må betale halvparten av utgiftene.

 

Jeg mener du må ta barnet til far. Far og barnet bør få bo i hjemmet til far den uka. Få ha et familieliv, få besøke slekt, bli kjent med Norge og språket osv.

 

Om du ikke gidder dette, bør du la være å flytte og bo der som du og far bor nå. Du kan ikke ta barnet med til utlandet og la far sitte igjen. Hva om det var omvendt, at far flyttet til utlandet med barnet? Ville du syntes det var greit å være på besøk i fars hjem av og til, eller ville du hatt barnet med hjem til deg og din hverdag/venner?

 

Det blir fort dyrt for dere med flyreise, men dette vet du jo før du flytter.

 

Anonymous poster hash: 2ac85...07b

[Anonym bruker]

 

Hei. Vi skal snart flytte til utlandet (Danmark) å bio. far skal fortsette med å bo i Norge. Han jobber off shore så han har fri 4 uker og jobber 4 uker. Slik samværene er nå er det annen hver helg når han er hjemme og hver onsdag han er hjemme. Dette annen hver mnd. i og med at han er bort 6 mnd i året.

Barnet og far har et godt forhold. Ikke krangling mellom oss heller.

 

Jeg vet ikke hvordan vi skal tilrettelegge samværet når vi bor i utlandet. Han har kommet med et forslag som heter: 1 uke sammenhengende samvær annen hver mnd i Norge. Dvs at lille (blir 2 i sommer) må fly sammen med en av oss fra DK til NO, så etter en uke fly sammen med en av oss fra NO til DK igjen.

 

Jeg vil selvfølgelig at de skal ha samvør fordi de har en godt forhold og det vil vi fortsette med å "la" dem ha. Jeg har forresten 100% foreldre omsorg/ansvar.

 

Men å la lille fly 2 hver mnd virker litt for stressende syns jeg. Det blir alt for mye reising. Jeg har tilbudt bio far å bo hjemme hos oss gratis når han vil ha samvær også, men det vil han ikke. Har til og med tilbudt at han kan bo hjemme hos oss i DK helt alene (at jeg bos hos venner mens han er der). men nei..

 

Så da lurer jeg på.. Er det noen av dere som

1) vet hvem jeg kan kontakte for å vite hvor mye reising en 2 åring tåler?

2) evt. om dere har erfaring med samvær når den ene bor i utlandet og hvordan vi kan tilrettelegge samværet her?

3) hvordan er det med utgifter vedrørende samværet (tenker på reisen)? Jeg har veldig lite penger og han mye.

 

Vh en mor som vil alle parter det beste, men ikke vet hva det er.

 

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

 

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

En 2 åring tåler godt To korte flyturer annenhver måned! En 2 åring tåler mye så lenge han får være med trygge voksne som har tid! Flyturer kan gjøres gøye, ventetiden på flyplassen kommer an på humøret til den voksne!

 

1,5 åringen vår elsker å fly! Men vi bruker god tid, lar han få bevege seg, mat/drikke og mye oppmerksomhet! Mye spennende å se på ved en flyplass! Har kjøpt koffert han kan sitte på som vi drar osv. Vi reiser mye både korte og lange avstander. Alt kommer an på humør og tolmodighet til den voksne. En 2 åring bryr seg ikke om HVOR han er, men HVEM han er med!

 

Anonymous poster hash: 2ac85...07b

[Anonym bruker]

Stakkars pappa, ikke godt å være så langt unna

Skal dere flytte permanent? Da kommer jo forholdet til far og barn aldri til å bli det samme

Du er snill som vil låne ut leiligheten din! Håper han sier ja til dette, i alle fall av og til, så slipper barnet å reise så mye

 

Anonymous poster hash: 9376f...a7b

[Anonym bruker]

Du skriver du vil det beste for alle parter men vet ikke hva det er?

 

Det beste for barnet er uten tvil at foreldrene bor i nærheten av hverandre. At barnet får ha sin hverdag med barnehage, og etterhvert skole. At barnet kan hente skiene hos far når han trenger de hos mor, eller kan gå innom for en klem! At begge foreldre kan komme på forestilling i barnehagen eller komme på den samme fotballkampen!

 

Anonymous poster hash: 2ac85...07b

[Anonym bruker]

Du flytter med barnet og derfor må du legge til rette for far.

 

Utgiftene skal vel deles så du må betale halvparten av utgiftene.

 

Jeg mener du må ta barnet til far. Far og barnet bør få bo i hjemmet til far den uka. Få ha et familieliv, få besøke slekt, bli kjent med Norge og språket osv.

 

Om du ikke gidder dette, bør du la være å flytte og bo der som du og far bor nå. Du kan ikke ta barnet med til utlandet og la far sitte igjen. Hva om det var omvendt, at far flyttet til utlandet med barnet? Ville du syntes det var greit å være på besøk i fars hjem av og til, eller ville du hatt barnet med hjem til deg og din hverdag/venner?

 

Det blir fort dyrt for dere med flyreise, men dette vet du jo før du flytter.

 

Anonymous poster hash: 2ac85...07b

Er dette bare din mening eller har du noen nettside lign. å referer til (tenker på utgifter)?

 

Jeg har satt meg i situasjonen og det er nettopp derfor jeg trenger råd. Fordi jeg vil gjøre det beste for alle parter. Me flytting blir det uansett. Jeg har absolutt ingen hensikt om å la far sitte uten samvær.

 

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

[Anonym bruker]

En 2 åring tåler godt To korte flyturer annenhver måned! En 2 åring tåler mye så lenge han får være med trygge voksne som har tid! Flyturer kan gjøres gøye, ventetiden på flyplassen kommer an på humøret til den voksne!

 

1,5 åringen vår elsker å fly! Men vi bruker god tid, lar han få bevege seg, mat/drikke og mye oppmerksomhet! Mye spennende å se på ved en flyplass! Har kjøpt koffert han kan sitte på som vi drar osv. Vi reiser mye både korte og lange avstander. Alt kommer an på humør og tolmodighet til den voksne. En 2 åring bryr seg ikke om HVOR han er, men HVEM han er med!

 

Anonymous poster hash: 2ac85...07b

Bra å høre. Vi har også reist endel, men bare ikke så hyppig som annen hver mnd. Jeg vet bare at jeg selv blir stressa av å fly, men det trenger ungen kanskje ikke å bli hvis det er godt nokk lagt tilrette... Klart handler det om hvem barnet er med. Derfor jeg spørr om råd

 

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

[Anonym bruker]

Du skriver du vil det beste for alle parter men vet ikke hva det er?

 

Det beste for barnet er uten tvil at foreldrene bor i nærheten av hverandre. At barnet får ha sin hverdag med barnehage, og etterhvert skole. At barnet kan hente skiene hos far når han trenger de hos mor, eller kan gå innom for en klem! At begge foreldre kan komme på forestilling i barnehagen eller komme på den samme fotballkampen!

 

Anonymous poster hash: 2ac85...07b

ja i en idealistisk verden hadde det vært sånn. HELT ENIG! Men sånn er realiteten bare ikke desverre... Å da trenger man å finne en løsning ut ifra dagens situasjon.

 

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

[Anonym bruker]

Annenhver mnd er ikke så ofte, og en 2-åring blir nok ikke stressa av det på samme måte som voksne, da det er vi som må stå for all organiseringen, pakke, passe klokka osv.

 

Reiseutgiftene skal forøvrig deles etter inntekt, ikke 50/50.

Anonymous poster hash: 70e7b...df2

[Anonym bruker]

Å fly frem og tilbake annenhver måned er null problem, det tåler en 2-åring godt. Men for avvekslingens del går det jo an å kjøre og ta ferga en gang eller to i året?

 

Utgiftene skal deles, men det er feil at de deles likt, de deles etter inntekt. Den som tjener mest betaler mest.

 

Anonymous poster hash: 54dbb...37f

[Anonym bruker]

 

Er dette bare din mening eller har du noen nettside lign. å referer til (tenker på utgifter)?

 

Jeg har satt meg i situasjonen og det er nettopp derfor jeg trenger råd. Fordi jeg vil gjøre det beste for alle parter. Me flytting blir det uansett. Jeg har absolutt ingen hensikt om å la far sitte uten samvær.

 

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

Hvorfor gjentar du at du vil gjøre det beste for alle?

Det beste for alle er jo om du ikke flytter.

Flytt i vei, men slutt å framstill deg selv som en som vil det beste for alle. Du vil det beste for deg selv, og prøver å framstå bedre enn du er, hvorfor?

 

Anonymous poster hash: 9376f...a7b

[Gjest Stjerneklart]

Jeg vet ikke hvem du kan kontakte, kanskje familievernkontoret? Ang. flyturen tåler nok 2-åringen dette veldig godt. Det er nok mer stress for mor enn for barnet. Det er du som skal ordne med billetter, komme deg gjennom sikkerthetskontrollen med 2-åringen, av og påkledning etterpå og passe på at du rekker flyet. To-åringen har ikke peiling på alt stresset med å fly, og vil mye mulig også synes det er kjempegøy Mange barn syns jo det er stas å fly, spesielt når de blir litt eldre! Så lenge du er trygg og avslappet, vil barnet få en fin reise. 

 

Kostnadene for reising til og fra samvær skal vel deles mellom dere, og da utifra inntekt. Om han tjener mer enn deg skal han betale litt mer. Er det omvendt skal du betale mer. I hovedsak er det vel også far som har ansvar for henting og bringing, men i og med at det er dere som flytter til et annet land ville jeg nok tatt på meg mye av det ansvaret om jeg var deg  

[Anonym bruker]

Hvorfor gjentar du at du vil gjøre det beste for alle?

Det beste for alle er jo om du ikke flytter.

Flytt i vei, men slutt å framstill deg selv som en som vil det beste for alle. Du vil det beste for deg selv, og prøver å framstå bedre enn du er, hvorfor?

 

Anonymous poster hash: 9376f...a7b

fordi det er det jeg ønsker.. vet ikke hvem som har trådt på halen din og hvorfor du er så sint.. Jeg spørger bare om råd... Wauw!

 

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvem du kan kontakte, kanskje familievernkontoret? Ang. flyturen tåler nok 2-åringen dette veldig godt. Det er nok mer stress for mor enn for barnet. Det er du som skal ordne med billetter, komme deg gjennom sikkerthetskontrollen med 2-åringen, av og påkledning etterpå og passe på at du rekker flyet. To-åringen har ikke peiling på alt stresset med å fly, og vil mye mulig også synes det er kjempegøy Mange barn syns jo det er stas å fly, spesielt når de blir litt eldre! Så lenge du er trygg og avslappet, vil barnet få en fin reise. 

 

Kostnadene for reising til og fra samvær skal vel deles mellom dere, og da utifra inntekt. Om han tjener mer enn deg skal han betale litt mer. Er det omvendt skal du betale mer. I hovedsak er det vel også far som har ansvar for henting og bringing, men i og med at det er dere som flytter til et annet land ville jeg nok tatt på meg mye av det ansvaret om jeg var deg

ja jeg tenker også at det er litt for drøyt å kun be han stå for henting og bringin.. Vil gjerne hjelpe til!

Tenkte å ringe familievernkontoret i dag

 

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

[Gjest Stjerneklart]

Hvorfor gjentar du at du vil gjøre det beste for alle?

Det beste for alle er jo om du ikke flytter.

Flytt i vei, men slutt å framstill deg selv som en som vil det beste for alle. Du vil det beste for deg selv, og prøver å framstå bedre enn du er, hvorfor?

 

Anonymous poster hash: 9376f...a7b

 

Du vet jo faktisk ikke om det er det beste for barnet å bli i Norge. Enig i at det er det beste for forholdet mellom far/barn, men det kan være andre årsaker som gjør at det er helt nødvendig å flytte til Danmark, grunner som HI ikke vil utdype på et forum.

Syns du skal være litt forsiktig med å angripe HI slik som du gjør. 

[Anonym bruker]

 

fordi det er det jeg ønsker.. vet ikke hvem som har trådt på halen din og hvorfor du er så sint.. Jeg spørger bare om råd... Wauw!

 

Anonymous poster hash: ab2a9...b7c

Men hvorfor flytter du da til et annet land, når alle vet at det beste for både barn og foreldre er å bo i nærheten av hverandre og slippe stresset?

 

Anonymous poster hash: 2ac85...07b

[Anonym bruker]

Du vet jo faktisk ikke om det er det beste for barnet å bli i Norge. Enig i at det er det beste for forholdet mellom far/barn, men det kan være andre årsaker som gjør at det er helt nødvendig å flytte til Danmark, grunner som HI ikke vil utdype på et forum.

Syns du skal være litt forsiktig med å angripe HI slik som du gjør.

Forsiktig med å angripe?

Det er ikke angrep å være realist...

Ja, kanskje hi MÅ flytte til DK, men det er jo ikke det beste for alle.

Det er jo du også enig i.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor skrive " det beste for alle" når det ikke er det.

Hva med "best mulig"? El.

 

Anonymous poster hash: 9376f...a7b

[Gjest Stjerneklart]

Forsiktig med å angripe?

Det er ikke angrep å være realist...

Ja, kanskje hi MÅ flytte til DK, men det er jo ikke det beste for alle.

Det er jo du også enig i.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor skrive " det beste for alle" når det ikke er det.

Hva med "best mulig"? El.

 

Anonymous poster hash: 9376f...a7b

 

 

Men det du sier er jo ikke realistisk med tanke på at verden faktisk ikke er helt svart/hvit. 

Jeg vet ikke grunnen til at HI må flytte til Danmark, men jeg syns det er feil av deg å avgjøre at det ikke er til det beste. Grunnen kan være så mangt, og for alt du vet, så kan det være til det beste for både mor, far og barn. 

 

Da jeg var barn flyttet vi fra skolen min, vennene mine og alt jeg kjente. Vi flyttet helt til andre enden av landet og bodde på en gård ganske avsides. Du mener kanskje at det ville være til det beste for alle om vi hadde blitt igjen, der hvor jeg hadde vennene mine og familien min? Og jo, klart, utad høres det kanskje ut som at foreldrene mine røsket meg vekk av egoistiske grunner. Men grunnen til at vi måtte flytte var pga. drapstrusler mot mine foreldre og oss barna. Vi måtte flytte til en hemmelig adresse, rett og slett for å være trygge. Ville det fortsatt være til det beste for alle om vi ikke hadde flyttet? Skulle mitt behov for å holde kontakten med venner komme først her? Nei. Når situasjonen var som den var, så var det til det beste for alle at vi flyttet, selv om man skulle ønske det ikke ville vært nødvendig. 

 

Nå er jo dette et ganske ekstremt tilfelle, som jeg håper at HI aldri befinner seg i, men poenget mitt er at du vet faktisk ikke grunnen til at hun flytter til Danmark, og spørsmålet hennes var heller ikke om hun burde flytte eller ikke. Dermed syns jeg du kunne droppet å lage en diskusjon av om hun vil det beste for alle eller ikke. Hun spurte om hvordan man skal få til en samværsordning og det praktiske rundt det. Da syns jeg du kan svare på det, eller la være. 

 

Og jeg er ganske sikker på at om HI hadde skrevet "best mulig" og ikke "til det beste for alle", så hadde du nok kommentert at løsningen for å gjøre det best mulig er å bli i Norge  

Endret 7. april 2016 av Stjerneklart

[Anonym bruker]

Men det du sier er jo ikke realistisk med tanke på at verden faktisk ikke er helt svart/hvit.

Jeg vet ikke grunnen til at HI må flytte til Danmark, men jeg syns det er feil av deg å avgjøre at det ikke er til det beste. Grunnen kan være så mangt, og for alt du vet, så kan det være til det beste for både mor, far og barn.

 

Da jeg var barn flyttet vi fra skolen min, vennene mine og alt jeg kjente. Vi flyttet helt til andre enden av landet og bodde på en gård ganske avsides. Du mener kanskje at det ville være til det beste for alle om vi hadde blitt igjen, der hvor jeg hadde vennene mine og familien min? Og jo, klart, utad høres det kanskje ut som at foreldrene mine røsket meg vekk av egoistiske grunner. Men grunnen til at vi måtte flytte var pga. drapstrusler mot mine foreldre og oss barna. Vi måtte flytte til en hemmelig adresse, rett og slett for å være trygge. Ville det fortsatt være til det beste for alle om vi ikke hadde flyttet? Skulle mitt behov for å holde kontakten med venner komme først her? Nei. Når situasjonen var som den var, så var det til det beste for alle at vi flyttet, selv om man skulle ønske det ikke ville vært nødvendig.

 

Nå er jo dette et ganske ekstremt tilfelle, som jeg håper at HI aldri befinner seg i, men poenget mitt er at du vet faktisk ikke grunnen til at hun flytter til Danmark, og spørsmålet hennes var heller ikke om hun burde flytte eller ikke. Dermed syns jeg du kunne droppet å lage en diskusjon av om hun vil det beste for alle eller ikke. Hun spurte om hvordan man skal få til en samværsordning og det praktiske rundt det. Da syns jeg du kan svare på det, eller la være.

 

Og jeg er ganske sikker på at om HI hadde skrevet "best mulig" og ikke "til det beste for alle", så hadde du nok kommentert at løsningen for å gjøre det best mulig er å bli i Norge

Stjeneklart... jeg har lov til å ha egne meninger, ikke sant?

Du drar den lengre enn meg nå, men vet du, det er helt ok

 

Anonymous poster hash: 9376f...a7b

[Gjest Stjerneklart]

Stjeneklart... jeg har lov til å ha egne meninger, ikke sant?

Du drar den lengre enn meg nå, men vet du, det er helt ok

 

Anonymous poster hash: 9376f...a7b

 

 

Du har selvfølgelig lov til å ha egne meninger, men av og til holder man dem for seg selv. Og joda, jeg vet jeg dro den langt, og kanskje enda lengre enn deg, men jeg kjenner jeg reagerer når anonyme damer sitter på forum og forteller ukjente mennesker om hvordan de skal leve livet sitt, og i ditt tilfelle, at HI ikke gjør det som er det beste for dem, for det vet du faktisk ikke

 

La oss si oss ferdige nå, vi blir nok ikke enige likevel