Gå til innhold

Hva betydde det for deg å ha en hund da du vokste opp?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi vurderer en hund. Har to veldig rolige barn som jeg tenker at trenger en "lekekompis" som de kan gå på tur med, kose med mate, gre osv (Ikke missforstå, vi voksne har selvfølgelig ansvaret for at hunden skal ha det bra). Barna er 7 og 9 år gamle nå.



Anonymous poster hash: 11597...b53
Videoannonse
Annonse
Gjest Stjerneklart
Skrevet

Hunden var min beste venn gjennom oppveksten. Anbefales virkelig, så lenge man har tid og lyst  :hjerte:

Skrevet

Var så vannvittig glad i hunden vi hadde når jeg vokste opp. Tror barn har godt av å vokse opp med dyr. Vi kjøpte oss hund i høst, barna er 7 og snart 5, angrer ikke et sekund. De går ikke tur med henne alene så klart, men de elsker å stelle og kose og leke med henne. Merker så godt hvor knytta de er til henne, og det er kkke sånn at de bare går lei. Helt fantastisk, for de som orker selvfølgelig. Det er mye jobb, det tar mye tid. Men orker man å stå gjennom valpeperioden så har man en venn for livet.

Skrevet

Var så vannvittig glad i hunden vi hadde når jeg vokste opp. Tror barn har godt av å vokse opp med dyr. Vi kjøpte oss hund i høst, barna er 7 og snart 5, angrer ikke et sekund. De går ikke tur med henne alene så klart, men de elsker å stelle og kose og leke med henne. Merker så godt hvor knytta de er til henne, og det er kkke sånn at de bare går lei. Helt fantastisk, for de som orker selvfølgelig. Det er mye jobb, det tar mye tid. Men orker man å stå gjennom valpeperioden så har man en venn for livet.

 

Så bra å lese :-) Hvordan gjorde dere det med jobb og valpen? Var den hjemme alene eller hadde dere mulighet til å være hjemme med den? Vi tenker å skaffe oss en rett før skoleferien begynner slik at barna er hjemme med hunden hele tiden (og vi voksne når v har fri selvfølgelig).

 

Anonymous poster hash: 11597...b53

Skrevet

Han var min trygghet



Anonymous poster hash: 9b7a6...b3d
Skrevet

Hunden var i hus da jeg ble født. Hun var min "storesøster" og trygghet. Var knust da hun døde når jeg var 7. Alltid hatt hund etter det.

 

Fra barna var 0 og 3 har vi vært uten. Fikk oss valp i sommer. Barna er nå 5 og 11. Utrolig deilig med hund i hus igjen. Selskap for eldste som er ferdig med SFO, læring om å ta hensyn og dele "plass" for hun på 5. Hunden har fylt ett tomrom i familien, og alle deler på ansvaret!

 

Anonymous poster hash: 3c2fd...2ac

Skrevet

Vi fikk hund da jeg var 5 eller 6 år og ville ikke vært foruten. Det var min beste venn det :)

 

Anonymous poster hash: e5965...098

Skrevet

For meg var det helt fantastisk å vokse opp med hund, og jeg ville ikke ha vært det foruten. Den vi, eller foreldrene mine, hadde da jeg var født, levde til jeg var ti år og jeg var fullstendig knust da hun døde. Vi skaffet oss ny hund etter det, og det var jeg som gikk på dressurkurs (som det het den gangen) med henne. Jeg brukte mye av fritiden gjennom tenårene på den hunden.

Skrevet

Hatt både katt og hund og jeg elsker dyr! Har alltid gjort det.

Men husk at det tar tid å oppdra en valp. Og at det kan være krevende i starten, viktig å få med ungene på at reglene for hunden ikke er til for å brytes.

Her har ungen vokst opp med hund, den er dessverre død nå, men vi skal og ha en til igjen etterhvert. Jeg tror det er godt for ungene å ha dyr i huset, jeg har iallefall satt stor pris på selskapet og vennskapet med dyrene.



Anonymous poster hash: a3523...68c
Skrevet

Vi hadde ikke hund da jeg var liten, men har nå, og når jeg ser hvordan barna (12 og 14 år) har det med han, skulle jeg ønske jeg hadde :)

Hunden vår er 5år, hver dag med han er en glede. Barna koser, leker og går litt tur. Så mye gjensidig kjærlighet!

Vi har hatt flere andre små dyr, og ingen har på samme måte som hunden vår klart å skape så stort engasjement :)

Må være den ubetingede kjærligheten en hund gir som gjør at de er hans trofaste bestevenner. Vi angrer ikke!

 

Anonymous poster hash: 920b7...e99

Skrevet

Vi hadde ikke hund da jeg var liten, men har nå, og når jeg ser hvordan barna (12 og 14 år) har det med han, skulle jeg ønske jeg hadde :)

Hunden vår er 5år, hver dag med han er en glede. Barna koser, leker og går litt tur. Så mye gjensidig kjærlighet!

Vi har hatt flere andre små dyr, og ingen har på samme måte som hunden vår klart å skape så stort engasjement :)

Må være den ubetingede kjærligheten en hund gir som gjør at de er hans trofaste bestevenner. Vi angrer ikke!

 

Anonymous poster hash: 920b7...e99

Så nå at barna mine var eksakt samme alder som dine Hi, da vi fikk hunden vår. En perfekt alder for hund syntes vi. Begge kunne ta litt ansvar og gå små turer (vi har ikke så stor hund :))

 

Anonymous poster hash: 920b7...e99

Skrevet

Det var trygt og godt og gøy og fantastisk å vokse opp med hund.

 

Det er jo dessuten hevet over enhver, forskningsmessig tvil at det er bra for barn å vokse opp med et dyr, og da spesielt hunder.

 

Vi var uten hund noen år etter at jeg ble voksen, men fikk ny hund for 3 år siden, og det er jeg så utrolig glad for. Det hundeløse livet er bare så mye tristere enn det glade, koselige, aktive livet med en liten pelsdott som ALLTID er blir og tøysete.

 



Anonymous poster hash: 219a9...1e2
Skrevet

Hunden jeg vokste opp med, var min aller beste venn. Kommer aldri til å glemme han.

Vi har to hunder nå, og barna eeelsker dem! Kan ikke se for meg livet uten hunder

 

Anonymous poster hash: 76379...7cb

Skrevet

Vi har alltid hatt hund, hunden var der da jeg ble født, og da han døde (jeg var 6 år) var det verdens værste dag. Det tok tre mnd til vi fikk en ny hund i hus igjen. Hun var min beste venn, var der alltid, alltid glad,snill og god. Hun var med oss til jeg fylte 18. Fantastisk å vokse opp sammen med henne.

 

Anonymous poster hash: 3ecd9...dac

Skrevet

Da har dere alle overbevist meg, ennå mer, om at vi må ha en hund :-) Kjenner at jeg gleder meg allerede  :hjerter:



Anonymous poster hash: 11597...b53
Skrevet

Ingenting. Hadde ikke noe spesielt glede av den.

 

Anonymous poster hash: bd290...78b

Skrevet

Hunden var min beste venn og min verden falt i grus den dagen jeg kom hjem fra skolen og min mor fortalte meg at hun hadde gitt bort hunden. Dette på grunn av at jeg ikke klarte ansvaret som fulgte med. Jeg gikk tur to ganger om dagen og gav den mat og vann hver dag. Det var hun som ikke orker. Jeg var 11 år, vi hadde hatt hunden i 2 år før den forsvant. Har aldri tilgitt henne, og aldri turt å knytte meg til et dyr igjen. Vær helt sikker på avgjørelsen :)

 

Anonymous poster hash: 12ac6...e3e

Skrevet

veldig mye, hadde 3 hunder fra jeg var nyfødt til jeg var 18, 2 fra jeg var nyfødt til ca 10 og en fra jeg var 10-18

Skrevet

Jeg vokste opp med to hunder, og min erfaring er:

- hundene var viktigere en oss barna

- jeg måtte gå hundre og ørten turer med to hunder som jeg aldri valgte å få (de voksene gikk aldri tur)

- min lillesøster ble bitt i ansiktet og har den dag i dag store arr og flere operasjoner, pappa ble rasende fordi det var garantert lillesøsters feil og ikke hunden, så han la henne for hat. (4 år gammel)

- det luktet alltid hos oss, og klær luktet og var fulle av hundehår

 

:( Jeg skal aldri ha hund!



Anonymous poster hash: 5e108...004
Skrevet

 

Så bra å lese :-) Hvordan gjorde dere det med jobb og valpen? Var den hjemme alene eller hadde dere mulighet til å være hjemme med den? Vi tenker å skaffe oss en rett før skoleferien begynner slik at barna er hjemme med hunden hele tiden (og vi voksne når v har fri selvfølgelig).

 

Anonymous poster hash: 11597...b53

Jeg jobber natt, og har da komprimert turnus, så passet på å hente henne til en friperiode. Gikk kjempefint.

Men synes du ikke barna er litt små til å være alene med valpen en hel arbeidsdag?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...