Hjelp til å snu en ond sirkel...

[Anonym bruker]

Har tre barn på seks, fire og snart ett år.

 

Har fremdeles permisjon og er så sliten at jeg ikke vet bak frem på ting nå.

 

Lurer på om jeg har et snev av fødselsdepresjon. Jeg gruet meg til å ta permisjon fordi jeg da måtte tilbringe mange formiddager med mannen min som jobber mye på kveldene. Vi har ikke et godt forhold, og helt ærlig så klarer jeg ikke hele fyren for tiden...(over et par år nå)

 

Men han overlater alt som har med hus og unger å gjøre til meg. Hjelper utrolig lite til. Kan 'holde babyen' en stund mens jeg steller de andre ungene.

Han kan komme hjem og jeg har satt babyen i lekegrind for to minutter siden. (For å være i fred for større søsken og motsatt), så tar han opp babyen og nusser et minutt. Så kommer han og setter babyen i mitt fang.

 

JEG TRENGER LITT TID ALENE!

 

Men problemet er jo at lunta mi er nesten ikkeeksisterende. Jeg kjenner bare irritasjon og sinne om ungene tuller litt. Blir til og med irritert på hylingen til babyen. ( har noen forferdelige hylelyder for tiden)

 

Hvordan skal jeg klare å snu humøret mitt? Være den mammaen jeg ønsker å være? (Og var før)

 

Anonymous poster hash: d3e48...76d

[Anonym bruker]

Eh, hva med å stille krav til mannen?

 

Si goodbye, og dra til foreldrene dine eller en venninne for et par dager. Slutt å være ei tafatt dørmatte.

 

Anonymous poster hash: 86678...39f