På vei ned

[Anonym bruker]

Jeg er tidvis deprimert, men har hatt det bra  et par år nå. Har fått orden på livet, og kommet meg i jobb.

Derfor kjennes det så ufattelig tungt at jeg nå er deprimert igjen, og at jeg atter en gang ikke greier hverdagen. Det er så mye mer som står på spill nå, og tanken på at jeg skal havne på bunn gjør det hele så mye verre. 

Når jeg er deprimert så er det kun et spørsmål om å holde seg i live til tåka letter, medisin og kognetiv behandling  hjelper ikke på meg.... 

Baaah. Jeg som endelig hadde et A4 - liv som jeg har lengta etter hele livet, så skal hjernen begynne å "fucke" igjen.

 

Hilsen 31, frustrert nok til å skrive "fucke". 

Anonymous poster hash: 7e717...0be

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd til deg. Vil bare du skal vite at du ikke er alene om å ha det sånn.. Du har kommet lengre enn meg Jeg har vært deprimert, full av angst og alvorlige spiseforstyrrelser i mange år nå. Jeg er ikke deprimert lenger, og har det bedre psykisk - men er fortsatt ikke frisk nok til å jobbe. Lengter etter å jobbe, leve normalt og være som alle andre igjen jeg også.. Du har vært flink som har kommet dit Du bør iallefall snakke med legen din, fortell om frykten din for et "setback". Kanskje det finnes muligheter for redusert stilling i kombinasjon med terapi? Håper det ordner seg for deg❤️

 

Anonymous poster hash: 60327...1b4