Anonym bruker Skrevet 5. april 2016 #1 Skrevet 5. april 2016 Jeg har en samboer. Bodd sammen i to år. Har ett felles barn og han har ett fra før. Vi traff hverandre 1,5 år etter han ble singel. Et komplisert brudd og ikke noe jeg spekulerer i. Da jeg endelig skulle møte hans barn for første gang fikk mor tilbud om å treffe meg først men hun avslo. Greit nok. Vi har ennå ikke truffet hverandre. Hun nekter. Jeg kommer veldig godt overens med stedatter. Hun sa at hun hadde så lyst å vise meg rommet og hunden sin hos mamma. Jeg svarte litt svevende at det hadde vært hyggelig en gang, men at det kunne ikke vi bestemme, det må mamma bestemme. Stedatter har åpenbart spurt moren om vi kan få komme på besøk. Selvsagt sa hun nei til dette og det respekterer jeg. Men... Hun hadde sagt til datteren - XX og XX (vårt felles barn) er aldri velkommen hjem til oss fordi jeg ikke liker de. Er dette en ting som er ok å si til sitt barn? Jeg ble ganske sjokkert. Og veldig lei meg over at et voksent menneske kan si slikt om noen hun ikke har møtt, og da spesielt et barn. Føler at dette kan sette stedatter i en lojalitetskonflikt. Stedatter sa da hun fortalte meg dette at HUN likte oss kjempe godt for det om. Er dette normalt å si? Anonymous poster hash: 73898...a42
Ylva og Mathilde Skrevet 5. april 2016 #2 Skrevet 5. april 2016 Nei, det er usedvanlig umodent og dårlig gjort. Slike ting holder man for seg selv! Jeg har ikke spesielt høye tanker om eksmannens diverse damer, men lytter smilende når barna forteller om dem, og sier "oi, så hyggelig, det var snilt av henne" osv. Man må heve seg over sine egne følelser. Jeg kan gjøre unntak for de som har blitt bedratt med den nye damen, da kan jeg forstå at man ikke klarer, men selv der er det fortsatt ikke barnas skyld, eller dem det skal gå utover!
Anonym bruker Skrevet 5. april 2016 #3 Skrevet 5. april 2016 Nei, det er usedvanlig umodent og dårlig gjort. Slike ting holder man for seg selv! Jeg har ikke spesielt høye tanker om eksmannens diverse damer, men lytter smilende når barna forteller om dem, og sier "oi, så hyggelig, det var snilt av henne" osv. Man må heve seg over sine egne følelser. Jeg kan gjøre unntak for de som har blitt bedratt med den nye damen, da kan jeg forstå at man ikke klarer, men selv der er det fortsatt ikke barnas skyld, eller dem det skal gå utover! Signerer. Å møte elskerinna som har blitt den nye dama kan ingen kreve. Men å møte det nye barnet til elskerinna som er søsken til de barna man har, er noe men må gjøre. Det er jo søsken til ungen det er snakk om. Så HI, uansett situasjon, har ikke mor til ditt stebarn noe plikt til å møte deg. Men hun bør bli kjent med det nye søskenet til hennes datter og slutte å slenge dritt om dere. Anonymous poster hash: f4ba5...17f
Anonym bruker Skrevet 5. april 2016 #4 Skrevet 5. april 2016 Jeg ble forlatt til fordel for en annen rett etter jeg hadde født vårt andre barn. Han velger også kun å ha samvær med eldste, yngste har aldri hatt samvær med far. Han lar seg diktere av dama si, tar seg av stebarna sine men ikke yngste sin. Hun har blandet seg inn i samværsavtaler og vært fryktelig vanskelig og atal. Men det kunne ALDRI falt meg inn og snakket stygt om henne eller far til barna mine. Jeg ønsker og ha så lite som mulig med hun og gjøre, men jeg kan ikke la vær og møte hun om hun er med ved henting eller levering. De gangene det har vært snakk om eller spørsmål om ikke vi alle kan gjøre ting sammen, så har jeg sagt at: siden mamma og pappa ikke er sammen lenger og pappa har ny kjæreste så kan det være vanskelig og finn på noe. At når mamma og pappaer ikke er sammen lenger, pleier de ikke å finne på ting sammen mer. Hadde det vært opp til meg skulle vi ha feiret bursdager og jul osv sammen, men det tillater ikke dama. Anonymous poster hash: a1ada...dbb
Anonym bruker Skrevet 5. april 2016 #5 Skrevet 5. april 2016 Jeg ble forlatt til fordel for en annen rett etter jeg hadde født vårt andre barn. Han velger også kun å ha samvær med eldste, yngste har aldri hatt samvær med far. Han lar seg diktere av dama si, tar seg av stebarna sine men ikke yngste sin. Hun har blandet seg inn i samværsavtaler og vært fryktelig vanskelig og atal. Men det kunne ALDRI falt meg inn og snakket stygt om henne eller far til barna mine. Jeg ønsker og ha så lite som mulig med hun og gjøre, men jeg kan ikke la vær og møte hun om hun er med ved henting eller levering. De gangene det har vært snakk om eller spørsmål om ikke vi alle kan gjøre ting sammen, så har jeg sagt at: siden mamma og pappa ikke er sammen lenger og pappa har ny kjæreste så kan det være vanskelig og finn på noe. At når mamma og pappaer ikke er sammen lenger, pleier de ikke å finne på ting sammen mer. Hadde det vært opp til meg skulle vi ha feiret bursdager og jul osv sammen, men det tillater ikke dama. Anonymous poster hash: a1ada...dbb Sa selvfølgelig ikke den siste setningen til barnet mitt. Men det er hav jeg hadde villet Anonymous poster hash: a1ada...dbb
Anonym bruker Skrevet 5. april 2016 #6 Skrevet 5. april 2016 Signerer. Å møte elskerinna som har blitt den nye dama kan ingen kreve. Men å møte det nye barnet til elskerinna som er søsken til de barna man har, er noe men må gjøre. Det er jo søsken til ungen det er snakk om. Så HI, uansett situasjon, har ikke mor til ditt stebarn noe plikt til å møte deg. Men hun bør bli kjent med det nye søskenet til hennes datter og slutte å slenge dritt om dere. Anonymous poster hash: f4ba5...17f Jeg er ingen elskerinne. Møtte han på fest 1,5 år ETTER de hadde flyttet fra hverandre. Selvsagt respekterer jeg at hun ikke vil møte meg. Likevel synes jeg det er rart hun ikke en gang vil hilse kort på meg. Jeg er jo sammen med datteren hennes en del. Anonymous poster hash: 73898...a42
Ylva og Mathilde Skrevet 5. april 2016 #7 Skrevet 5. april 2016 Jeg er ingen elskerinne. Møtte han på fest 1,5 år ETTER de hadde flyttet fra hverandre. Selvsagt respekterer jeg at hun ikke vil møte meg. Likevel synes jeg det er rart hun ikke en gang vil hilse kort på meg. Jeg er jo sammen med datteren hennes en del. Anonymous poster hash: 73898...a42 Vi sa ikke at du var det, spesifiserte bare at det er en situasjon som kan gi amnesti, hvis noe kan det. Vi forsvarer ikke hun du snakker om!
Anonym bruker Skrevet 5. april 2016 #8 Skrevet 5. april 2016 Jeg er ingen elskerinne. Møtte han på fest 1,5 år ETTER de hadde flyttet fra hverandre. Selvsagt respekterer jeg at hun ikke vil møte meg. Likevel synes jeg det er rart hun ikke en gang vil hilse kort på meg. Jeg er jo sammen med datteren hennes en del. Anonymous poster hash: 73898...a42 Hos oss er det motsatt. Fars nye samboer vil ikke treffe meg, ikke at jeg har noen interesse av det, men samtidig tilbringer hun mye tid med min datter. Jeg er usikker på hvor mye stemor snakker om meg til datteren, men jeg stiller ikke høyt i kurs der, for å si det slik.. Her traff far henne når vi fremdeles var gift. Anonymous poster hash: 31915...6b7
Ylva og Mathilde Skrevet 5. april 2016 #9 Skrevet 5. april 2016 Hos oss er det motsatt. Fars nye samboer vil ikke treffe meg, ikke at jeg har noen interesse av det, men samtidig tilbringer hun mye tid med min datter. Jeg er usikker på hvor mye stemor snakker om meg til datteren, men jeg stiller ikke høyt i kurs der, for å si det slik.. Her traff far henne når vi fremdeles var gift. Anonymous poster hash: 31915...6b7 Lurer på hvor disse damene kommer fra? Hva feiler det dem?
Nyttårs barn Skrevet 5. april 2016 #10 Skrevet 5. april 2016 Lurer på hvor disse damene kommer fra? Hva feiler det dem? Det interessante hadde jo vært og høre hva de egentlig har og si. Jeg mistenker vel at en del har sin egen versjon av disse historiene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå